Påvirkninger!

Det skrives og snakkes mye om reklamens påvirkning. Kanskje spesielt på barn. Selv sitter jeg her og tenker på hvordan jeg blir påvirket av forskjellige ting i livet mitt.

Noe har vi med oss i genene – og veldig mye har vi blitt tillært i løpet av den tiden vi har vært på jorden. Av foreldre/foresatte, andre slektninger, venner, lærere og kollegaer. Vi er i konstant forandring og endrer smak og behov for opplevelser - i takt med dette. Som voksen blir vi i tillegg påvirket av barna våre og det de foretar seg.

Trettenåringen (fjorten om noen dager) hadde lagt ut gamle bilder av seg og storesøsteren sin på FB. Med kommentaren; “Sjekk diii klærne da ..” :o) Et tydelig eksempel på at man forandrer smak. Og jeg som syntes de var sååå fine :o) Man trenger vel ikke gå lengre enn sitt eget fotoalbum for å finne tilsvarende grøss-opplevelser. Brillene jeg hadde på åtti-tallet f.eks. Heldigvis opererte jeg øynene mine for noen år siden – laser – og jeg synes det er så godt å slippe briller og/eller linser – skjønt synsevnen har blitt litt dårligere – og det er umulig å korrigere.

Man ser at ungene vokser til – men vi føler oss ikke noe annerledes oppi topplokket. I allefall føler man seg ikke gammel. Når man setter på råbra musikk som en liker og rocker litt – blir unga flaue og kaller musikken oldis-musikk eller bonde-musikk. Kanskje har vi voksne litt mer vonter her og der .. litt oftere enn før .. og er litt “stivere” i kroppen enn for “bare noen få år siden” :o) Noen klager på at speilene ikke har like god kvalitet som før, at størrelsene på klærne stadig blir laget mindre (for en 40 size tidligere – er jo som 36 nå for tida), lyspærene avgir langt dårligere lys, øyet på synålene er blitt mindre og det er jammen meg umulig å lese en avis også – de skal jo trykke alt med bittesmå bokstaver for å få plass til all reklamen .. osv osv .. Å lese innholdsdeklarasjonen på anti-rynkekremen og andre viktige saker – er komplett umulig uten hjelp av barn eller lupe/forstørrelsesglass … Det varer vel ikke så lenge før vår gode venn Toro slettes ikke er så god venn lenger.

Men så har vi jo dette fantastiske redskapet; PC (eller MAC) – her kan vi jammen lese ting i så store bokstaver som vi vil. Så lenge vi har lært oss den funksjonen samt scrolling opp/ned og høyre/venstre.  Det kan i alle fall ungene lære oss – de som går på skole. For vi hadde da ikke pc-opplæring på skolen og er derfor unnskyldt.

Nå er jeg litt på villspor her .. men det jeg ville skrive litt om – var hvordan jeg påvirkes av alt rundt meg. Her i bloggeverdenen blant annet. Jeg har jo fått kontakt med mange flotte mennesker via blogger. Siden jeg i tillegg til denne, har en engelsk blogg – har jeg noen få bloggevenner i det store utland også. Det er spennende å se hvordan de lever – på helt andre steder i verden – men allikevel lever de omtrent som oss. New York f.eks. som virker så skremmende fordi media bare fokuserer på alt det fæle som skjer der. Nå får jeg daglig oppdateringer om vanlige ting som skjer der – helt normale mennesker som går tur i parken, drikker kaffe på cafè, reiser med undergrunnen osv – DET gir meg lyst til å reise dit.

Jeg leser om andres reiser til Dubai, Praha, Mogan og mange andre steder og får lyst til å reise – mye.

Håndarbeidsbloggere skriver om og viser frem alt det flotte de lager. Jeg får lyst til å sy, strikke og hekle. Jeg som er ei kløne til sånt. Vet at jeg kan få til “noe” – har jo gjort det før – men jeg har aldri holdt på så lenge med èn ting at jeg har blitt flink til det. Må jo prøve alt det andre også.

Scrapping, kortlaging, collager – ååå så fint – må prøve det med :o)

Interiørbloggerne viser frem det de har malt, lakket og stæsjet – jeg drar frem maling, spraylakk og stæsj. Rom, leiligheter, hus og hage – tar form – så lett som ingenting – hos disse flotte bloggerne. Veeeel det går ikke like lett her da .. hehe .. De ryddigste, mest organiserte og vel-innredete hjem – vises frem for alle som vil se. Hos meg blir det mest å flytte rot fra krok til krok – ta bilde på det frimerkeområdet som er ryddig  – flytt rot videre – ta bilde av neste ryddige sted .. osv .. :o)

Fotoblogger gir tips om hvoran vi kan gjøre dette uten å vise frem “rotet”/bakgrunnen .. i tillegg til at de gir meg sååå lyst til å lære kameraet mitt bedre å kjenne. Det er så mange utrolig flinke fotografer der ute i bloggverdenen. Tror det må være noe veldig galt med kameraet mitt – jeg får aldri slike flotte bilder … *sukk*

Uansett – selv om jeg kjenner det rykker litt i shoppefoten når jeg ser alt det flotte enkelte finner av små skatter til en rimelig (eller dyr) penge – så storkoser jeg meg med blogging. Jeg elsker alt det fine jeg kan se og lese om i bloggeverdenen. Og – selv om jeg ikke er så flink med slikt selv – så er jeg veldig intr i det dere gjør/utretter. Om det er fotografering, innredning, dekorering, scrapping, håndarbeid av forskjellig slag eller “skriving”. Selv om kanskje Irina (et gammelt innlegg jeg kom over her om dagen) ikke ville kalt det dere gjør kreativt (i allefall ikke alfa-kreativt) – siden det ofte blir brukt mønster eller det har blitt “gjort før” – så synes jeg det. Og dette er min hyllest til alle dere flotte bloggere – inkludert Irina :o) Tusen takk for at dere påvirker meg og gir meg glade bloggestunder foran pc’n :o)

Her har Miniprinsessa dekorert jukse-rosene med litt rosa ulltråd .. DET er vel kreativt .. eller?? :o) (Helt sikkert noe galt  med kameraet .. *kremt* .. )

Ha en super tirsdag – med/uten blogging og kreativitet :o) Nå skal jeg “kose” meg med choccochino og skorpene etter dagens hjertebrødskive-matpakke-laging til minstejenta. Er jo for galt å kaste så mye brød og skorpene er jo tross alt best da :o)

Stor klem fra Torilpia!