onsdag 17. februar 2010

Om å kjenne hverandre

I løpet av årene vi har levd – har vi møtt et utall mennesker – blitt kjent med mange av dem – fått en del venner – noen litt bedre enn andre – samt at de fleste av oss har hatt minst èn kjæreste. Hvor godt kjenner vi egentlig de vi omgås? Hvor godt kjenner vi kjæresten vår? Hvor godt kjenner vi foreldrene og barna våre? Opp igjennom årene har jeg opplevd flere brudd med kjærester og venner. Noen har sakte forsvunnet ut av livet mitt – andre har jeg hatt store og “dramatiske” oppgjør med (stort sett kjærester det da). 

DSC_0035

Tårer har blitt grått – skjellsord og kjærlighetserklæringer slengt ut - om hverandre – i et kaos av følelser og fortvilelse. (Det må sies at jeg til tider er litt vel dramatisk av meg ..)

DSC_0037

Men det verste med det hele – er at den personen du trodde du kjente best av alle – mest av alt – i brøkdelen av et sekund har blitt helt fremmed.

DSC_0031

Den personen du har stolt helt og fullt på – som du har betrodd mange av dine innerste hemmeligheter til – som vet “alt” om deg – sitter plutselig der som en fremmed. Man gremmes over å ha fortalt så mye om seg selv. Man er fortvilet over å ha gitt fra seg så mye “ammunisjon”. For det er vel det denne kunnskapen kan - og ganske sikkert vil – bli brukt til. Nå skal det sies at man selv også besitter en del av den samme informasjonen – men der og da husker man ikke på akkurat det. Det man har betrodd den andre virker der og da som en mye større hemmelighet – enn noe den andre har betrodd en selv.

Morsdag blomster

Kanskje ønsker man ikke at dette “bruddet” skal inntreffe – kanskje er det nettopp du som vil at det skal bli sånn. Det viktigste er å beholde fasaden – ikke vise for mye følelser – ikke miste kontrollen – ikke være svak … (kan det virke som). Stoltheten tar overhånd – også her. Noen ganger har slike  oppgjør endt i forsoning – men en ny usikkerhet og et nytt arr – vil gjøre sitt til at det er vanskelig å glemme. Man har fluktveiene klare og bakdøra på gløtt. Man tillater ikke seg selv å gi fullt så mye – som de forrige gangene. Man reserverer seg følelsesmessig og engasjerer seg mindre. Når man tenker nøyere over det hele – innser man at man er styrt av frykt. Man er redd. Redd for å miste den andre, redd for å bli alene, redd for å miste ansikt, redd for hva som kommer etterpå, redd for den fremmede man ikke lengre kan regne med.

Hvordan ville det vært hvis man ikke var så redd?

Hva ville “Kjærligheten ha gjort?”

image015 kjekk

“Hvis du vil bli elsket, så elsk!” Lucius Annaeus Seneca

Heldigvis er jeg ikke fullt så dramatisk av meg nå som tidligere. Jeg kjenner fortsatt på at det er skremmende at folk plutselig blir “ukjente/fremmede” men samtidig skjønner jeg at det er et forsvar – for motparten er jo også redd .. (tror jeg da ..)

ATT00031 ATT00055

Og livet – det må jo gå videre. Noe lærdom tar en vel med seg – enten om seg selv eller motparten.

“Det er med mennesker som med planter. En liten smule solskinn, en liten skjerm mot barskhet og kuld og storm – må de ha for at de kan holde liv i seg.” Amalie Skram

***

I dag har både fire- og fjortenåringen vært hjemme. Minste pga manglende skyss til barnehage og fjortenåringen pga sykdom. Vi har bakt boller (hæ – er fastelaven ferdig???) og “jobbet” på pc. Minstejenta har løpt til og fra tv’n og lekene på rommet i tillegg. Travelt å være hjemme. Vi har “snekra” sammen en sjørøverkikkert av doruller og andre papphylser, og nå blir vi ikke enige i hvordan den skal dekoreres .. Den ferske fjortisen (ble fjorten på lørdag) har stort sett holdt seg i senga. Forhåpentligvis leses det litt innimellom - til prøve i morgen .. og forhåpentligvis er hun frisk igjen til da.

