Julebord

I disse julebords-tider – kom jeg over denne lista over tegn på når byturen bør nærme seg slutten. Det kan jo være kjekt å ta en titt på dem før julebordet :o)

20 tegn på at byturen bør nærme seg slutten;

1. Du aner ikke hvor vesken din er …
2. Du tror helt oppriktig at å danse med armene over hodet mens du vrikker på rumpa og roper JOOHOOO, er svært sexy.
3. Du har plutselig bestemt deg for å betro deg til noen.
4. På din siste do-tur var du plutselig forvandlet fra Gudinne til Cowboy-Laila.
5. Du mister 03.00 kebaben i gulvet, plukker den opp og fortsetter og spise.
6. Du begynner å grine og forteller alle hvor glad du er i dem.
7. Det er mindre enn tre timer til du skal være på jobb …
8. Du har funnet en dypere og mer spirituell side ved nerden som sitter ved siden av deg.
9. Mannen du flørter med er din tidligere biologi-lærer.
10. Du føler en overraskende trang til å kaste klærne og stå på bordet og synge med en imaginær mikrofon …
11. Øynene dine nekter å holde seg åpne uten hjelp, så du beslutter å holde dem halvt lukket og føler at det gir deg en eksotisk og sexy look.
12. Det virker som en brillefin idè å bli trillet nedover gaten i en handlevogn.
13. Du kjefter på bartenderen fordi han har gitt deg bare blandevann (mens sannheten er at smaksløkene dine ikke lenger kjenner vodkaen ..)
14. Du tror du har lagt deg i sengen, men hodeputen minner mistenkelig om kjøkkengulvet …
15. Du starter enhver samtale med; Ikke misforstå meg MEN …
16. Du oppdager for sent at toalettlokket er nede.
17. Klemmene dine begynner å minne mistenkelig om angrepstaktikk i wrestling.
18. Du er så trøtt at du setter deg ned på gulvet (uansett hvor du måtte befinne deg) og tar en liten blund.
19. Du slutter å lukke knappen i buksen etter toalettbesøk, dette sparer dyrebar tid som heller kan tilbringes med drinken.
20. Du tar av deg skoene fordi du oppriktig tror det er skoene som får deg til å gå litt rart.

Så skulle du kjenne litt på en eller flere av disse – er det kanskje på tide å gå hjem :o) Men jeg håper at du faktisk har kommet hjem – hvis det er punkt 14 det gjelder. Kos dere på julebord – ute – hjemme, men – vær forsiktig :o)

Da er første lys tent, adventsstjernene er kommet opp og jeg er i full sving med å bytte ut lysestaker og annen pynt. Skjønt – det røde får vente til litt nærmere jul. Unntaket er vel kanskje rommet til fireåringen – der kan det ikke bli jul fort nok .. Hun vasket til og med hele gulvet sitt selv for at det skulle gå kjappere :o)

Riktignok er det ganske mye kaos rundt meg nå – men trøster meg med at det blir verre før det blir bedre. Vasker litt – ser litt tv – rydder litt – blogger – vasker litt mer  - og sånn går no dagan .. :o) Innimellom alt det som følger med en familie og dens hverdag.

Ønsker alle dere i blogglandia ei flott ny uke. Mange små og store ser vel frem til tirsdag og kalenderåpning .. så går det slag i slag .. Kos dere – alle sammen :o)

Stooor klem fra Torilpia!

 

Luksusfellen

Har akkurat sett dagens program av Luksusfellen på TV3. Jada – jeg ser slike programmer og en mengde andre “reality” programmer. Ikke er jeg flau over det heller. Ikke når jeg ser Big Brother eller Paradise Hotell engang .. :o) Fysj – så forferdelig .. :o)

Men – det jeg ville frem til angående Luksusfellen – var at det satte tankene mine i sving igjen. Jeg begynte å tenke litt på mitt eget forbruk. Er nok en trøsteshopper og har dessverre kommet hjem med myyyye rart i årenes løp. Til mine foreldres og kjæresters store frustrasjon. I perioder er jeg ganske flink – men så kan det gli ut igjen. Denne jula betaler jeg for tidligere forbruk og må stramme inn endel i forhold til tidligere julefeiringer. MEN – det føles egentlig litt godt også. Nå kan jeg faktisk ikke kjøpe alt mulig dill og dall. Ikke kan jeg kjøpe ekstragaver fra katta eller julenissen – ikke Løkken-nissen engang .. (tror jeg .. ). Håper ikke ungene leser dette .. :o)

Mine to eldste jenter – får ikke gave-kalender i år. De har fått hver sin 10-kroners sjokoladekalender (som de sikkert tømmer i løpet av de første dagene – men det får bli deres problem .. ) – så legger jeg heller noe av de pengene jeg vanligvis bruker på tull og tøys-gaver (som ikke blir brukt) - i selve julegaven. Man bruker fort 200-500 kroner pr barn i julekalendergaver og med tre unger … vel det sier seg selv her hos meg i år. Minstejenta spiser ikke melkesjokolade og jeg ble derfor nødt til å lage kalender til henne – med mokkabønner inni. 1-2 mokkabønner i hver lille “pakke” på juletreet laget av kartong. Billig og midt i blinken for henne. Den ble hengt opp i dag og jeg så hun skottet bort på den da hun skulle legge seg – og gliste .. :o) Hun gleder seg!

