God Jul

.. ja jeg tror nå i alle fall at det blir/er det .. :o)

Gikk litt tregt på slutten – har husket så godt som alle tror jeg .. men har en bitteliten følelse av å ha glemt noe …. DET liker jeg dårlig nå til jul. Men det er ikke noe å gjøre med det nå. Huset er sånn 99 % klart til jul – oppe, men i sokkelen må det en liten rydde-tornado til – før Bestemor ankommer. Med en liten morgenfugl som vil opp klokka fem …. kan det vel la seg ordne å få tatt det lille som er igjen før frokost .. :o)

Så da gjenstår det bare å ønske alle dere bloggevenner en riktig god jul – satser på å få besøkt dere når julefreden har senket seg og man får litt tid til overs. Kos dere alle sammen. Ta vare på hverandre og husk å sende noen kjærlige tanker til alle de som av en eller annen grunn, ikke har det så fint i julen.

Nå skal jeg leke nisse og henge opp julestrømpen på døra til Miniprinsessa. Så må jeg drikke opp melken min og pusse tanna. DA – blir det natta et par – tre timer .. :o)

Vi blogges .. :o)

STOOOR JULEKLEM FRA TORILPIA :o)

Det snør det snør – trodde jeg ….

Men NEI – det sluttet etter 10 snøfnugg denne gangen også … men det er fortsatt ikke forsent .. vi kan fortsatt få skikkelig hvit jul enda. Ser det er mange bloggere som ønsker seg hvit jul. Det er liksom noe spesielt med julen og snø. På en helt annen måte enn ved påsketider. I jula skal snøen være mest til pynt – i påska blir den en “bruksting” :o) OK – da .. ikke for meg .. men for veldig mange andre. Jeg har nok ikke hatt et par ski på bena de siste .. tja .. tjue åra .. eller mer. Innimellom får jeg bittelitt lyst til å forsøke – men så går det veldig fort over igjen :o) Minstejenta har ikke hatt ski enda – men etter å ha sett på Jul i Svingen og skirennet – DA fikk hun veldig lyst på ski og ønsket seg det i julegave. Nå var hun så heldig at hun arvet et par ski fra et “reserve-søskenbarn”. Hun fikk dem når hun kom på besøk til Bestemor idag – gjett om gleden var stor. Men det ble også veldig viktig å ringe meg å si fra om at jeg slapp å kjøpe det til henne i julegave. Hun tenker nå på alt også da .. :o)

Ungene er spredd for alle kanter denne helga – jeg klatrer opp og ned av stoler og flyr rundt med forskjellige kluter og skrubber. Og spiller musikk – HØYT!!! Rart å si det – siden jeg egentlig hater husarbeid – men jeg koser meg skikkelig nå. Pizza med vri ble det til middag – helt i Stubbetufsa’s ånd. Se bloggen hennes for veiledning. Det var skikkelig godt – veldig mektig – til tross for at jeg brukte ekstra lett Creme fraiche. Da har jeg mat resten av helga i alle fall :o) Har plukket frem en flaske rødvin – kanskje hjelper den på arbeidslysten når det lir utpå .. ja ikke hele flaska da, det medfører nemlig at jeg blir syk i morgen og det har jeg ikke tid til :o) Må jobbe så lenge jeg har energi – for plutselig er den borte på ubestemt tid … frustrerende, men sånn er det bare ..  *sukk*

Da er det vel bare å hive seg rundt igjen – hmm .. ingen pekefinger idag .. ??? Er det mulig???  :o) vel ..

Tar med noen ord fra Neale Donald Walsch’s første bok i serien Himmelske samtaler;

“Du er godhet og nåde og barmhjertighet og forståelse. Du er fred og glede og lys. Du er tilgivelse og tålmodighet, styrke og mot, en hjelper i nødens stund, en trøst i sorgen, en helbreder i ødeleggelsens tid, en lærer i øyeblikk av forvirring. Du er den dypeste visdom og den høyeste sannhet; den største fred og den mest storslagne kjærlighet. Du er dette. Og i visse øyeblikk av ditt liv har du kjent deg selv som det. Velg alltid å kjenne deg selv som det.”

Det er så mye fint å finne i de bøkene. Anbefales i høyeste grad. Kos dere – uansett hva dere bedriver tiden med :o) Stor klem til dere alle og enhver – kjente og ukjente :o)

Torilpia

100places og overflod

Først vil jeg takke alle dere som kom med innspill på mitt forrige innlegg. Det er flott at så mange bryr seg og samtidig tar seg tid til å legge igjen en kommentar. Tusen takk til dere!

Så over til noe annet som jeg tidligere har vært inne på her – og som jeg nå nettopp hadde et innlegg om, på den engelske bloggen min.

************

For ikke så lenge siden – skrev en canadisk blogger; Andrea (med bloggen; Beauty and Old Things), om sine følelser om Afrika og alt det hun aldri kom til å få se og oppleve. Jeg refererer – så godt jeg kan - på norsk;

“Det finnes så mange ting som jeg aldri vil få se – og det plager meg mye. Jeg så  filmen "Out of Africa", for et par kvelder siden og det åpnet et hull i sjelen min … Severdighetene, tidsepoken. En dag kommer jeg meg kanskje til Afrika, men jeg vil aldri få sett nok.”

Dette fikk meg til å tenke. På Afrika, dyrene, trusselen som de voksende ørkenområdene utgjør, utryddelsen av truede dyrearter og så videre. Men dette er jo ikke et problem i Afrika alene. Sjeldne dyrearter trues over hele verden. Klimaet blir varmere og det er en overhengende trussel om stigende havnivå. Vi ser flere tilfeller av ekstreme værforhold, smelting av isbreer og hav-is. Ødeleggelser av regnskogene og av viktige koraller i havet.

En dansk blogg jeg nylig fant; Himmel og fjord – nevnte en webside - 100places.com. På denne siden kan du lese om alt dette. Den er en samling av 100 bilder/videoer fra truede steder over hele jordkloden. "100 Places to Remember Before they Disappear". (Hundre steder å erindre før de forsvinner.) Du kan også lese om ting du og jeg kan gjøre for å hjelpe moder jord. Slik at vi er en del av løsningen. Her kan dere se to av bildene fra websiden/samlingen; fra Western Hudson Bay, Canada og Maldivene.