Da tror jeg at jeg skal innta horisontalen på sofaen til det blir middagstid. Så blir det vel en skikkelig besøksrunde i blogglandia i kveld og/eller i morgen.

Ha en flott onsdagsettermiddag og –kveld – samt fine dager frem til helga!

Stor klem fra Toril :o)

32 kommentarer:

Jannickes Hjemmekos sa...

Da jeg leste dette innlegget, tenkte jeg på min eksmann og jeg - vi er blitt som fremmede for hverandre. Uttrykket å "vokse fra hverandre" er ikke bare en klisjé - det skjer virkelig. Vi blir mer og mer fremmed for hverandre. Når vi noen ganger møtes, kan jeg av og til fundere/tenke for meg selv og det er så rart. Det var et annet liv, en annen Jannicke, en annen mann. Vi er begge gift på nytt. Jeg kan ikke svare for han, men jeg vet at jeg har funnet det jeg savnet og håper han også har funnet det. Jeg håper at vi begge to har hatt verdighet til å behandle hverandre med respekt - slik at ord som ble sagt i betroelser mellom oss da vi var ektefolk, forblir mellom oss - ikke mellom oss, hans nye kone og min nye mann. Jeg vet at hans nye kone har snakket nedlatende om meg og hånflirt av mine vektproblemer. Jeg har såpass selvtillit at jeg tenker at det sier mer om henne enn om meg. Min nye mann hadde aldri gjort noe tilsvarende mot min eksmann og om han hadde gjort det, så hadde jeg sagt til han at slikt skal vi holde oss for god til. Kanskje jeg sporet litt av i denne kommentaren, men skitt av...
Ønsker deg en fin ettermiddag og kveld - klem fra Jannicke

Torilpia sa...

Jannicke; Er enig med deg i at det at din eksmanns nye kone har snakket nedlatende om deg - sier mer om henne enn om deg. Hun er sjalu - og dermed styrt av frykt. Redd for ikke å være like bra - eller bedre enn deg. Man kan ikke annet enn å synes synd på henne egentlig .. :o)

Godt å høre at du har så stor respekt for din eks og det dere delte i fortiden :o) DET sier mye om deg - positive ting :o)

sylvia sa...

hei på deg.
så sanne ord fra deg igjen,har opplevd mye av sånt jeg å,å noen venner er blitt borte,opplevde noe utrolig dramatisk for 20 år siden,så utrolig at det kan egentlig skrives bok om,men jeg har nok lært at uansett hva en forteller å sier til fokl å en kan stå innefor det,ja da er det ikke farlig,vi er bare mennesker,å det med å holde fasaden,nei der er ikke jeg,folk får ta meg som jeg er,med alle gode og rare sider,hihi...føler meg trygg på folk som er åpne å seg selv jeg,de som spiller å aldri åpner opp noe om seg selv,ja de glir jeg ifra..
ønsker din datter god bedring,
ha en fin kveld alle sammen.
klem fra sylvia

Synnøve sa...

Det er tydelig at du er i en tenkende fase i livet. Og tar oppgjør med deg og livet?
Ikke så enkelt og svare på det her,synes jeg. Men det er vondt og miste noen. Jeg har opplevd og miste ei god venninne for mange år siden. Og det var vondt lenge. Ennå når jeg ser henne så kan det være sårt og bare si hei og snakke litt om vær og vind før vi går hver til sitt.
Ønsker 14åringen god bedring.
Alle røvere på Løkken må være snille, nå som 4åringen har kikkert
og kan følge med dem:))))))))
Ha ei superfin ettermiddag

Sylke Feldhusen sa...

Først vil jeg ønske god bedring til den syke :)

Kommunikasjon er vel noe av det vanskeligste som finnes. Og når vi utleverer oss, er vi også sårbare. Derfor er det ikke rart at konflikter oppleves ekstra vonde i nære relasjoner, slik du beskriver.

Noen mennesker har vi med oss lenge, og noen bare for en stund. Kanskje går vi forbi hverandre og forandres litt, og det var det... De store oppgjørene du skriver om er jo mer dramatiske. Tror likevel at man kan komme videre etter et brudd av et eller annet slag. Respekt er nok et nøkkelord, og at man gir det tid...

