Skumle greier

Her jeg bor – er det ganske så mørkt om kveldene for tida. Her er ikke gatelys og lite belysning fra husene langs gata. Dette gjør at jeg er lite lysten på å gå ut etter at det har blitt mørkt. En smule pysete kanskje .. *kremt*

Nå har det seg sånn at min mørkredsel knytter seg til et firbeint dyr kalt ELG. Jeg får til stadighet høre at elgen – den er ikke ute og går etter at det har blitt mørkt den .. Men allikevel har jeg kviet meg for å gå ut i mørket. Foto; Håkon Røvang, Nittedal

Så – på torsdag i to-tida på dagen .. kommer det besøk til gards. Opp innkjøringa til huset kommer en ung-elg spankulerende rolig. Den stopper opp og stiller seg i gården – helt perfekt til fotografering. Jeg sitter i sofaen ved vinduet – griper etter kameraet mitt som ligger på salongbordet (har nettopp lagt inn noen bilder på pc’n og ikke ryddet det vekk igjen) – stiller inn kameraet og “skyter”. Hva sker?? INGENTING!!! Tror du ikke at batteriet er tomt – plutselig!! HYYYL!! Hvor ofte skjer det egentlig at en elg kommer og stiller seg opp sånn – inne i gården min???? Jeg løper etter mobilen og slår over på kamera på den. Da begynner selvfølgelig elgen å gå – forsvinner opp på siden av huset i retning skogen. Jeg løper inn på rommet til minstejenta som har vindu mot skogen. DER går elgen sakte oppover. Jeg trykker på mobilen for å ta bilde – bare for å ha et bevis for at den var så nære huset liksom. Hva skjer?? Joda – kameraet låser seg omsider på et bilde av bakparten til elgen – men selve bildet tas etterpå (av en eller annen merkelig grunn fungerer mobilkameraet slik … ) – hva fikk jeg bilde av?? En mørkegrå bakgrunn bak trærne som slettes ikke kan identifiseres som noen elg .. *KNURR*

Jeg ble så suuuuur … på meg selv og det teite mobilkameraet!!!

Går tilbake på stua og begynner jakten på laderen til kameraet – som selvfølgelig ikke befinner seg der den skal. Røsker det ene etter det andre ut av skuffen i frustrasjon og kjenner jeg begynner å bli skikkelig sint. Jeg passer på å si til minstejenta som sitter og maler ved spisebordet, at jeg ikke er sint på henne men på meg selv. Da kommer det forsiktig fra henne; Hvorfor tok du ikke det lille grå kameraet da? Bak henne ligger det gamle Canon Ixus kameraet mitt (det hadde jeg helt glemt) .. typisk!! Og det som er enda mer typisk er at det for en gangs skyld har ladet batteri og filmfunksjon …. ja ja ..

Så sitter jeg her da – og føler meg som den reneste Sverre Fjeldstad når jeg forteller om det hele. For de som ikke vet hvem han er – så er han en naturfotograf som jeg husker hadde en del innslag på tv opp gjennom tidene. Noe av det jeg husker best er de gangene han kom med kommentarer som;  om natten paret dyrene seg endelig, men det fikk jeg ikke filmet fordi jeg var tom for film …. :o) Men det var mye fint å se i filmene hans uansett!

Nå er det i alle fall straks mandag og ny uke!! Forhåpentligvis en uke uten sykdom og hvor ting går som de skal :o)

Kos dokk!!