Kanskje er tiden inne for å reise – se så mye som vi kan – eller kanskje nettopp det motsatte – la oss redde jorden først? Det fortoner seg nesten merkelig – at menneskene på jorda – fra de forskjellige land og verdensdeler – ikke skal kunne enes om en miljø-avtale. Slik at vi sikrer oss en verden mulig å leve i for våre barn og deres etterfølgere. Men som i alt annet – det handler om penger. Mye vil ha mer. Og de landene som bare så vidt holder hodet over vannet (og de som ikke klarer det engang) blir tapere - igjen.

De landene som overlever ved hjelp av miljøforurensende industri – bør få tilskudd/hjelp fra andre land – slik at de kan redusere disse utslippene og få til en mer miljøvennlig produksjon. I stedet skal de straffes – med bøter og avgifter slik at tilstanden for de landene blir - om mulig, enda verre. Poenget her er ikke å tjene penger – men å redde jorda. Dessverre er det alt for mange i-land som ikke skjønner dette med å dele ..

Og dette er så viktig!!! For hvert eneste menneske – for alt på jorda.

Nå som vi går inn i en periode med overflod på alle bauger og kanter – kan det være lurt å gå seg selv etter i sømmene. Både ifht det jeg skriver om i dette innlegget og i det forrige. Kan man begrense seg på noen områder – kan man dele med noen andre som er mindre heldig stillet?

Ta bare en så liten sak som pålegg. Jeg overhørte et program på radio i går – hvor en kokk (tror jeg) snakket om hvor liten vits det var i å handle inn store kvanta pålegg – av alle sorter. Det var greit at man ville ha variasjon, men man trengte ikke kjøpe hele juleskinker, digre sylter etc. Da ender man som regel opp med surt pålegg – som går rett i søpla etterpå. Man kan beregne hvor mye hver person spiser til hvert måltid – også fordele det på antall påleggssorter. Alle spiser ikke alt heller. Da får man variasjon og slipper å kaste mat når jula er over.

Jeg må innrømme at jeg ikke er av de flinkeste til å kutte ned på forbruk, det kastes masse mat her i huset også. Men det er med dårlig samvittighet at jeg gjør det. For mange lamper brenner døgnet rundt – ovnene står kanskje på litt for høy temperatur – jeg bruker tørketrommel i korte perioder – har tørkeskap, varmekabler, oppvaskmaskin som går jevnlig, pc’er som står på stand-by, tv som står på store deler av døgnet fordi noen “alltid” skal se tv, lar kaffetrakteren stå påslått til kanna er tom i steden for å fylle kaffen over på en termokanne osv osv ….

Det er sikkert en mengde ting jeg kan gjøre for å hjelpe miljøet – bare ved å se på hvordan jeg forbruker strøm, mat, vann og andre ting hjemme …

***

Det var dagens pekefinger til meg selv og andre :o)

***

Det finnes bloggere der ute – som er mestere “i gjenbruk” – all ære til dem. Har du et forslag til en eller flere slike gode blogger, jeg og andre bør besøke? Kanskje kan man plukke opp et godt tips eller flere? Kanskje klarer vi å feire jul uten noen form for bismak? Kvinner er vel spesielt flinke til dette med å ha dårlig samvittighet – hadde det ikke vært deilig å slippe unna den følelsen innimellom – eller for bestandig?? :o)

Mange tanker flyr igjennom hodet mitt her – men nå er det på tide å ønske dere ei fin førjulstid og be dere om å nyte dagene. Vi er nå tross alt veldig heldig stilt – de fleste av oss i alle fall – i dette kalde landet langt mot nord.

***

Forresten; er det noen som vet hvordan det er med vedfyring i forhold til andre oppvarmingsmetoder – sånn miljømessig altså???

Må uansett hive innpå ei vedskive til i peisen :o)

Stor klem fra Torilpia

Ingenting å bry seg om

“Men kjære Tussi, hva er det som er i veien?”

“Ingenting, Kristoffer Robin. Ikke noe viktig. Jeg går ut fra at du ikke har sett et hus eller noe sånt her omkring?”

“Hva slags hus?”

“Et alminnelig hus.”

“Hvem bor der?” spurte Kristoffer Robin.

“Jeg,” sa Tussi. “I hvert fall trodde jeg det. Men jeg bor visst ikke i det likevel. Vi kan vel ikke ha hus alle.”

(Bilde fra NRK)

Det å være hjemløs og uteligger må være forferdelig. Hvilke skjebner som ligger bak kan man bare gjette seg til. Noen til dels selvforskyldt andre som offer av en rekke uheldige omstendigheter. Men det er i alle fall sikkert – at man bør bli flinkere til å sette pris på det man har. I et land som Norge – burde det vært unødvendig at noen må sove på gata – ikke sant?

Er det noe man kan bidra med som privatperson? Hva kunne nettopp du tenkt deg å gjøre for en eller flere uteligger(e)? Kanskje er det bare en sjanse de trenger? Kanskje er det noen som burde vært til avrusing? Kanskje er det syke mennesker som trenger behandling? Har vi blitt for redde? For utakknemlige? Bryr vi oss for lite?

En avdød onkel av meg – bodde i perioder på gata. Han gjorde det fordi han var alkoholiker. I lange perioder var han rusfri – da fikk han bo hjemme hos sine foreldre. Men så snart han kom på kjøret – forsvant han – ofte til Oslo hvor han kunne være mer anonym. Han fortalte at han lå i bl.a. containere. Det hendte til og med at han hadde frosset fast i containeren når han våknet om morgenen. Jeg klarer ikke å se det for meg. Han hadde jo egentlig et valg. Hvis han hadde klart å holde seg rusfri. Men dessverre var det ikke så lett for ham å gjøre det. Trist – men sånn var det.

    

Har vi ingen muligheter eller evne til å hjelpe disse trengende – så kan vi i alle fall gjøre dette; sende varme og kjærlige tanker – huske på dem i kveldsbønnen vår – og  håpe at de får den hjelp de trenger.

Noe å tenke på i disse travle førjulstider.

“Livet består ikke i store offer og tunge plikter, men i små ting. Jevnlige smil og vennlige ord er det som vinner og tar vare på et hjerte, og gir trøst.”