Ønsker deg og dine alt godt! Klem fra meg :)

Unknown sa...

Klart det er dramatisk når folk går fra hverandre. Det er jo mye føleleser involvert. Hvis det ikke er dramatisk er det vel ikke så mye følelser igjen fra noen av partene.Men å sitte igjen med å våre redd for å ha utlevert seg synes jeg høres litt dramatisk ut. Slutt å vær redd, sier nå bare jeg.
Jeg ønsker dere god bedring i huset, (boller er alltid godt)og det hørtes gøy ut med kikkerten hun har laget. :))

Kate-Marita Pettersen sa...

Du har så rett i det du skriver Toril. Spesielt i forhold til tidligere kjærester, er det rart å tenke på hvor fremmed vi er for hverandre nå.Og hvor mye vi engang delte på godt og vondt.
Noen venninner har også forsvunnet i årenes løp, men jeg tenker at de vennene som det er verdt å ta vare på, de er der alltid for deg, uansett. Og innimellom kommer det jo nye til, som et friskt pust:)
Ønsker god bedring til jenta di og så må du ha en fin ettermiddag,
klæm:)

UllaJohanna sa...

Oj, så många sanningar på en gång! Får väl erkänna att jag, i förhållanden jag haft, är den som har haft bakdörren öppen. Har väldigt svårt att lita på människor (hmmm, män) och har väl aldrig riktigt vågat att visa vem jag egentligen är...
Vänskap tror jag är underskattat! För det är jätteviktigt att ha goda, nära vänner. Tror jag ;-)!

Tänk så mycket du ger en att fundera över :-)!
En helt underbar blogg har du!!!

Jättekramen!

Daisys home sa...

Jeg og minn mann kan til sommern feire at vi har vært gjift i 34år.Må vel kunne sies å være litt av en bragd i disse tider...Så Sjelevenner er et ord som for meg blir det rette!Når det gjelder venninde forhold så er det sjokkerende hvordan sånt kan ende,rart når man knapt hilser når man møtest.Da etter å ha delt stort sett alt av tanker.Hørtest som dere har hatt en koselig inne dag, håper at jenta di blir raskt frisk igjen.er vistnok ny influensatid igjen nå.Ha en fortsatt fin kveld,klem sissel.P.S ja det var jo spennende å få en avisreportasje om bloggingen.Morro at noen synest det er verdt å skrive om.

Daisys home sa...

Faktisk så tok jeg med dette om bloggevennskap ,i Reportasjen i Avisen.For her inne så føler man jo også dette med netopp VENNSKAP.For sånn er det iallefall for meg og det har jeg sett flere av de andre bloggerne har skrevet,at NOEN føler du bedre kjemi og vennskap med selv om du aldri har truffet vedkommende.Rart men sånn er det!Klem Sissel

Camilla Elstad sa...

Jeg og barnas far snakket tidlig om at vi håper at vi kan være samkjørt om/med barna hvis vi en gang går hver for oss. Det er jo barna det handler om. Men nå er teori og praksis to forskjellige ting, da... ;)
Forhåpentlig vis vil vi sitte sammen "til døden skiller oss ad", men ingen regel uten unntak... :)

Frøydis sa...

Hei på deg
Som vanlig skriver du UTROLIG bra, og jeg sitter her med en følelse at jeg skal blogge om det samme..Vi har jo alle gått i noen "feller" opp igjennom årene, og forhåpentligvis lært av feilene..men så skjer det jo innimellom at vi likevel går på en smell...

Takk for flotte ord igjen!
Klem, Frøydis

Petrinetrollmor sa...

Titter innom deg for å ønske deg en god kveld. Og takke for fine ord og tanker :))

Anonym sa...

Hei.Det var ord til efter tanke.Du er kjempe flink til å skrive.Håper det står bra til meg deg.Tenker på deg.Ha en riktig fin Onsdagskveld.Klem fra Bodil...

