Innlegg
“Men kjære Tussi, hva er det som er i veien?”
“Ingenting, Kristoffer Robin. Ikke noe viktig. Jeg går ut fra at du ikke har sett et hus eller noe sånt her omkring?”
“Hva slags hus?”
“Et alminnelig hus.”
“Hvem bor der?” spurte Kristoffer Robin.
“Jeg,” sa Tussi. “I hvert fall trodde jeg det. Men jeg bor visst ikke i det likevel. Vi kan vel ikke ha hus alle.”
(Bilde fra NRK)
Det å være hjemløs og uteligger må være forferdelig. Hvilke skjebner som ligger bak kan man bare gjette seg til. Noen til dels selvforskyldt andre som offer av en rekke uheldige omstendigheter. Men det er i alle fall sikkert – at man bør bli flinkere til å sette pris på det man har. I et land som Norge – burde det vært unødvendig at noen må sove på gata – ikke sant?
Er det noe man kan bidra med som privatperson? Hva kunne nettopp du tenkt deg å gjøre for en eller flere uteligger(e)? Kanskje er det bare en sjanse de trenger? Kanskje er det noen som burde vært til avrusing? Kanskje er det syke mennesker som trenger behandling? Har vi blitt for redde? For utakknemlige? Bryr vi oss for lite?
En avdød onkel av meg – bodde i perioder på gata. Han gjorde det fordi han var alkoholiker. I lange perioder var han rusfri – da fikk han bo hjemme hos sine foreldre. Men så snart han kom på kjøret – forsvant han – ofte til Oslo hvor han kunne være mer anonym. Han fortalte at han lå i bl.a. containere. Det hendte til og med at han hadde frosset fast i containeren når han våknet om morgenen. Jeg klarer ikke å se det for meg. Han hadde jo egentlig et valg. Hvis han hadde klart å holde seg rusfri. Men dessverre var det ikke så lett for ham å gjøre det. Trist – men sånn var det.
Har vi ingen muligheter eller evne til å hjelpe disse trengende – så kan vi i alle fall gjøre dette; sende varme og kjærlige tanker – huske på dem i kveldsbønnen vår – og håpe at de får den hjelp de trenger.
Noe å tenke på i disse travle førjulstider.
“Livet består ikke i store offer og tunge plikter, men i små ting. Jevnlige smil og vennlige ord er det som vinner og tar vare på et hjerte, og gir trøst.”
(Sir Humphrey Davy)
SMIL :O)
Stor klem fra Torilpia
15 kommentarer:
Å, ja, vi er nok for lite takknemlige. Men mange av oss har ett eller flere medlemmer av familien som ikke har det bra, så vi vet om det, ganske handfast...
Det verste er at vi tenker på det som det verste i vårt liv - ikke det verste i denne personens liv!
Jeg kan ikke helt forstå at vi har uteliggere i dette rike landet vårt. Men, det har vi jo. Jeg har ingen jeg kjenner, og jeg vet ikke om jeg hadde gjort noe om jeg så hadde. Jeg tror alle til syvende og sist har et valg her i landet. Det spørs hva de velger å bruke pengene de får til.Alle får jo penger hver måned. Men det er lett å si når man har det bra selv. Jeg føler på en måte at også jeg har hatt et valg en gang. Å gå den tunge veien til det gode liv, eller den lette veien å gå til grunne. Det er jo bare å sette seg ned med sprit eller det som verre er, så går man raskt til grunne. Den tunge veien krever mye mer, men ender med lykke. Jeg er glad jeg kjempet meg frem til lykken.
Noe annet er det med de stakkarene ute i verden som ikke har noe valg. Derfor gir jeg litt av min uføretrygd på størrelse med minstepensjon hver måned til en liten gutt i Kenya. Forteller litt om ham på bloggen min i kveld.
Tusen takk for hilsenen hos meg i dag.
Ha en super dag i morgen.
Klem:O)
Det finnes noe bakom enhver gardin - tror nok alle familier har en misbruker av et eller annet slag. Det som vi har lett for å glemme er at alkoholmisbruk er en sykdom, det er ikke lett for personen å stå imot når kroppen har abstinenser og vil ha sitt. Vi kan ikke redde alle mennesker fra det helvete som de gjennomgår, men vi kan behandle dem med respekt. Det er ikke alltid vi vet årsaken til at et menneske utvikler misbruk av en eller annnen sort. Vi må vokte oss for å dømme og heller prøve å vise medmenneskelighet.