I tillegg har vi i år  noe nytt .. nemlig en rad med klyper nummerert fra 1 til 24. I hver av disse skal jeg henge små lapper med “beskjeder” eller ord for dagen. Dette skal jo forstås av alle inkludert fire-åringen – så det blir enkle lapper. Første lapp inneholder bare “beskjed” om at det er første dag i desember og at nå kan de åpne første luke/gave på kalenderne sine. Så henger jeg opp lapp om minstejentas 4 1/2 års dag – som det har vært mye snakk om i det siste .. :o) Nissefest, Luciafeiring, bakedag osv osv. Eller kanskje det står; SMIL til hverandre! :o) Uansett – en annerledes kalender for oss alle. Så da er det bare å skrive lapper – og oppdatere underveis.

Men tilbake til Luksusfellen – igjen. Når jeg startet å blogge første gang – meldte jeg meg inn i et bloggfellesskap basert på interiør. Dette fordi jeg fikk så få besøkende på min “hjerteblogg” – puslespillbloggen min – og opprettet en shoppingblogg. Jeg leste blogger om oppussing, spraylakkering, hvitmaling av “furuhelvetet “ (som noen kalte det), shopping, ommøblering og mye annet. Jeg gikk i gang med det ene prosjektet etter det andre – inspirert av alle de flotte bloggene. For det er sikkert. Det finnes mange flotte interiørblogger i bloggverdenen. Innkjøp av spraylakk og hvitmaling tok helt av. I tillegg var det så mye fint som ble shoppet rundt om – som jeg bare MÅTTE ha. Hadde aldri hørt om Lene Bjerre og Green Gate før jeg begynte å blogge. Serviettringer med krystaller, eggeglass i sølv/tinn/krom (ett eller annet med sølvfarge i alle fall), lysestaker, lysbrett, dill og dall i alle slags fasonger og varianter. Kjøp – kjøp – kjøp!!! Noe måtte jeg jo blogge om – innimellom alle hvitmalingsprosjektene og spraylakkeringa. Tror lakken gikk meg til hodet :o) Det ble svært dyrt å blogge. Spesielt når man hev seg med på pay-it-forward og arrangerte konkurranser eller feiret antall besøkende eller innlegg. Det er jo så morsomt å gi gaver – men i lengden ble det så dyrt.

Når jeg så sluttet å blogge – fikk jeg plutselig så mye tid – og betydelig bedre råd .. nå var det ikke lenger slik at jeg MåTTE ha alt mulig. Jeg har fortsatt en del som burde vært malt hvitt eller lakkert sølv .. men det får bli når det blir. Men kjøpepresset ble borte. Er det virkelig slik at blogging skaper kjøpepress? Annet press? Eller er det våre egne komplekser som gjør at vi også vil vise frem noe nytt og fint. Jeg tror nok jeg var et offer for mitt såkalte mindreverdskompleks – men å lese blogger var langt fra noen medisin for lommeboka mi. Det er vel bare å krype til korset og innse at det faktisk finnes folk som har det så reint og stæsja hjemme (alltid), som reiser på turer land og strand rundt, som har flotte hus som koster flesk, som har jobber og karrierer som mange bare kan drømme om – og som har penger til å kjøpe alt det nye, dyre og flotte. Men ikke alle. Noen føler nok samme presset som jeg gjorde. Andre tar det kanskje som en selvfølge. Sånn er det bare.

Nå er jeg glad jeg har funnet min nisje i blogginga. Jeg skriver – om alt mulig – og jeg skriver laaange innlegg. Henger du med fortsatt – er jeg fornøyd. Det er nok av de som ikke klarer å lese et innlegg hvis det har flere enn fire setninger .. hehe .. Så jeg er mer interressert i nettopp DEG. Du som tar deg tid til å lese, tenke og reflektere. Som innimellom også tar deg tid til å kommentere og komme med egne synspunkter. Det setter jeg veldig stor pris på. Så lenge noen leser – så skriver jeg .. :o)

Da er det vel natta her i huset også .. det ligger en fireåring i senga mi og holder den varm :o) Katta har kommet inn og har kroet seg sammen i sofakroken. Det er stille i huset og på tide å finne senga for mor også :o)

Ønsker dere en god natt – eller en kjempefin dag (hvis du leser dette på dagtid)!!

Klem fra Torilpia! :o)

Om å gi av seg selv ..