Hellig Lykke sa...

ja.....
Det er spesielt å tenke på det med mennesker som er deg nær i lang tid for så å bli så fremmed.
Man tenker helst på kjærester og venninner i slike tilfeller, men det kan også gjelde foreldre og familie.
Man vokser opp med en uskyldig syn på sine foreldre som de ypperste mennesker på jord, men når man blir voksen og kan lese og se andre sider enn når man er barn. Da kan ting forandre seg fra det næreste man vet til noe helt fremmed.
Når det gjelder kjærester og menn så er jeg laget slik at jeg må ha helt åpne sluser for den jeg er sammen med uten å tenke på at det kan bli brukt mot meg senere en gang.
Nå har jeg ikke store eksmenn/kjæreste-lageret ;-) men jeg har en eks som jeg fikk barn med da jeg var ung. Nå er det nesten et helt liv siden vi var sammen (tja, en liten overdrivelse da) men det er rart å tenke på at jeg har barn med en mann som er så annerledes på alle områder enn jeg. Men verdier og holdninger til mennesker, samfunn og ellers alt er veldig forskjellig og det fører ofte til diskusjoner.
Nei nå skriver jeg meg vekk...
God bedring til eldstedatteren og god bollespising :-)

KATE ♥ sa...

Jeg vet!

Bossa sa...

Jeg er så glad for at jeg våget å stole på en ny mann, etter at min ex dro fra barna og meg etter 14 års ekteskap. Min andre mann er min beste venn og vi har levet sammen i 20 år i år.
Fint tema dette.
Ha en fin morgendag.
Klem :O)

Siv Janne sa...

Du får satt ord på det jeg ofte tenker eller føler.. Her kjente jeg meg godt igjen... Takk for at du alltid har en koslig hilsn til meg.. Setter stor pris på deg..
Klem Siv Janne :) :)

solveig sa...

så sannt, så sannt ,)) nydelige bilder du arrangerer!! tusen takk for alle koselige kommentarene på sia mi-toril. ha en flott dag videre<3

Morten Pedersen sa...

Flotte ord og fint å lese.

Magdalena sa...

veldig interessant... komuniksajon+ mannesker, begge deler utvikles gjennom livet...
spennende lesning..
klem¨¨*

F I I N F O R M sa...

Hm, her var det mye å tenke på. Opplevelser som de fleste, som har levd en stund kan relatere til. Har i grunn flere vennskaps-tap bak meg, av ulike grunner. Det som kanskje har vært vanskeligst er å miste ei som var både venninne og kusine. Vi som voks opp sammen, bare to måneder aldersforskjell mellom oss, gikk sammen på skole, felles interesser, felles besteforeldre og annen familie. Det gikk 6 år uten kontakt. Vi snakker sammen i dag, men det er det. Det vi hadde er borte. Egentlig er det vel dette livet dreier seg om, forhold og relasjon til sine medmennesker. Jeg lever godt med dem jeg har rundt meg, så jeg ser det sånn at dette bare var et kapittel i livsboka mi. Ha en fin kveld, hilsen Tove

anneskreative sa...

ja sånn er vi,,,,,er enig med deg i at det bunner nok ofte i frykt,,,,har selv erfaring med at det var redselen for tap som gjorde at jeg holdt meg tilbake og ikke engasjerte meg så mye som jeg sikkert burde.
Slikt er lettere å se i ettertid,,,,
God bedring til dere begge.
Klem Anne

Refleksjon på livsvegen sa...

Ja ein gir mykje av seg sjølv i eit ekteskap/samliv..
Har vore så heldig at eg snart har vore gift i 23år, der inga sjølvfølge det... ein må både gi og ta frå begge sider skal ting fungere ..
Så flott det diktet under her..
Takk for omsorg!!

Anonym sa...

Heia vennen!
Først og fremst - tusen takk for mange fine og herlige kommentarer hos meg.

Og ja, det er ofte skremmende å utlevere seg til både venner og kjærester (og for noen ekser), men hva gjør vel egentlig det? Vi mennersker er skapt for å komme med betroelser - ta feks bloggverden - vi klarer simpelthen ikke å holde tilbake. Vi MÅ lufte oss. Noen ganger er vi "uheldige" å betror oss til venner, kjærester som bruker det i mot oss! Men vi dør ikke av den grunn, det lærer oss vell egentlig mest om dem som vi betror oss til... eller...

