Om å gi av seg selv ..

.. en kommentar til mitt forrige innlegg fikk meg til å tenke litt mer på dette med å gi av seg selv. For mange av oss gir av oss selv – hele tiden – selv om vi kanskje ikke alltid er klar over at vi gjør det. Men vi har barn, kjæreste/ektefelle, foreldre, annen familie og ikke  minst noen venner som vi hele tiden gir til. Vi har kollegaer, andre mennesker vi møter i jobbsammenheng (klienter, pasienter, kunder etc), naboer, barnehage/skole/fritidsarrangementer (ansatte,andre foreldre, andre barn/ungdommer), lege, tannlege, helsestasjon og kjæledyr/husdyr – som også krever sin del. Til og med blogging krever litt i perioder. Noe/noen krever mer og/eller oftere enn annet/andre.

Men vi får en god del tilbake også – det MÅ være en viss balanse. Vi kan i kortere tid klare av en ubalanse – men etter en stund blir det ubehagelig. Så blir det irriterende – for så kanskje å utvikle seg så til enda verre tilstander. Slik kan det utvikle seg hvis man gir for mye av seg selv – uten å få tilsvarende tilbake. Man kan godta at personer i kortere eller lengre tid er for redusert til å gi så mye av seg selv, men man vet kanskje innerst inne om personen er “verdt” å vente på. Går det for lang tid – og man kjenner at dette orker jeg ikke – så må man gjøre noe med det. Det er ikke verdt å gå på akkord med seg selv eller sine følelser for. Tar man ikke vare på seg selv – kan man heller ikke gi av seg selv til andre. Det er ikke NOE å gi. Man kan prøve å finne ut om det er tilsvarende for personen som ikke gir noe tilbake – da vil han/hun sikkert gjøre noe med det – i alle fall beklage det.  Skjønner derimot ikke denne personen hva du snakker om – er det kanskje like lurt å bryte kontakten. Vi trenger ikke mennesker rundt oss som “suger” energien fra oss.

Noen mennesker må man til en viss grad forholde seg til uansett – som f.eks. barna våre eller foreldrene våre. Men også der kan det være nødvendig å bryte i verste fall. Om ikke annet for en periode for å rekke å bygge seg opp selv.

Så – selv om det er viktig å gi av seg selv – er det også viktig å få fra andre. Til tross for at noen tror de er utømmelige kilder – bør de være oppmerksomme på at til og med de kan gå tomme. Vi – kvinner spesielt – har så vanskelig for å sette grenser rundt oss selv – vi strekker oss såååå langt for at andre skal bli fornøyde med oss – vi lider av “snill-pike” syndromet – og glemmer at det er kun oss selv som kan si NEI hvis det er noe vi ikke vil.

Kanskje er det på sin plass å huske dette – som stod på en av trøyene i et innlegg lenger ned i bloggen min;

Love the people who treat you right & forget the ones who don’t!

Vær glad i de menneskene som behandler deg bra/riktig og glem de som ikke gjør det!

Ikke la andre påvirke deg slik at du velger  å bli sliten og irritert. For til syvende og sist er det DITT valg om du vil la deg påvirke av dette. Blir det for vanskelig – unngå situasjonene som utløser dette. Kan du ikke unngå det – prøv å løse flokene. Klarer du ikke løse dem – på ett eller annet vis – må du lære deg å leve med dem. Men sørg for å få påfyll fra annet hold da – og – ta  2 paracet før du går vanskelighetene i møte :o)

 

Så kanskje er ikke smilene vi får som takk, nok bestandig – kanskje ønsker vi også noe tilbake. Her snakker jeg ikke om materielle gaver – men det vi gir av oss selv :o)

Nei – nå får jeg sende ballen over til dere …. synspunkter folkens????

Gi litt tilbake :o)

Ha en super-opti-kjempefanta- fenomenalistisk tirsdagskveld!

….. Er det noe spennende på tv i kveld da???? …..

Torilpia