.. en kommentar til mitt forrige innlegg fikk meg til å tenke litt mer på dette med å gi av seg selv. For mange av oss gir av oss selv – hele tiden – selv om vi kanskje ikke alltid er klar over at vi gjør det. Men vi har barn, kjæreste/ektefelle, foreldre, annen familie og ikke  minst noen venner som vi hele tiden gir til. Vi har kollegaer, andre mennesker vi møter i jobbsammenheng (klienter, pasienter, kunder etc), naboer, barnehage/skole/fritidsarrangementer (ansatte,andre foreldre, andre barn/ungdommer), lege, tannlege, helsestasjon og kjæledyr/husdyr – som også krever sin del. Til og med blogging krever litt i perioder. Noe/noen krever mer og/eller oftere enn annet/andre.

Men vi får en god del tilbake også – det MÅ være en viss balanse. Vi kan i kortere tid klare av en ubalanse – men etter en stund blir det ubehagelig. Så blir det irriterende – for så kanskje å utvikle seg så til enda verre tilstander. Slik kan det utvikle seg hvis man gir for mye av seg selv – uten å få tilsvarende tilbake. Man kan godta at personer i kortere eller lengre tid er for redusert til å gi så mye av seg selv, men man vet kanskje innerst inne om personen er “verdt” å vente på. Går det for lang tid – og man kjenner at dette orker jeg ikke – så må man gjøre noe med det. Det er ikke verdt å gå på akkord med seg selv eller sine følelser for. Tar man ikke vare på seg selv – kan man heller ikke gi av seg selv til andre. Det er ikke NOE å gi. Man kan prøve å finne ut om det er tilsvarende for personen som ikke gir noe tilbake – da vil han/hun sikkert gjøre noe med det – i alle fall beklage det.  Skjønner derimot ikke denne personen hva du snakker om – er det kanskje like lurt å bryte kontakten. Vi trenger ikke mennesker rundt oss som “suger” energien fra oss.

Noen mennesker må man til en viss grad forholde seg til uansett – som f.eks. barna våre eller foreldrene våre. Men også der kan det være nødvendig å bryte i verste fall. Om ikke annet for en periode for å rekke å bygge seg opp selv.

Så – selv om det er viktig å gi av seg selv – er det også viktig å få fra andre. Til tross for at noen tror de er utømmelige kilder – bør de være oppmerksomme på at til og med de kan gå tomme. Vi – kvinner spesielt – har så vanskelig for å sette grenser rundt oss selv – vi strekker oss såååå langt for at andre skal bli fornøyde med oss – vi lider av “snill-pike” syndromet – og glemmer at det er kun oss selv som kan si NEI hvis det er noe vi ikke vil.

Kanskje er det på sin plass å huske dette – som stod på en av trøyene i et innlegg lenger ned i bloggen min;

Love the people who treat you right & forget the ones who don’t!

Vær glad i de menneskene som behandler deg bra/riktig og glem de som ikke gjør det!

Ikke la andre påvirke deg slik at du velger  å bli sliten og irritert. For til syvende og sist er det DITT valg om du vil la deg påvirke av dette. Blir det for vanskelig – unngå situasjonene som utløser dette. Kan du ikke unngå det – prøv å løse flokene. Klarer du ikke løse dem – på ett eller annet vis – må du lære deg å leve med dem. Men sørg for å få påfyll fra annet hold da – og – ta  2 paracet før du går vanskelighetene i møte :o)

 

Så kanskje er ikke smilene vi får som takk, nok bestandig – kanskje ønsker vi også noe tilbake. Her snakker jeg ikke om materielle gaver – men det vi gir av oss selv :o)

Nei – nå får jeg sende ballen over til dere …. synspunkter folkens????

Gi litt tilbake :o)

Ha en super-opti-kjempefanta- fenomenalistisk tirsdagskveld!

….. Er det noe spennende på tv i kveld da???? …..

Torilpia

Å gi ..

“Når dere gir av deres eiendeler – gir dere lite. Det er først når dere gir av dere selv – at dere virkelig gir. For hva er eiendelene deres – annet enn ting dere oppbevarer og passer på –av frykt for at dere skal trenge dem i morgen. Alt dere eier skal en dag bli gitt bort.”

Fritt etter Kahlil Gibran’s “Profeten”.

Kloke ord! Det er viktigere å gi av seg selv – enn å gi materielle gaver. Men det er også viktig å huske på at det vi eier av materielle goder – ikke kan bli med oss i graven. Den beste belønningen man får når man gir noe – er gleden fra den som mottar gaven. Om den så er materiell eller ikke materiell. Og den gleden – den er deres gave i retur til oss.

Noe å tenke på i tiden frem mot jul.