(Sir Humphrey Davy)

 

 SMIL :O)

Stor klem fra Torilpia

 

Juleønske

Denne er så nydelig – og jeg sier ikke nei takk til den til jul. Jeg har aldri vært en ihuga Carola-fan – men i det siste har jeg fått mer og mer sans for den flotte damen og ikke minst stemmen hennes :o)

I bloggverdenen kommer man rett som det er over blogger som røren en litt ekstra. Her kan dere ta en kikk på en av dem som har rørt meg den siste tiden. Det er en blogg uten kommentar-muligheter og man får liksom ikke gitt uttrykk for hvilke tanker og følelser bloggen hennes gir – derfor har jeg valgt å skrive litt om bloggen her;

NieNie

Stephanie Aurora Clark Nielson returns from a almost fatal plane crash. Happy to be blogging again from Utah and recovering too. Four happy children and one sweet husband make her life as good as it gets.

Stephanie Aurora Clark Nielson fra Utah overlevde en forferdelig flystyrt. Klikk på headeren hennes under her, så kan dere lese bloggen hennes. Den er riktignok skrevet på engelsk – men den er alllikevel lettlest og lettforståelig. Hun skriver om livet sitt med mann og fire barn, hvordan det er å overleve noe som en slik flystyrt, brannskadene og om troen sin som mormoner. Spennende å få et innblikk i andres trosretninger og samtidig bli kjent med noen som  har vært utsatt for noe så traumatisk.

Vel verdt et besøk. Synes jeg :o)

Kos dere denne lørdagen – i morgen tenner vi det tredje lyset og er enda litt nærmere selve julen. Nå skal vi bake ut pepperkakedeig .. Mina er bakermester Harepus og jeg bakergutten .. see yah .. :o)

Stor klem fra Torilpia

Gærne pensjonister .. :o)

Mye av dagen i dag har jeg tilbragt sammen med mine foreldre, ei tante og ei venninne av dem. Først var det litt shopping på city Orkanger, med lunsj på Oti – så ble det en liten runde på Amfi, før vi returnerte til  mine foreldre for kaffe og wienerbrød. Det ble julegave-shopping samt mye tull og tøys denne dagen :o)

Når jeg tenker på det – så er jeg egentlig veldig heldig som har mulighet til å være så mye sammen med foreldrene mine og tanta mi. Sammen med den eldre generasjonen altså. Man vet jo aldri når den muligheten forsvinner – og da vil jeg nok være veldig glad for alle de turene jeg har hatt sammen med dem. Både på shopping, cafè-besøk og fjellturer.

Tanten min skulle ha en anti-rynkekrem – men ble liksom ikke enig med seg selv i om det var noe poeng. Og om slike kremer virker eller ikke. “Rynkene setter da bare sitt særpreg på oss – ikke sant?” Spurte hun forsiktig :o) Og det gjør de jo! Dette fikk meg selvfølgelig til å nevne et gammelt innlegg fra Norsk Ukeblad som jeg kom over.

 

Innlegget er fra en 60 år gammel dame, hvis venninne på samme alder har så fin og slett hud. Det viste seg at denne venninnen brukte Alcos-Anal som “dagkrem” …

 

Alcos-Anal er som mange vet – en hemorroidesalve …

(Googlet)

Innskriver lurte på om dette gikk an. Tina, som er Norsk Ukeblads almenn-medisiner, forteller at denne salven “virker ved å trekke sammen de overfladiske blodårene både i hud og slimhinner”. På grunn av dette var det ikke så mystisk at salven kunne ha god effekt på bl.a. poser under øynene og pløsete hud. OK!!!??? Noen som har erfaring???

Tanta mi – fikk lyst til å prøve dette – gærne dama – men hun grudde seg litt til å spørre etter produktet da .. hihi .. Særlig med tanke på om de kom til å spørre om hun visste hvordan den skulle brukes .. :o) Men inne på apoteket gikk hun seg bort i Omega-jungelen og glemte salven. (Med eller uten vilje … vites ikke :o))

Men mang en god latter fikk vi i dag i alle fall :o)

(Googlet)

Jeg har tidligere vært med på fjelltur sammen med denne gjengen og som skrevet tidligere – så er jeg så glad for å ha mulighet til å gjøre slikt sammen med dem. I løpet av kaffe-drikkingen hos mine forelde – ble vi enige om at i begynnelsen av august – da skal vi alle gå til Galdhøpiggen sammen. Det innebærer at jeg må legge meg i trening – for disse pensjonistene er spreke .. :o)

Her er et bilde fra besøk på Iglefjellet i Rennebu  forrige sommer – samme gjengen som idag – bortsett fra to som nå er i Spania for vinteren. Men vi ser ikke bort fra at de også ønsker å bli med :o) Så nå har jeg i alle fall et mål å jobbe imot når det gjelder helse .. :o)

Fikk ordnet de fleste julegavene idag – deilig å være ferdig med dem. Med små muse-skritt nærmer jeg meg jula .. kanskje rekker jeg å bli ferdig … ??? Jeg bekymrer meg ikke – koser meg masse innimellom – jul blir det uansett :o)

Ha en flott fredagskveld – en kjempefin helg – og kos dere – NYT stemningene!!

Klem fra Torilpia

Julebrev

Da har jeg omsider gjort ferdig julebrevet til mine nære og kjære. Det er bare å krysse fingrene for at det er nok blekk i skriveren til å skrive ut alle sammen.

Julebrev er noe jeg begynte med for noen år siden – da jeg ble inspirert av ei god venninne som bodde i samme gate som meg tidligere. Hun laget alltid så koselige brev og sendte til alle hun kjente – hver jul.

Selv brukte jeg å sende vanlige julekort – men du så kjedelig med kun “God Jul og Godt Nytt År” på alle kortene. Noen få skrev jeg litt mer på – men det ble liksom litt lite plass på et vanlig postkort. Det er jo ikke sikkert at alle bryr seg om å lese hva vi har gjort eller ikke i året som har gått – men de har i alle fall mulighet til det. Kan jo være greit å vite hva “slekta” driver med. Hvem som har giftet seg og/eller fått barn og så videre. Nå skjer det ikke så veldig dramatiske ting her i gården for tida – men med tid og stunder så kan det jo være det blir både gifting og barn på jentene mine også :o) Skriver jeg fortsatt julebrev – så står det å lese der .. :o)

Krumkaker stekte jeg for første gang (uten hjelp av modern) i går. Synes de ble bra jeg. Skjønt røra var nok en smule for tykk og da ble kakene det også. Men neste år …. da … :o)

Litt etter litt – tar “jula” form – også her i huset. Nå er det bare å stryke ut julebrev og krumkaker fra lista og gå til neste punkt. Men først blir det litt kaffe og en sjokoladekjeks.

