Boken Livet før livet av Raymond Moody

Raymond Moody var en skeptiker – slik som meg. Men kanskje lot han seg overbevise om at vi har levd før – slik jeg tror jeg kanskje har blitt. Han startet med å skrive boken Livet etter livet – som omhandlet nær-døden-opplevelser. Denne boken utløste en rekke reaksjoner fra  mange lesere som skrev til Moody og fortalte sine historier. Før dette hadde han tenkt at de som “opplevde tidligere liv” – enten hadde en svært livlig fantasi eller var sinnsforvirret. Men i bunken av brev han mottok som følge av den første boken sin – fant han flere rapporter og historier som fikk han til å vurdere dette på nytt. Han fikk tatt en regresjon på seg selv – og fant hele ni tidligere liv.

Boka Livet før livet - er skrevet på slutten av 80-tallet – og mye har vel skjedd i verden siden den gang. At vi har kommet lengre og opplevd mer – når det kommer til regresjoner og livet på den andre siden er det vel ingen tvil om. Mange bøker har blitt skrevet om dette og mange mennesker har stått frem og fortalt om sine opplevelser.  Men til tross for at boka er noen år gammel fant jeg stor glede av å lese den. Her kom noen teorier frem - som jeg ikke har hørt om tidligere. For alt jeg vet – kan jo de være riktige – på lik linje med de andre jeg har hørt. Men Raymond Moody klarte ikke å finne logiske forklaringer på alle hendelsene og opplevelsene i regresjonene som ble foretatt – og endte opp med et “kanskje”. I dag er han fortsatt ikke helt overbevist og beskriver seg selv som en realist. Han skriver bøker, holder foredrag og kurs, tar personlige konsultasjoner og har deltatt i en rekke tv- og radioprogrammer – inkludert Oprah. En spennende vending er at han nå har skrevet bok om skeptisisme og hvordan vi mennesker ser etter logiske forklaringer på alt som skjer i verden. Han sier noe om at folk som tror på tidligere liv og de som ikke tror på dette egentlig befinner seg i samme gruppe. Poenget hans er at dette er umulig å bevise eller motbevise. Så det er vel opp til den enkelte å finne ut hva han/hun tror om det.

En regresjonsterapeut som tror på gjenfødelse beskriver livet på denne måten;

Det føles som å vente i kø på å kjøre berg- og dalbane. De sier at  når et menneske står i kø for å kjøpe billett, er det noe inne i vedkommende som vet at når de sitter med hodet ned i 150 km/t, vil de  ikke ha det minste lyst til å være der. Allikevel kjøper de billett, ettersom spenningen ikke er til å unngå.

Det faktum at vi kommer til å pådra oss bestemte sykdommer og utsettes for katastrofer er underordnet sammenlignet med det faktum at vi kommer til å lære en hel del om oss selv på et åndelig plan etter hvert som vi gang på gang stiller oss i kø for å kjøre med livets berg- og dalbane.

Raymond Moody bruker vanskelige ord som kryptomnesi og xenoglossi som alternative årsåker til å få frem gamle og skjulte minner og bilder. Han går også inn på emnet hypnagogisk søvn.

Kryptomnesi beskrives som minner man har glemt og som man får opp - gjerne i kreative sammenhenger - og man tror da at de er nyskapende. Blant andre lot Helen Keller seg lure av et slikt minne da hun skrev fortellingen The Frost King. Fortellingen var en “ny” utgave av The Frost Fairies - av en annen forfatter, som var utkommet 29 år tidligere. Helen Keller var blind og døv og helt avhengig av andre for å skaffe seg kunnskap. Hun hadde ingen bevisst erindring om denne gamle fortellingen og var lamslått. Ved nærmere undersøkelser viste det seg at en venninne hadde “lest” denne fortellingen for henne noen år før hun skrev fortellingen sin.

Xenoglossi er når en klient under regresjon begynner å snakke et for klientene, fremmed språk. Noen ganger er det for terapeuten et kjent språk, noen ganger kan det virke som om klienten “taler i tunger” eller at klienten bare babler i vei. Noen terapeuter mener også at enkelte klienter har talt på et “dødt” språk. Årsaken til at de gjør det er ukjent. Kanskje har klienten på en eller annen måte vært i kontakt med det aktuelle språket ved enten å ha overhørt det på radioen, bussen, en restaurant eller lignende. De som tror på gjenfødelse mener derimot at det er et tegn på tidligere liv.

Hypnagogisk søvn er tilstanden mellom våkenhet og søvn. Man verken sover eller er helt våken. Under en hypnotisk regresjon kommer man lett inn i en hypnagogisk tilstand og det medfører svært fargerike og kompliserte bilder. Forskjellen fra f.eks. drømmer er at i drømmene deltar en i handlingen selv – i hypnagogisk tilstand betrakter man det hele (fra sidelinjen) men er samtidig oppmerksom på hvor man virkelig er.

Så da sitter vi igjen med noen oppklarende punkter – i forhold til at vi vet hva som IKKE er regresjoner til tidligere liv. Men med alle de andre tilfellene – tja … hvem vet???

En spennende bok – uansett hvilket standpunkt man har i dette tilfellet. Selv vil jeg gjerne tro at vi lever flere liv – at man ikke bare slår av bryteren når man dør – men gjenforenes med våre kjære på den andre siden. En god tanke – betryggende :o)

Ha ei fortsatt flott helg!!