Jeg er tante og fadder til en kjekk sju-åring. Han har lenge ønsket seg en Nintendo DS. Vurderte lenge om jeg skulle skjære igjennom og kjøpe det til ham – men syntes det ble litt drøyt å gi han en så dyr gave – til tross for at han ønsket seg det veldig. Men – så har det seg slik – at en av jentene her i huset mistet sin i gulvet, den gikk i stykker og hun kjøpte seg ny for sparepengene sine. Jeg begynte nå å studere denne saken litt og min hjelpende hånd tror at det er mulig å reparere den med litt lim og greier. Får vi dette i boks – trenger jeg kun å kjøpe et “gutte-spill” også har jeg julegaven klar :o) Gutten får det han ønsker seg og lommeboka mi slipper å bli sur på meg :o) Viser det seg at han liker DS like godt som han tror – kan det være han sparer til ny når denne gir seg. Regner med at levetiden er forkortet noe pga fallet tidligere.

***

Dette igjen – får meg til å tenke på en liten gutt jeg kjente en gang i tiden (noen har kanskje fått med seg denne historien tidligere). Han er født inn i en familie med sin del av samfunnets problemer – og hadde ikke så store forventninger til jul og julegaver. Han kunne vel ha vært tre år den jula jeg vil fortelle om her. Han ble spurt om hva han ønsket seg til jul (han bodde hos bestemoren sin da) og svaret han ga får meg til å skjemmes – på mine og andres vegne.

“Jeg ønsker meg en sånn liten appelsin.”

Han fikk ønsket sitt oppfylt og var kjempeglad for det. Men i tillegg fikk han av ei tante – en stor trå-traktor. Han trodde den kom til å forsvinne igjen – og måtte ha den med seg oppi senga om natta .. :o)

Snille – gode gutten :o)

6 md gammel – syntes Miniprinsessa dette var en snedig sak .. :o)

Dere får ha ei flott ny uke – klemmer :o)

Det var en gang ..

.. ei søt lita mini-prinsesse .. :o)

 Og søt – det er hun fortsatt!

Bildet er gjort gammelt på denne siden – for lenge siden .. men har ikke kommet på å bruke det til noe. Vurderer å skrive ut og bruke det når jeg dekorerer kort/gavelapper, fyrstikkesker og lignende til jul. Tror det kan bli bra :o)

Luftet forresten muligheten for å male hvitt på kjøkkenet, da miniprinsessa mente vi måtte male om på stua også (den er malt i caffe latte). Jeg lurte på hva som var galt med fargen på stua. Svaret; Den er ikke “stødig”!

Vi må male stua i en mer “stødig” hvitfarge i følge henne.

Da gjenstår det bare å finne ut hva “stødig” innebærer .. :o)

God helg til alle sammen!!!

http://bloggurat.net/minblogg/registrere/7d2cbb29840bdab4dbf963f7f82d071008b40a8a

Lytt – Tenk – Lev

Ett av de beste minnene jeg har fra mitt opphold på AFEM kurs i høst – må være å virkelig høre denne sangen for første gang.

Mest sannsynlig har jeg hørt den før – men uten å lytte skikkelig til den!

Melodien er rørende og teksten får en til å begynne å TENKE.

Jeg holder fortsatt på med “Himmelske samtaler 1” av Neale Donald Walsch – jeg klarer ikke å skumme igjennom den – det er så mye jeg føler jeg MÅ ha med meg og MÅ forstå. Denne boken må leses skikkelig.

“Har du noen gang sett noe mer perfekt enn en snøkrystall? Det innviklede mønsteret,
symmetrien, konformiteten og originaliteten – det hele er et mysterium. Du undrer deg over mirakelet i denne slående demonstrasjonen fra naturens side. Men hvis jeg kan gjøre dette med en enkelt snøkrystall, hva tror du jeg kan gjøre – har gjort – med universet?”

“Det finnes ikke tilfeldigheter i universet – bare en storslagen utforming; en praktfull “snøkrystall”.

“Følelser er energi i bevegelse. Når du flytter energi, skaper du effekt. Hvis du flytter nok energi, skaper du materie. Materie er sammensatt energi. Pisket rundt. Skyflet sammen. Hvis du manipulerer energi lenge nok på en bestemt måte, får du materie.”

“Tanker er ren energi. Enhver tanke du har, noen gang har hatt, og noensinne kommer til å få, er kreativ. Tankenes energi dør aldri. Aldri. Den forlater din skapning og setter kursen for universet, alltid utover og videre. En tanke er evig.”

Jeg har ikke kommet lengre enn en fjerdedel inn i boka – men det er så mye jeg føler jeg vil fortelle om den allerede. Så mye som føles så “riktig”.

Med Gabriellas sang om å leve mitt liv – slik at jeg føler at jeg har LEVD MITT liv – i tankene. Med “Guds” ord om at man selv skaper sitt liv ved tanker og følelser – blir det viktig å tenke uten å frykte – men av – og – i - kjærlighet.

Glem frykt – irritasjon – intoleranse – hat – frustrasjon og dumme telefonselgere :o)

Jeg tenker heller på den kose lille fireåringen som kom krypende inntil meg i dag tidlig. Det søte smilet til trettenåringen da hun tullet med meg og eldstejentas glade stemme og latter da hun “for avsted” med venninnene sine.