Ha en koooooselig kveld folkens!! Det skal jeg :o)

Klem fra Torilpia!!

Utopia ..

Hvis alle menneskene virkelig ville det ..

.. kunne vi fått slutt på all kriging ..

.. fjerne all fattigdom ..

.. og ..

.. fikse alle de “dårlige” tingene i vår verden.

Men bare hvis ALLE ville det …

.. sammen har vi all den styrken og makten ..

– en ubeskrivelig gave!

Fra Wikipedia;

“Utopia er i moderne språkbruk en betegnelse for det perfekte samfunn («et Utopia»). Navnet ble først brukt av engelskmannen Thomas More som tittel på hans verk De Optimo Reipublicae Statu deque Nova Insula Utopia fra ca. 1516, vanligvis omtalt som «Utopia». More konstruerte ordet utopia fra gresk «outopia» («ingensteds») og «eutopia» («et godt sted»).”

 

Ha en fantastisk dag – Torilpia!

 

Hvor ble det av mandelen??

Søndag hadde vi besøk i anledning den årlige nissegrøten med mandel – med dertil hørende marsipangris som premie. Stemningen var høy – alle koste seg og gjorde forsøk på å lure de andre med at de hadde funnet mandelen. Det merkelige var at ingen fant den … Hva skjer a?? Jeg hadde vitne til at jeg hadde mandelen oppi grøten og rørte den ned i gryta .. men nei .. ingen mandel ble funnet og grisen stod der sååå fornøyd og trodde den hadde overlevd .. Men hvordan går det an? En mandel kan vel ikke løse seg opp??? Eller bli så myk at den ble forvekslet med en “grøt-klump”?? Nå skal det sies at minstemann i laget er knapt tre år gammel – er det mulig at han kan ha spist den uten å si noe?? Ja – ikke vet jeg – og ikke vet de andre som var her og spiste grøt – hva som har skjedd. Men grisen ja .. han ble delt i fire biter og fordelt på de minste barna :o) Han kom seg ikke helskinnet fra det allikevel .. Kanskje var det den som hadde spist mandelen i et ubevoktet øyeblikk???? Hvem vet? :o)

…………

I dag var jeg på bytur og spiste lunsj med to venninner. Vi ble ekspedert av selveste Mini på Jordbærpikene og hadde en kjempekoselig stund der. Dette er venninner fra tenårene og mimring er en nødvendighet. Med tre jenter som alle liker å snakke – var det utrolig at vi klarte å holde timeplanen .. :o) Veldig god mat og så godt det var med en stoooor caffe latte :o)

Når jeg dro hjem (til landsbygda) – var det eneste jeg hadde kjøpt med meg - et eksemplar av Sorgenfriboka 2009.

Ved nærmere ettertanke; med den under armen kunne det jo enten se ut om om jeg hadde støttet en god sak (som jeg jo hadde gjort) – eller var en av de som trengte støtten .. :o) Jeg synes uansett at det er flott at det finnes en slik mulighet for “de trengende” til å skaffe seg noen ekstra kroner – selge magasiner og bøker.

Men det er ganske rart å være på bytur uten å handle noe som helst .. nesten ..  :o)

Ha en fortsatt fin kveld – flott ny dag og fortsatt superduper uke!!

Klemmer i fleng – Torilpia!!

Nesten voksen ..

Det har kommet “klager” om at jeg skriver så mye om Minstejenta mi – har ikke jeg TRE unger da??? :o) Gjett hvem som følte seg oversett .. :o) Så da tenkte jeg like godt å vie dette innlegget til min eldste datter som nettopp har fylt 17 år. Det er mindre enn ett år til hun blir myndig og får “bestemme selv”.  HJELP!!! Hvor ble det av alle årene??

Pappa’n til Eldstejenta – brakk ryggen nyttårsaften for mange år siden. Men han ble ikke noe dårligere pappa av den grunn. Han har stått på 24/7 og har klart å ta dykkersertfikat og bli Olympisk mester i kjelkehockey (samt en rekke andre medaljer i VM, World Cup etc.). Det er en mann som ikke gir opp! Helt enormt! Og Eldsteprinsessa – som jo var den første Prinsessa mi – har utviklet seg til å bli en flott ung dame! Sammen med pappa har hun fått bli med på reiser i Norge og utlandet, vært med på tv- og radio-intervjuer – samt vært avbildet i avisen flere ganger :o) 

Her er hun sammen en annen Prinsesse på Idrettsgalla :o)

Om hun føler seg helt hjemme sammen disse karakterene?? Joda – hun trives med ablegøyer og var med i den lokale revygruppa når de hadde 80-talls-show. Hun elsker å finne på “rampestreker” – lage merkelige “monsterstemmer” – og lekeslåss :o) Gjett om hun er godt likt av småunger??? :o)

I det siste har hun slitt med en rekke halsbetennelser og har fått kyssesyken. Det tar på energien – men humøret er stort sett på plass.

Er det rart jeg er stolt av denne jenta??? :o)

I dag kommer hun hjem til Løkken og det gleder vi oss til. Som skolejente i Trondheim og med masse venner  som må pleies der – sier det seg selv at mamma på Løkken kommer litt i andre rekke. Men det er vel som det skal være i denne alderen.

Hun og Mellomste-prinsessa – kranglet som hund og katt i mange år – men så brått tok det slutt – og nå er de veeeldig gode venner og det er sjelden det er uenigheter dem imellom. For en mamma er det ubeskrivelig godt å oppleve.

Tre flotte jenter har jeg – tenk så heldig jeg er – tenk å ha tre sunne, friske, herlige solstråler. Riktignok dukker det opp en og annen sky .. men det må man regne med.

Jeg er veldig glad i alle mine barn – og håper jeg er flink nok til å vise dem det!!!

Gla i dokker – pia’n mine :o)

……

(Ble det bra sånn MJ?? :o))

……

Et skikkelig skryte-innlegg med masse takknemlighet iblanda!