Ha en fin dag - klem fra Jannicke
Er enig med Jannicke . Me vet ikkje årsaken til korfor noen ender på gata.
Så me skal ikkje dømme dem.
Fikk lyst til å fortelle deg om en gang eg fikk høre livshistorien til en uteligger i Stavanger. Det er 20 år siden men eg glømmer det aldri. Eg skulle vert på jobb men hadde så vondt i ryggen at eg ikkje orka å sitte , gikk ein tur i byen fordi eg hadde noe eg måtte ordne. men måtte vente ein time på det. Da halveis la eg meg ned i parken (kunne ikkje sitte på benkene pga ryggen).
En uteligger setter seg på sia av meg og begynner å fortelle .. Eg klarte ikkje gå min vei om eg ville. Det ente opp med at han gav meg 50 kr. sa at dei skulle eg kjøpe meg ein rosebukett for. Han var så glad for at eg ville høre på han, satt der å grein mens han fortalte om sitt liv. Ein gang hadde han hatt ein kjæreste med langt lyst hår som meg sa han, men han hadde rota det til å ødelagt alt. Han skulle gid ho roser men nå ville han gi dei til meg i stedet for fordi eg tok meg tid til å høre på han. Eg kom meg tilslutt opp fikk sakt farvel og 50 lappen fikk han tilbake.
Eg fikk kjeft på jobben, for noen hadde sett meg i byen, og at eg hadde vondt i ryggen det trodde dei ikkje på, men det er ein anna historie.(Hadde ein vondt før skulle ein jo halde seg i ro , ingen snakka om trening da.).
Adventsklem fra Mira.
Stubbetufsa: Enn å være å selvsentrert som du forteller om her .. men det er jo sant - ofte skjemmes man over at nære eller kjære er misbrukere eller uteliggere - også blir de det verste i VÅRT liv ... huff .. til og med det skal vi ta fra dem!
Bossa: Jeg vet ikke om jeg forstår deg riktig her - men du mener vel ikke at vi har hatt det tyngre enn de som går til grunne pga alkohol og slikt?? At det er en utfording å få seg et trygt og godt liv - det er jeg enig i - men jeg tror ikke noen bare setter seg ned å begynner å drikke fordi de vil ta en "enkel" vei ut .. Har jeg misforstått noe du skrev så korriger meg er du snill :o)
Jannicke: Fornuftige ord - de fleste av oss har en relasjon til noen som er eller har vært misbruker. Det er vanskelig å se på at de man er glad i ødelegges. Uten at vi kan gjøre stort med det. Men du nevner noe viktig her - og det er respekt, medmenneskelighet samt ikke å dømme før man vet hvordan det er å gå i deres sko.
Mira: En veldig fin opplevelse - det er ikke mer som skal til. Lån dem oppmerksomhet og ørene dine ei lita stund - slik at de får føle at de betyr noe. Selv fikk jeg en veldig god klem av en jeg møtte i byen her. Han ba i utganspunktet om penger til "rette-pils" og han fikk noen kroner fordi han var ærlig. Vi kom i snakk og det viste seg at han var tidligere Libanon-soldat og hadde opplevd at en nær venn ble sprengt i filler. Når han kom tilbake til Norge fikk han ingen oppfølging og minnene ble for sterke å takle alene. Han begynte å feste sammen med kompiser - men mistet etter hvert kontrollen. Veldig trist og tragisk. Men den klemmen jeg fikk glemmer jeg ikke.
Godt at du får meg litt ned på jorda i dag Toril!!! for selv synes jeg jo dette har vært en dritt dag :-( travel dag på jobb, en sønn som maser via sms, og sikkert ikke følger med en dritt på Løkken. Rett til frisør, ei lite troll av en fisør som jabber hull i hodet på meg ( om det huset på Bjørnli hun ikke fikk kjøpt!!!, sammen med den elektikersønnen du vet...) og fant ikke en eneste julegave, ikke polkagriser, sliten sent hjem, og mannfolka har rota, lunta kort, og du skjønner, puster dypt jeg da og setter meg her, NÅ kom jeg ned igjen, du satt ting litt i prespektiv, takk kjære du :-)
Det er så mange årsaker til at folk havner på gata. En gang i livet har de nok hatt muligheten til å velge, og så tar de det gale valget. Og når det først er tatt kan det være en kronglete vei tilbake.