En pappa som tydelig ble glad for å møte barnebarnet sitt i dag tidlig. En mamma som plutselig fant ut at hun skulle kjøpe et sølvreinsdyr til meg som jeg kikket litt lenge på i butikken i går.

En stemme i telefonen som sa; Hei kjære :o)

Man kan ikke klage da vel :o)

Ha en superfin lille – lørdag!!

KLEMMER!!

Jeg fant nettopp en kjempefin blogg

For de som liker gensere/t-skjorter som er litt annerledes – ta en kikk på denne bloggen;

http://bubbleshandmade.blogspot.com/

Designeren er  Adina Maiorescu  – jeg falt pladask for disse skjortene med det samme :o)

Denne yin-yang skjorten er min favoritt – tror jeg ..

.. eller..

kanskje denne svarte – med ord verdt å huske;

Life is too short

to wake up with regrets.

Love the people who treat you right &

forget the ones who don’t!

Believe that everything happens for a reason.

If you get a chance – take it

If it changes your life – let it

Nobody said life would be easy

they just promised

it would be worth it.

Denne er bare såååå søt .. :o)

Alle bildene er hentet fra bloggen hennes!

Ha en fortsatt flott mandag!!

Skumle greier

Her jeg bor – er det ganske så mørkt om kveldene for tida. Her er ikke gatelys og lite belysning fra husene langs gata. Dette gjør at jeg er lite lysten på å gå ut etter at det har blitt mørkt. En smule pysete kanskje .. *kremt*

Nå har det seg sånn at min mørkredsel knytter seg til et firbeint dyr kalt ELG. Jeg får til stadighet høre at elgen – den er ikke ute og går etter at det har blitt mørkt den .. Men allikevel har jeg kviet meg for å gå ut i mørket. Foto; Håkon Røvang, Nittedal

Så – på torsdag i to-tida på dagen .. kommer det besøk til gards. Opp innkjøringa til huset kommer en ung-elg spankulerende rolig. Den stopper opp og stiller seg i gården – helt perfekt til fotografering. Jeg sitter i sofaen ved vinduet – griper etter kameraet mitt som ligger på salongbordet (har nettopp lagt inn noen bilder på pc’n og ikke ryddet det vekk igjen) – stiller inn kameraet og “skyter”. Hva sker?? INGENTING!!! Tror du ikke at batteriet er tomt – plutselig!! HYYYL!! Hvor ofte skjer det egentlig at en elg kommer og stiller seg opp sånn – inne i gården min???? Jeg løper etter mobilen og slår over på kamera på den. Da begynner selvfølgelig elgen å gå – forsvinner opp på siden av huset i retning skogen. Jeg løper inn på rommet til minstejenta som har vindu mot skogen. DER går elgen sakte oppover. Jeg trykker på mobilen for å ta bilde – bare for å ha et bevis for at den var så nære huset liksom. Hva skjer?? Joda – kameraet låser seg omsider på et bilde av bakparten til elgen – men selve bildet tas etterpå (av en eller annen merkelig grunn fungerer mobilkameraet slik … ) – hva fikk jeg bilde av?? En mørkegrå bakgrunn bak trærne som slettes ikke kan identifiseres som noen elg .. *KNURR*

Jeg ble så suuuuur … på meg selv og det teite mobilkameraet!!!

Går tilbake på stua og begynner jakten på laderen til kameraet – som selvfølgelig ikke befinner seg der den skal. Røsker det ene etter det andre ut av skuffen i frustrasjon og kjenner jeg begynner å bli skikkelig sint. Jeg passer på å si til minstejenta som sitter og maler ved spisebordet, at jeg ikke er sint på henne men på meg selv. Da kommer det forsiktig fra henne; Hvorfor tok du ikke det lille grå kameraet da? Bak henne ligger det gamle Canon Ixus kameraet mitt (det hadde jeg helt glemt) .. typisk!! Og det som er enda mer typisk er at det for en gangs skyld har ladet batteri og filmfunksjon …. ja ja ..

Så sitter jeg her da – og føler meg som den reneste Sverre Fjeldstad når jeg forteller om det hele. For de som ikke vet hvem han er – så er han en naturfotograf som jeg husker hadde en del innslag på tv opp gjennom tidene. Noe av det jeg husker best er de gangene han kom med kommentarer som;  om natten paret dyrene seg endelig, men det fikk jeg ikke filmet fordi jeg var tom for film …. :o) Men det var mye fint å se i filmene hans uansett!

Nå er det i alle fall straks mandag og ny uke!! Forhåpentligvis en uke uten sykdom og hvor ting går som de skal :o)

Kos dokk!!

Veiet og funnet for lett ..

Først vil jeg si tusen takk for de flotte svarene/kommentarene jeg fikk på mitt forrige innlegg. Det er godt å vite at man ikke er alene om å føle på dette.