Vi går nå inn i den andre advents-helgen – med pepperkakebaking, familieselskap med nissegrøt (med mandel) samt gløgg. Selvfølgelig har vi marsipangris til finneren. Burde vel egentlig hatt trøstepremier til de små som ikke får grisen .. men det får jeg se på.

Da gjenstår det bare å ønske dere alle ei kjempefin helg – kos dere masse – uansett hvor og hva dere skal. Stoooor klem :o)

Torilpia

Noen av bildene er mine – resten datterens!!

Ord blir fattige ..

 De to eldste jentene mine har fulgt med på Regine Stokkes blogg over lengre tid nå. For de som ikke har hørt om henne – så var det ei ung jente fra Kristiansund, med diagnosen MDS/AML (en form for kreft) – som skrev blogg. Hun skrev om hvordan hun hadde det – om det å være så alvorlig syk. Selv har jeg ikke hatt æren av å lese den tidligere. Og akkurat nå vet jeg ikke om jeg klarer det. Regine døde i dag og utrolig mange sørger nå veldig over denne vakre jenta – med ordene i sin makt – som tok Norge med storm i form av blogging.

Hennes lillesøster Elise – har idag skrevet et innlegg om sin søsters bortgang. Tankene mine går til Regine selv, famillien og alle vennene hennes. Det kommer til å bli en veldig trist jul for alle som kjente henne.

Jeg håper Regine har funnet fred nå – det er i alle fall en bitteliten trøst i at hun ikke har det vondt lengre.

Regine har satt et enormt spor etter seg i blogglandia og i Norge.

RIP - Regine!

…….

Dette er ikke meg

Dette er kun et spor

trådt på min korte vei

over den hårde jord.

Nu er jeg intet sted

Nu er jeg intet jeg

Gav jeg deg noget med,

lever jeg med i deg.

Vers av Piet Hein

………

Nå har jeg tent mange lys her hjemme. Tankene mine vil være helt andre steder i kveld.

Ha en god natt alle sammen!

Torilpia

 

Jesus - Kongen

Min fireårige datter var i kirken sammen med resten av ungene i barnehagen idag. Når hun kom hjem – spurte jeg henne om følgende; 

Jeg: Sang dere julesanger i kirka idag?

Fireåringen: Nei, vi sang Jesus-sanger!

Jeg: Ok, så nå vet du hvem Jesus var?

Fireåringen: Ja, han hadde hvit kjole på. Og han er en slags konge oppe i en sky, i himmelen en plass. Men han har ikke krone på da. Sånn som virkelige konger har …

(Hehe .. synes jeg ser Harald sprade rundt med krona på hodet .. :o) .. men i eventyrene gjør jo konger sånt .. :o) )

Dette får meg til å tenke på  noe jeg leste på adressa.no forrige dagen. En amerikansk kvinne hadde funnet et avtrykk på strykejernet sitt for ikke lenge siden. Hun er overbevist om at det er et tegn fra Jesus (Gud) om at alt skal ordne seg og at det er Jesus som er “avbildet”.  Det hører med til historien at kvinnen slet med problemer på jobb og var midt i en skilsmisse. Hun trengte et positivt tegn akkurat da.

Så hva tror du? Ser det ut som Jesus? Tror du at det er et tegn fra Jesus (Gud)? Spiller det egentlig noen rolle om det var det eller ikke? Når det fikk kvinnen til å føle seg bedre og ga henne troen på at alt skulle bli bra – hvem er vi til å bestemme om dette er slik eller sånn? Ingen vil noensinne vite om dette – før man har dødd og gått over – og kanskje ikke da engang. Spesielt ikke hvis det ikke er noe liv etterpå. (Hvis det ikke er noe liv mellom livene. Hvis døden er som en lysbryter – slått av!! Svart! Intet!)

Noen sier at Jesus og Gud eksisterer – andre sier at de ikke gjør det. Men om vi tenker nøye over dette – finnes det egentlig noen som virkelig vet? Det finnes mennesker som sier de har snakket med Gud og noen som sier de har sett Jesus. Men de klarer ikke å bevise det slik at vi virkelig tror dem. Vi kan velge å tro på dem. På hvilket grunnlag? Kun måten de fremstiller seg og budskapet sitt på og deres utstråling, evnen til å formidle det de mener å ha opplevd?

Jeg tror for eksempel på Neale Donald Walsch – virkelig – jo mer jeg leser av ham – jo mer sannsynlig blir det han forteller/skriver om - for meg.

Jeg synes jo avtrykket ligner litt på Jesus – slik han har blitt fremstilt opp gjennom tidene – men som andre har uttrykt – det ligner litt på Mona Lisa også :o) Men så har jo vi mennesker den evnen at vi kan se ansikter i alt mulig – overalt. Som barn hadde jeg mange mareritt på grunn av gardinene jeg hadde på soverommet mitt – det var maaange ansikter i dem .. :o)

Tusen takk for at du tar deg tid til å lese dette – jeg er veldig glad for kommentarene jeg har fått på innleggene  mine på denne bloggen, tusen takk igjen!!

Ønsker dere alle en fantastisk dag, kveld, natt – ta vare på deg :o)

Torilpia

Bildene i dette innlegget er Googlet.

Julebord

I disse julebords-tider – kom jeg over denne lista over tegn på når byturen bør nærme seg slutten. Det kan jo være kjekt å ta en titt på dem før julebordet :o)

20 tegn på at byturen bør nærme seg slutten;