Personlig er jeg ganske så åpen om alt, og noen bruker det mot meg - men det bryr jeg meg ikke om! Det er mitt liv og mine erfaringer jeg deler... kanskje litt naiv? Men uansett - det er bare sånn jeg er.

Ønsker deg en superfin kveld.
Klem fra Helen

Kalimera's blogg sa...

Hehe, ser at jeg har skrevet som anonym.... det er jeg da ikke. (vet ikke hva som skjedde her jeg, mulig det er katten som henger i fronten min enda, hahaha)

Kamerasamleren sa...

Kloke betraktninger igjen å lese her. Livet er fullt av ting en kan undres over, noen ganger bommer vi, noen ganger treffer vi. Det er veldig mye sagt i: "Det er i nød man skal telle sine venner".

Jeg ønsker huset friske dager med skole og barnehage og faste rutiner for alle.

Stilige boller, hadde ikke hatt hjerte til å spise dem jeg. :) Håndverksmessig utført i ordets rette forstand. Ha det godt igjen!

Stubbetufsa sa...

Artige betraktninger!
Takk for kommentar! Det du skrev om at vår Romeo var ute, og at din katt ikke ville ut, selv om hun hadde hatt godt av det, det fikk gubben til å utbryte (jeg leste det til ham): Spør ho om ho har hørt om en forsiktig tupp in the ræv?

Linda sa...

Samlivsbrudd er nok ikke enkelt nei...
Jeg har aldri opplevd det selv d jeg er gift med med han jeg forelsket meg i da jeg var 16 år ;O))
Men som du sier bør begge ha skamvet nok til å holde på det som skulle være hemmmelig selv om en har fått seg nye partnere.
Men skrekk og gru, tror aldri jeg kunne fått meg en ny kjæreste.
Tror jeg hadde vært alt for kresen til det.
Min manns uvaner har jeg jo lært meg å leve med.
Koslig med en slik rolig sykedag sammen me barna da, av og til gjør det godt å bremse litt.

Ønsker deg en superduper helg!
Klemmer fra meg.

Viola sa...

Her var det mange innlegg siden sist jeg var her, men jeg har hatt en real bloggtørke.. Mange dype kloke ord her, spennende å lese. Nydelig dikt. Og så kreativ du er med de frukt- og grønnsakfigurene!! Hvordan får du det til, sier jeg! Skikkelig stilig. Jeg fikk med meg første del av programmet blogging som gikk på på tv, men ikke andre delen. Jeg har sett dvd'n Secrets en par ganger. Det er vanskelig å alltid skulle fokusere på det positive, og nå lurer jeg på om det er riktig? For nå leser jeg i en annen bok "Kunsten å lede seg selv", som har en litt annen synsvinkel. Først å gå inn i det negative, innse at man har problemer, så kan det positive komme deretter.. Tenkte å blogge litt om dette, men ikke kommet så langt ennå.. Ha en god helg, klem! :)

Lunalei ;-) sa...

Så fine betraktninger! Har aldri opplevd noen dramatiske kjærestebrudd - men når jeg tenker meg om, så var det vel jeg som endte forholdene - så det er jo mulig det var mer dramatisk for guttene...?? Jeg og min kjære har vært gift i snart 13 år, og vært kjærester enda lengre. Heldigvis har vi det fint sammen!
Noen venninner har jeg nok mistet, snakker med de når jeg møter de, men har ellers ingen kontakt. Man flytter og får nye venner, familie og andre ting som opptar tiden... men jeg savner av og til den nære venninne følelsen man hadde i tenårene!
Nå skal jeg hive meg rundt og begynne å pakke!
Ønsker deg ei nyydelig helg!
Klem fra Lunalu

h.espe sa...

Ja, her satte du ord på det mange tenker og føler og har opplevd selv - igjen..!!! Som alltid kloke ord fra deg ;o)

Ønsker deg en strålende flott helg - kooos deg masse!

Goklem fra Hildegunn

 
Related Posts with Thumbnails