Så – tilbake til overskriften;

 

Noen har en gang sagt at det er alle kvinners drøm å bli veid og funnet for lett. Nå regner jeg med at personen snakket om fysisk vekt og ikke intellekt. Tror heller ikke at dette er noe de som føler at de er for tynne, liker å høre.

Nå skal det ikke stikkes under en stol at jeg derimot har et overvektsproblem – og det er det jeg vil skrive litt om her. Jeg har kommet til et punkt nå –hvor jeg føler jeg må ha hjelp til å håndtere dette. Ikke ved operasjon eller andre kirurgiske inngrep. Men ved å snu denne utviklingen til noe positivt ved å “omprogrammere” litt i topplokket. Jeg vet at det finnes steder hvor man får hjelp til slikt – komme igang med trening og riktig kosthold, i tillegg til å lære seg å tenke annerledes. Men skal man koste det selv, blir det for dyrt for min tynne lommebok. Så i et forsøk på å snu dette – før det blir uoverkommelig – henviste legen meg til St. Olavs i Trondheim, med henblikk på å få et opphold på Røros rehabilitering eller lignende sted. MEN – jeg ble veid og funnet for lett …..

Da må jeg altså finne andre metoder for å få bukt med dette problemet. Den mye omtalte Anna Anka uttalte noe om at det er egoistisk av kvinner å være overvektig. Først ble jeg provosert av denne uttalelsen, men etter å ha tenkt på det lurer jeg på om det kanskje kan være litt sant. For man må jo kunne sies å være litt egoistisk når man har latt kroppen forfalle slik at man har fått dårligere livskvalitet. Dette påvirker barn, kjærester og annen familie og venner. Man bruker mye tid på å tenke på overvekten og hva man kan gjøre med den. Men det å komme til det punktet at man faktisk gjør det man har bestemt seg for – det er verre. Det er jo så lett å vente til mandag eller finne andre unnskyldninger for å begynne. Så er det motivasjonen – som må være på topp hele veien – skal man orke å holde ut over tid. Det er en “fulltidsjobb” å gå ned i vekt. Man må være fokusert og utholdende. Har man først problemer med å legge på seg – er det lett å gå opp i vekt så snart man “slapper av” litt. Man er altså nødt til å omprogrammere hele tankegangen vedrørende mat, kropp og trening skal det lykkes. Det holder ikke med en slankekur – her må det en livsstilsendring til.

Men å være for lett til å få hjelp – med et tydelig overvektsproblem – det synes jeg er tåpelig. Riktignok vet jeg at det er de med mer overvekt enn meg – som trenger hjelp først – men det er feil når en person må “til seters for å gjøre seg feit” for å få hjelp i utgangspunktet. Burde det ikke settes inn flere ressurser ifht det økende overvektsproblemet i velferdssamfunnet – slik at man unngår at så mange blir overvektige. Kanskje burde man hatt større fokus på kosthold og riktig trening allerede på skolen – slik at de fleste er på riktig spor før man kommer i pubertet og blir voksen? Selv hadde jeg omtrent bare dårlig erfaring med gym-timene på skolen – da “gruppe-trening” ble helt feil for meg. Hadde man hatt ressurser til det – kunne man funnet de “rette” og mest lystbetonte treningsmetodene for alle. Da ville man sannsynligvis fortsatt med det etter skolegangen også. I voksen alder fant jeg ut at jeg likte å trene i treningsstudio (styrketrening på apparater) – i den perioden jeg trente der var jeg i relativt god form og hadde mye mer overskudd til alt annet. Dessverre finnes det ikke noe treningsstudio her jeg bor nå og jeg tror faktisk jeg ville kviet meg for å gå også – pga overvekten. Og det er vel – ironisk nok - en av de klassiske unnskyldningene for ikke å begynne å trene – det at man ikke vil gå på trening før man har gått ned litt i vekt og kommet i bedre form først ….

Nå kan det diskuteres rundt temaet å bruke ressurser på problemer som ofte er selvforskyldte. Men da må man også begynne å se på alle andre skader og sykdommer som er selvforskyldte. Ekstremsport, røyking, rusmisbruk, manglende bruk av bilbelte, “tullekjøring”, for høy fart i trafikken, manglende sikring hjemme og på jobb og så videre .. og så videre .. Er det verre å bruke ressurser på en som er overvektig enn en som kjører i fylla – eller langt over fartsgrensen – og kræsjer? Er det verre å bruke ressurser på en overvektig enn en som trenger nye lunger pga røyking i mange år? Slik kan man holde på i det uendelige. Poenget i forhold til  overvekt og omlegging til en sunnere livsstil – er vel å unngå at mange blir overvektig og med det slippe å bruke masse ressurser på det når kroppen/helsa begynner å svikte.