1. Du aner ikke hvor vesken din er …
2. Du tror helt oppriktig at å danse med armene over hodet mens du vrikker på rumpa og roper JOOHOOO, er svært sexy.
3. Du har plutselig bestemt deg for å betro deg til noen.
4. På din siste do-tur var du plutselig forvandlet fra Gudinne til Cowboy-Laila.
5. Du mister 03.00 kebaben i gulvet, plukker den opp og fortsetter og spise.
6. Du begynner å grine og forteller alle hvor glad du er i dem.
7. Det er mindre enn tre timer til du skal være på jobb …
8. Du har funnet en dypere og mer spirituell side ved nerden som sitter ved siden av deg.
9. Mannen du flørter med er din tidligere biologi-lærer.
10. Du føler en overraskende trang til å kaste klærne og stå på bordet og synge med en imaginær mikrofon …
11. Øynene dine nekter å holde seg åpne uten hjelp, så du beslutter å holde dem halvt lukket og føler at det gir deg en eksotisk og sexy look.
12. Det virker som en brillefin idè å bli trillet nedover gaten i en handlevogn.
13. Du kjefter på bartenderen fordi han har gitt deg bare blandevann (mens sannheten er at smaksløkene dine ikke lenger kjenner vodkaen ..)
14. Du tror du har lagt deg i sengen, men hodeputen minner mistenkelig om kjøkkengulvet …
15. Du starter enhver samtale med; Ikke misforstå meg MEN …
16. Du oppdager for sent at toalettlokket er nede.
17. Klemmene dine begynner å minne mistenkelig om angrepstaktikk i wrestling.
18. Du er så trøtt at du setter deg ned på gulvet (uansett hvor du måtte befinne deg) og tar en liten blund.
19. Du slutter å lukke knappen i buksen etter toalettbesøk, dette sparer dyrebar tid som heller kan tilbringes med drinken.
20. Du tar av deg skoene fordi du oppriktig tror det er skoene som får deg til å gå litt rart.

Så skulle du kjenne litt på en eller flere av disse – er det kanskje på tide å gå hjem :o) Men jeg håper at du faktisk har kommet hjem – hvis det er punkt 14 det gjelder. Kos dere på julebord – ute – hjemme, men – vær forsiktig :o)

Da er første lys tent, adventsstjernene er kommet opp og jeg er i full sving med å bytte ut lysestaker og annen pynt. Skjønt – det røde får vente til litt nærmere jul. Unntaket er vel kanskje rommet til fireåringen – der kan det ikke bli jul fort nok .. Hun vasket til og med hele gulvet sitt selv for at det skulle gå kjappere :o)

Riktignok er det ganske mye kaos rundt meg nå – men trøster meg med at det blir verre før det blir bedre. Vasker litt – ser litt tv – rydder litt – blogger – vasker litt mer  - og sånn går no dagan .. :o) Innimellom alt det som følger med en familie og dens hverdag.

Ønsker alle dere i blogglandia ei flott ny uke. Mange små og store ser vel frem til tirsdag og kalenderåpning .. så går det slag i slag .. Kos dere – alle sammen :o)

Stooor klem fra Torilpia!

 

Luksusfellen

Har akkurat sett dagens program av Luksusfellen på TV3. Jada – jeg ser slike programmer og en mengde andre “reality” programmer. Ikke er jeg flau over det heller. Ikke når jeg ser Big Brother eller Paradise Hotell engang .. :o) Fysj – så forferdelig .. :o)

Men – det jeg ville frem til angående Luksusfellen – var at det satte tankene mine i sving igjen. Jeg begynte å tenke litt på mitt eget forbruk. Er nok en trøsteshopper og har dessverre kommet hjem med myyyye rart i årenes løp. Til mine foreldres og kjæresters store frustrasjon. I perioder er jeg ganske flink – men så kan det gli ut igjen. Denne jula betaler jeg for tidligere forbruk og må stramme inn endel i forhold til tidligere julefeiringer. MEN – det føles egentlig litt godt også. Nå kan jeg faktisk ikke kjøpe alt mulig dill og dall. Ikke kan jeg kjøpe ekstragaver fra katta eller julenissen – ikke Løkken-nissen engang .. (tror jeg .. ). Håper ikke ungene leser dette .. :o)

Mine to eldste jenter – får ikke gave-kalender i år. De har fått hver sin 10-kroners sjokoladekalender (som de sikkert tømmer i løpet av de første dagene – men det får bli deres problem .. ) – så legger jeg heller noe av de pengene jeg vanligvis bruker på tull og tøys-gaver (som ikke blir brukt) - i selve julegaven. Man bruker fort 200-500 kroner pr barn i julekalendergaver og med tre unger … vel det sier seg selv her hos meg i år. Minstejenta spiser ikke melkesjokolade og jeg ble derfor nødt til å lage kalender til henne – med mokkabønner inni. 1-2 mokkabønner i hver lille “pakke” på juletreet laget av kartong. Billig og midt i blinken for henne. Den ble hengt opp i dag og jeg så hun skottet bort på den da hun skulle legge seg – og gliste .. :o) Hun gleder seg!

I tillegg har vi i år  noe nytt .. nemlig en rad med klyper nummerert fra 1 til 24. I hver av disse skal jeg henge små lapper med “beskjeder” eller ord for dagen. Dette skal jo forstås av alle inkludert fire-åringen – så det blir enkle lapper. Første lapp inneholder bare “beskjed” om at det er første dag i desember og at nå kan de åpne første luke/gave på kalenderne sine. Så henger jeg opp lapp om minstejentas 4 1/2 års dag – som det har vært mye snakk om i det siste .. :o) Nissefest, Luciafeiring, bakedag osv osv. Eller kanskje det står; SMIL til hverandre! :o) Uansett – en annerledes kalender for oss alle. Så da er det bare å skrive lapper – og oppdatere underveis.

Men tilbake til Luksusfellen – igjen. Når jeg startet å blogge første gang – meldte jeg meg inn i et bloggfellesskap basert på interiør. Dette fordi jeg fikk så få besøkende på min “hjerteblogg” – puslespillbloggen min – og opprettet en shoppingblogg. Jeg leste blogger om oppussing, spraylakkering, hvitmaling av “furuhelvetet “ (som noen kalte det), shopping, ommøblering og mye annet. Jeg gikk i gang med det ene prosjektet etter det andre – inspirert av alle de flotte bloggene. For det er sikkert. Det finnes mange flotte interiørblogger i bloggverdenen. Innkjøp av spraylakk og hvitmaling tok helt av. I tillegg var det så mye fint som ble shoppet rundt om – som jeg bare MÅTTE ha. Hadde aldri hørt om Lene Bjerre og Green Gate før jeg begynte å blogge. Serviettringer med krystaller, eggeglass i sølv/tinn/krom (ett eller annet med sølvfarge i alle fall), lysestaker, lysbrett, dill og dall i alle slags fasonger og varianter. Kjøp – kjøp – kjøp!!! Noe måtte jeg jo blogge om – innimellom alle hvitmalingsprosjektene og spraylakkeringa. Tror lakken gikk meg til hodet :o) Det ble svært dyrt å blogge. Spesielt når man hev seg med på pay-it-forward og arrangerte konkurranser eller feiret antall besøkende eller innlegg. Det er jo så morsomt å gi gaver – men i lengden ble det så dyrt.