Mannen min jobber i rus-omsorgen, og vet hvor tøft det kan være for rusmisbrukere. Og at det er mange grunner til at de lever som de gjør. De må jobbe både med seg selv og de rundt seg, for å komme tilbake til et rusfritt liv.
jeg priser meg lykkelig hver dag, for at jeg har det så godt som jeg har det...(ja nesten hver dag ihvertfall;))
det er faktisk ikke noen selvfølge...og vi kan ikke dømme andre...for det er alltid en grunn...og noen har jo mer flaks eller uflaks enn andre...man velger ikke bare hva slags liv man vil leve...det vil alltid skje ting i livet som man ikke har kontroll over...
men smile og være høflig med sine medmennesker...det kan alle klare...jeg og daniel opplevde det i byen nå i kveld...vi holdt døren oppe for en eldre dame med mange handleposer...hun takket og gikk videre og litt lenger ned i gata snudde hun seg og smilte som en sol og ønsket oss en riktig god jul:) da blir man varm om hjertet og litt ekstra glad:)
du har så gode og tankevekkende innlegg toril...liker det godt!
håper dere koser dere masse...klemmer fra tara
Du har helt rett - vi kan tenke på dem, og sette pris på det vi har. Det har de iallefall fortjent. Godt å få ting i perspektiv innimellom!!
Ha en fin kveld!
Tankevekkende innlegg! Det er mange grunner til at mennesker ender opp på gaten. Faktisk er det slik at mange ikke velger feil engang når de sklir utpå, ofte er sykdom en grunn, og de har ingen mulighet til å klare seg alene uten støtte i systemet... Jeg har møtt noen av de som har fått diagnosen sin altfor sent, og ikke klarer å komme seg ut av rushelvete. Det var sterkt.
Tusen tusen takk for varm tilbakemelding på mitt innlegg vedr bipolar lidelse. Jeg kunne gjerne tenke meg å sende deg en mail som svar på kommentaren din, men finner ingen mailadresse...øynene er det første man blir blind på sies det.. :) så det er mulig jeg ikke har sett godt nok etter! Men hvis du vil kan du sende meg en mail på
jun-la@online.no
Stor klem fra June
Nostalgi & Skriverier
Så du hadde en god kommentar til Junes innlegg om bipolar lidelse. Jeg har det nok som deg, nedturer uten kreative og gode oppturer. Det er så innmari knallhardt noen ganger at man nesten er helt tom.
Kanskje du også vil sende en mail, ikke alt passer å utbrodere i innlegg her:) Fant heller ingen mailadresse til deg..
Ja, vi har blitt skikkelig egoister her i Norge, dette "rike" landet. Tror ikke vi er rike på følelser for de som står lavere på "stigen". Selv er jeg uføretrygdet, og bare det er visst fryktelig, da er man ikke mye å samle på i manges øyne! Flott at andre ting enn materielle ting tas opp, all ære til deg for det!
Klem fra Mariann og hundene:)
Så kjekt at du vil følge bloggen min. Jeg vil gjerne følge bloggen din også og setter meg opp som følger. Mange fine innlegg du har.
:-)
Skrev et langt innlegg til for å forklare hva jeg mente, men det har visst ikke kommet med. Orker ikke skrive det en gang til. Vil bare si at jeg respekterer alle mennesker,og tror ikke at "vi" har det verre enn uteliggerne. For all del.Det må være forferdelig å leve slik, og enda verre å komme seg ut av. Mente bare at vi kanskje velger forskjellige løsninger på problemer til å begynne med. De har vel ikke alltid vært uteliggere. Jeg synes vi burde hatt et krypinn til alle her i landet. Det hadde vel ikke kostet allverden å gi alle et sted å bo....
Ha en god førjulstid. Klem :O)
Viktig å bli minnet på i en tid hvor vi bruker penger på ting ingen trenger, forde de faktisk har alt.
Klem
Legg inn en kommentar