Stress er en viktig faktor i dagens overvektsproblem. Samfunnet og en selv – stiller høyere og høyere krav til hva man skal prestere og til hvordan man skal se ut. Nå snakker jeg ikke om vanlig travelhet, men stress fremtvunget av ubehagelige situasjoner av manglende mestring. Alt man MÅ gjøre skaper indre stress, negative følelser og tapper oss for energi. Hormonproduksjonen påvirkes og kommer i ubalanse. Kroppen skriker etter raske karbohydrater. Man trøstespiser, kjedespiser, overspiser og kosespiser. Skal man få bukt med det indre stresset – må man skaffe seg en oversikt over hva dette skyldes og så gjøre noe med det. Men hva hvis det bl.a. er nettopp vekta, ens dårlige matvaner og manglende lyst/energi til å trene som gir dette indre stresset? Da er man vel havnet i en særs dårlig sirkel .. eller?? I tillegg til indre stress – har jeg ei dørstokkmil som er vanskelig å forsere og en hang til godis som ikke kan ignoreres sånn uten videre. Så hvor begynner jeg??

DETTE skulle jeg gjerne hatt hjelp til – SÅ skulle jeg gjerne hatt hjelp til å holde ut de første seks til åtte ukene med kostomlegging og trening/aktiviteter. DERETTER trenger jeg ganske sikkert regelmessig oppfølging som passer på å innhente eventuelle “glipper” og tilbakefall. DA kunne jeg klart det … kanskje .. engang ..

Ønsker dere en flott torsdag – klemmer!!

Alle bildene i dette innlegget er Googlet!

Unconditional love

Hva er egentlig unconditional love – hva innebærer det å elske noen betingelsesløst?

Mange av oss er oppdratt slik at man har fått belønning når man har vært snill og flink – samt en slags “straff” hvis man ikke var det. Hvis vi var snille kunne vi få en klem og noen gode ord – var vi ikke snille ble vi oversett eller irettesatt. En klem kunne vi i alle fall se langt etter på det tidspunktet. Det var liksom sånn det skulle være.  Men om det var rett måte å håndtere situasjonene på – det kan vel diskuteres. Hvilke signaler fikk vi fra våre foresatte? Hva lærte vi av denne måten å bli oppdratt på? Hva gjør vi selv til våre barn? Eller våre kjærester?

Jeg er ikke i tvil om at de fleste av de som opplevde en slik oppdragelse var elsket av sine foresatte. Det ble mest sannsynlig utført i den tro - at de gjorde det som var best for oss.

Neale Donald Walsch har skrevet mange bøker og jeg har nettopp begynt å lese den første i en serie om  hans samtaler med “Gud”. Himmelske samtaler 1. I denne boken setter han bl.a. fingeren på nettopp dette med betingelsesløs kjærlighet og det har satt i sving en rekke tanker hos meg. Jeg elsker mine barn – til tross for at de ikke bestandig er såkalt “snille”. Men gir jeg tilstrekkelig uttrykk for at jeg elsker dem – slik at de faktisk vet dette og er trygge ifht mine følelser? Dette er noe jeg uansett må bli flinkere til. For selv om jeg er glad i dem – betyr ikke det at jeg godtar alt de gjør og sier – noen ganger må man ty til sanksjoner. Men hvilke sanksjoner er best?  Hva gir den ønskede effekten? Hva lærer jeg dem? De er et produkt av meg og faren sin – slik jeg er et produkt av mine foreldre.

Dessverre var ikke klemmer og kos naturlig hjemme hos oss når jeg vokste opp. Det har kommet litt etter litt – med årene, spesielt etter at foreldrene mine ble besteforeldre. Jeg føler jeg er nærmere mine foreldre i dag enn da jeg var barn og det er en god følelse. Selv føler jeg at jeg har en god kontakt med mine barn – men den kan nok alltids bli bedre. Kanskje blir det sånn ifht dem også  - at forholdet blir sterkere med årene?

I utvidet forstand er slik kjærlighet viktig i forhold til kjærester også. Selv er jeg en av dem som har “straffet” mine kjærester opp igjennom tiden – hvis de ikke har gjort/følt det slik jeg har forventet – eller fordi jeg var redd for å bli såret – da ble det ikke noe kos, kanskje til og med kroken på døra, jeg “rømte” fra forholdet. Ofte i den tro at jeg satte grenser rundt meg selv og hva jeg mente jeg “fortjente”. En slags manipulasjon av andre mennesker som slettes ikke var bra. Det førte til mye sorg og frustrasjon – også hos meg selv. For det er jo faktisk sånn – at ved å “straffe” noen med å holde tilbake følelser eller “stenge av” – så straffer jeg også meg selv. Jeg nekter meg selv de gode sidene ved å ha en kjæreste. Nekter meg selv de gode følelsene. Jeg elsker jo ungene mine uansett hva som skjer – så hvorfor blir det så annerledes med en kjæreste? Jeg skal jo uansett ikke være den som står til ansvar for hva han gjør eller sier.

I det siste har jeg forsøkt å overse ting jeg tidligere ville reagert og sanksjonert i forhold til – og jeg har faktisk fått tilbakemelding på at jeg har blitt “rundere i kantene”. Dette gir en god følelse samtidig som det gir en enda bedre følelse å la seg selv få lov til å føle kjærlighet for èn spesiell.