Når jeg så sluttet å blogge – fikk jeg plutselig så mye tid – og betydelig bedre råd .. nå var det ikke lenger slik at jeg MåTTE ha alt mulig. Jeg har fortsatt en del som burde vært malt hvitt eller lakkert sølv .. men det får bli når det blir. Men kjøpepresset ble borte. Er det virkelig slik at blogging skaper kjøpepress? Annet press? Eller er det våre egne komplekser som gjør at vi også vil vise frem noe nytt og fint. Jeg tror nok jeg var et offer for mitt såkalte mindreverdskompleks – men å lese blogger var langt fra noen medisin for lommeboka mi. Det er vel bare å krype til korset og innse at det faktisk finnes folk som har det så reint og stæsja hjemme (alltid), som reiser på turer land og strand rundt, som har flotte hus som koster flesk, som har jobber og karrierer som mange bare kan drømme om – og som har penger til å kjøpe alt det nye, dyre og flotte. Men ikke alle. Noen føler nok samme presset som jeg gjorde. Andre tar det kanskje som en selvfølge. Sånn er det bare.

Nå er jeg glad jeg har funnet min nisje i blogginga. Jeg skriver – om alt mulig – og jeg skriver laaange innlegg. Henger du med fortsatt – er jeg fornøyd. Det er nok av de som ikke klarer å lese et innlegg hvis det har flere enn fire setninger .. hehe .. Så jeg er mer interressert i nettopp DEG. Du som tar deg tid til å lese, tenke og reflektere. Som innimellom også tar deg tid til å kommentere og komme med egne synspunkter. Det setter jeg veldig stor pris på. Så lenge noen leser – så skriver jeg .. :o)

Da er det vel natta her i huset også .. det ligger en fireåring i senga mi og holder den varm :o) Katta har kommet inn og har kroet seg sammen i sofakroken. Det er stille i huset og på tide å finne senga for mor også :o)

Ønsker dere en god natt – eller en kjempefin dag (hvis du leser dette på dagtid)!!

Klem fra Torilpia! :o)

Om å gi av seg selv ..

.. en kommentar til mitt forrige innlegg fikk meg til å tenke litt mer på dette med å gi av seg selv. For mange av oss gir av oss selv – hele tiden – selv om vi kanskje ikke alltid er klar over at vi gjør det. Men vi har barn, kjæreste/ektefelle, foreldre, annen familie og ikke  minst noen venner som vi hele tiden gir til. Vi har kollegaer, andre mennesker vi møter i jobbsammenheng (klienter, pasienter, kunder etc), naboer, barnehage/skole/fritidsarrangementer (ansatte,andre foreldre, andre barn/ungdommer), lege, tannlege, helsestasjon og kjæledyr/husdyr – som også krever sin del. Til og med blogging krever litt i perioder. Noe/noen krever mer og/eller oftere enn annet/andre.

Men vi får en god del tilbake også – det MÅ være en viss balanse. Vi kan i kortere tid klare av en ubalanse – men etter en stund blir det ubehagelig. Så blir det irriterende – for så kanskje å utvikle seg så til enda verre tilstander. Slik kan det utvikle seg hvis man gir for mye av seg selv – uten å få tilsvarende tilbake. Man kan godta at personer i kortere eller lengre tid er for redusert til å gi så mye av seg selv, men man vet kanskje innerst inne om personen er “verdt” å vente på. Går det for lang tid – og man kjenner at dette orker jeg ikke – så må man gjøre noe med det. Det er ikke verdt å gå på akkord med seg selv eller sine følelser for. Tar man ikke vare på seg selv – kan man heller ikke gi av seg selv til andre. Det er ikke NOE å gi. Man kan prøve å finne ut om det er tilsvarende for personen som ikke gir noe tilbake – da vil han/hun sikkert gjøre noe med det – i alle fall beklage det.  Skjønner derimot ikke denne personen hva du snakker om – er det kanskje like lurt å bryte kontakten. Vi trenger ikke mennesker rundt oss som “suger” energien fra oss.

Noen mennesker må man til en viss grad forholde seg til uansett – som f.eks. barna våre eller foreldrene våre. Men også der kan det være nødvendig å bryte i verste fall. Om ikke annet for en periode for å rekke å bygge seg opp selv.

Så – selv om det er viktig å gi av seg selv – er det også viktig å få fra andre. Til tross for at noen tror de er utømmelige kilder – bør de være oppmerksomme på at til og med de kan gå tomme. Vi – kvinner spesielt – har så vanskelig for å sette grenser rundt oss selv – vi strekker oss såååå langt for at andre skal bli fornøyde med oss – vi lider av “snill-pike” syndromet – og glemmer at det er kun oss selv som kan si NEI hvis det er noe vi ikke vil.

Kanskje er det på sin plass å huske dette – som stod på en av trøyene i et innlegg lenger ned i bloggen min;

Love the people who treat you right & forget the ones who don’t!

Vær glad i de menneskene som behandler deg bra/riktig og glem de som ikke gjør det!

Ikke la andre påvirke deg slik at du velger  å bli sliten og irritert. For til syvende og sist er det DITT valg om du vil la deg påvirke av dette. Blir det for vanskelig – unngå situasjonene som utløser dette. Kan du ikke unngå det – prøv å løse flokene. Klarer du ikke løse dem – på ett eller annet vis – må du lære deg å leve med dem. Men sørg for å få påfyll fra annet hold da – og – ta  2 paracet før du går vanskelighetene i møte :o)

 

Så kanskje er ikke smilene vi får som takk, nok bestandig – kanskje ønsker vi også noe tilbake. Her snakker jeg ikke om materielle gaver – men det vi gir av oss selv :o)

Nei – nå får jeg sende ballen over til dere …. synspunkter folkens????

Gi litt tilbake :o)

Ha en super-opti-kjempefanta- fenomenalistisk tirsdagskveld!

….. Er det noe spennende på tv i kveld da???? …..

Torilpia

Å gi ..