Klem fra Toril :o)

“Det er ikke ..

.. alltid solskinn, men alle skyene er heller ikke grå.”

Det var David Baird’s ord – en gang i tiden. Jammen tror jeg det ser ut til å bli noen fine dager denne helga – til tross for bihulebetennelse. Kos dere alle sammen. Her blir det god middag og levende lys når eldstedattera snart kommer fra Trondheim.

Ha en toppers fredda :o)

Le Creuset

Ikke akkurat det jeg har mest lyst til å blogge om i disse dager – men kanskje er det greit å ha noe annet å tenke på også – innimellom.

Etter å ha bladd igjennom en bunke blader (arvet etter min mor og tante), da fant jeg disse som du ser på bilene under her.

Jeg falt PLADASK – håper noen jeg kjenner ser dette og husker på at det ikke er så veeeldig lenge igjen til jul :o) Problemet er bare å finne ut hvem som selger denne Hjerteserien fra Le Creuset. Ja – også er pris litt viktig også da .. :o) Noen som vet??

Avslutter dette innlegget med noen ord fra barnemunn – kanskje handler det om julematen vi om knappe to måneder skal legge i oss???

Det som er forskjellen på mennesker og dyr er at når grisen er passe feit, sa blir den spist.

Puh – godt å vite :o)

Tar med en liten en til – fra barnemunn (men dette handler vel om babymating eller??)

Mammaen min er i hvertfall veldig pen, for hun har så veldig lange pupper.

Da ønsker jeg dere en god natt – en flott torsdag og ei fortsatt fin uke – klemmer!!

Bildene er Googlet :o)

En utstrakt hånd – i en ellers mørk tid

Søndag skjedde en tragedie (klikk her for å lese om det) – ikke så veldig langt unna der jeg bor. Jeg vet ikke så veldig mye om saken – bortsett fra at en 18 årig gutt har tatt livet av en 15 årig jente. Tankene mine går til jentas familie – men også guttens. Jeg kan ikke engang forestille meg hvor vondt det må være – for alle parter.

Jeg ble mektig imponert og ikke minst rørt - da dette stod på nettavisen i går. Så store kan mennesker altså være – midt oppi sorg og smerte. All honnør til familiene som tok initiativ til å møte hverandre i denne prosessen.

Sender min dypeste medfølelse – først og fremst til jentas familie for deres tap. Men også til guttens familie for det sjokket de må forholde seg til. Håper de alle – inkludert gutten får den hjelp og oppfølging som trengs i tiden fremover. En ufattelig tragedie er det for alle.

Bildene er Googlet.

Narren

Egentlig var det litt dumt å starte med Magikeren når jeg begynte å lage innlegg om tarotkortene mine. Det blir som å starte med B i alfabetet. Men for å gjøre det litt lettere i fremtiden legger jeg nå ut et innlegg om Narren – som har nummer “0” (null) i den store Arkana i tarotstokken. En tarotstokk deles inn i den store og den lille Arkana. Den store Arkana er de 22 “spesialkortene” som f.eks. Narren og Magikeren. Den lille Arkana deles inn i 4 “sorter/element” (litt som en vanlig kortstokk) – Staver, Beger, Sverd og Mynter. Alle de 4 elementene inneholder kort fra 1 (ess) til ti – i tillegg til fire Hoffkort (Konge, Dronning, Ridder/Prins og Knekt/Prinsesse).

Narren kommer som skrevet tidligere - “først” i den store arkana og er derfor naturlig å starte med. Plasseringen i stokken sier også litt om kortets natur og betydning.

Narren virker løssluppen og bekymringsløs på en barnlig måte. Full av livsglede, uskyld og optimisme. Han symboliserer en ny start/begynnelse, en ny syklus/æra. Alt ligger åpent og mulighetene er mange. “ALT” er mulig. Ta en sjanse og ikke vær redd for hva andre tenker og mener – men uten å være skjødesløs. Tross alt kan det virke som om han har full kontroll på symbolene/kunnskapen han sjonglerer med over hodet.

Kortet kan symbolisere den det blir trukket kort for – eller en person som vedkommende er eller vil komme i kontakt med. Omliggende kort og plassering vil gå nærmere inn på dette. De vil også si noe om hvilke(n) situasjon(er) dette kan dreie seg om – samt litt om hva personen bør/kan gjøre.

Et sammensatt kort – men uten tvil positivt. Spesielt hvis man har kontroll over “kaoset”.

Hvis noen har noe å tilføye – noe de synes virker rart eller føles feil – noe de lurer på generelt – så legg igjen en kommentar. Husk – jeg er fortsatt veldig ny når det kommer til tolkninger og boka/bøkene må ofte frem når jeg legger kort :o)

Ha en flott tirsdagskveld – stor klem fra Torilpia :o)