“Når dere gir av deres eiendeler – gir dere lite. Det er først når dere gir av dere selv – at dere virkelig gir. For hva er eiendelene deres – annet enn ting dere oppbevarer og passer på –av frykt for at dere skal trenge dem i morgen. Alt dere eier skal en dag bli gitt bort.”

Fritt etter Kahlil Gibran’s “Profeten”.

Kloke ord! Det er viktigere å gi av seg selv – enn å gi materielle gaver. Men det er også viktig å huske på at det vi eier av materielle goder – ikke kan bli med oss i graven. Den beste belønningen man får når man gir noe – er gleden fra den som mottar gaven. Om den så er materiell eller ikke materiell. Og den gleden – den er deres gave i retur til oss.

Noe å tenke på i tiden frem mot jul.

Jeg er tante og fadder til en kjekk sju-åring. Han har lenge ønsket seg en Nintendo DS. Vurderte lenge om jeg skulle skjære igjennom og kjøpe det til ham – men syntes det ble litt drøyt å gi han en så dyr gave – til tross for at han ønsket seg det veldig. Men – så har det seg slik – at en av jentene her i huset mistet sin i gulvet, den gikk i stykker og hun kjøpte seg ny for sparepengene sine. Jeg begynte nå å studere denne saken litt og min hjelpende hånd tror at det er mulig å reparere den med litt lim og greier. Får vi dette i boks – trenger jeg kun å kjøpe et “gutte-spill” også har jeg julegaven klar :o) Gutten får det han ønsker seg og lommeboka mi slipper å bli sur på meg :o) Viser det seg at han liker DS like godt som han tror – kan det være han sparer til ny når denne gir seg. Regner med at levetiden er forkortet noe pga fallet tidligere.

***

Dette igjen – får meg til å tenke på en liten gutt jeg kjente en gang i tiden (noen har kanskje fått med seg denne historien tidligere). Han er født inn i en familie med sin del av samfunnets problemer – og hadde ikke så store forventninger til jul og julegaver. Han kunne vel ha vært tre år den jula jeg vil fortelle om her. Han ble spurt om hva han ønsket seg til jul (han bodde hos bestemoren sin da) og svaret han ga får meg til å skjemmes – på mine og andres vegne.

“Jeg ønsker meg en sånn liten appelsin.”

Han fikk ønsket sitt oppfylt og var kjempeglad for det. Men i tillegg fikk han av ei tante – en stor trå-traktor. Han trodde den kom til å forsvinne igjen – og måtte ha den med seg oppi senga om natta .. :o)

Snille – gode gutten :o)

6 md gammel – syntes Miniprinsessa dette var en snedig sak .. :o)

Dere får ha ei flott ny uke – klemmer :o)

Det var en gang ..

.. ei søt lita mini-prinsesse .. :o)

 Og søt – det er hun fortsatt!

Bildet er gjort gammelt på denne siden – for lenge siden .. men har ikke kommet på å bruke det til noe. Vurderer å skrive ut og bruke det når jeg dekorerer kort/gavelapper, fyrstikkesker og lignende til jul. Tror det kan bli bra :o)

Luftet forresten muligheten for å male hvitt på kjøkkenet, da miniprinsessa mente vi måtte male om på stua også (den er malt i caffe latte). Jeg lurte på hva som var galt med fargen på stua. Svaret; Den er ikke “stødig”!

Vi må male stua i en mer “stødig” hvitfarge i følge henne.

Da gjenstår det bare å finne ut hva “stødig” innebærer .. :o)

God helg til alle sammen!!!

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/7d2cbb29840bdab4dbf963f7f82d071008b40a8a

Lytt – Tenk – Lev

Ett av de beste minnene jeg har fra mitt opphold på AFEM kurs i høst – må være å virkelig høre denne sangen for første gang.

Mest sannsynlig har jeg hørt den før – men uten å lytte skikkelig til den!

Melodien er rørende og teksten får en til å begynne å TENKE.

Jeg holder fortsatt på med “Himmelske samtaler 1” av Neale Donald Walsch – jeg klarer ikke å skumme igjennom den – det er så mye jeg føler jeg MÅ ha med meg og MÅ forstå. Denne boken må leses skikkelig.

“Har du noen gang sett noe mer perfekt enn en snøkrystall? Det innviklede mønsteret,
symmetrien, konformiteten og originaliteten – det hele er et mysterium. Du undrer deg over mirakelet i denne slående demonstrasjonen fra naturens side. Men hvis jeg kan gjøre dette med en enkelt snøkrystall, hva tror du jeg kan gjøre – har gjort – med universet?”

“Det finnes ikke tilfeldigheter i universet – bare en storslagen utforming; en praktfull “snøkrystall”.

“Følelser er energi i bevegelse. Når du flytter energi, skaper du effekt. Hvis du flytter nok energi, skaper du materie. Materie er sammensatt energi. Pisket rundt. Skyflet sammen. Hvis du manipulerer energi lenge nok på en bestemt måte, får du materie.”

“Tanker er ren energi. Enhver tanke du har, noen gang har hatt, og noensinne kommer til å få, er kreativ. Tankenes energi dør aldri. Aldri. Den forlater din skapning og setter kursen for universet, alltid utover og videre. En tanke er evig.”

Jeg har ikke kommet lengre enn en fjerdedel inn i boka – men det er så mye jeg føler jeg vil fortelle om den allerede. Så mye som føles så “riktig”.

Med Gabriellas sang om å leve mitt liv – slik at jeg føler at jeg har LEVD MITT liv – i tankene. Med “Guds” ord om at man selv skaper sitt liv ved tanker og følelser – blir det viktig å tenke uten å frykte – men av – og – i - kjærlighet.

Glem frykt – irritasjon – intoleranse – hat – frustrasjon og dumme telefonselgere :o)

Jeg tenker heller på den kose lille fireåringen som kom krypende inntil meg i dag tidlig. Det søte smilet til trettenåringen da hun tullet med meg og eldstejentas glade stemme og latter da hun “for avsted” med venninnene sine.

En pappa som tydelig ble glad for å møte barnebarnet sitt i dag tidlig. En mamma som plutselig fant ut at hun skulle kjøpe et sølvreinsdyr til meg som jeg kikket litt lenge på i butikken i går.

En stemme i telefonen som sa; Hei kjære :o)

Man kan ikke klage da vel :o)

Ha en superfin lille – lørdag!!

KLEMMER!!