Omtale .. langt innlegg idag .. :o)

Med 28 minusgrader og ei litjtuppe som igjen har “UVI” – er det ikke stort å finne på nå. Vi fyrer godt i peisen – Miniprinsessa er inntulla i ullteppe, med varmeflaske, drikker sitronvann og ser tv. Jeg sitter her og gjør et forsøk på å samle tankene om det jeg vil formidle til dere. I dag blir det ikke strikking jeg vil skrive om (selv om jeg kun har toving og dekor igjen ifht de to prosjektene mine) – men litt alvorligere ting som har slått meg.

I det siste har jeg tenkt mye på hvordan jeg (og andre) omtaler hverandre. Ikke bare familie og venner – men også her i bloggeverdenen (JA - jeg mener vi har “en egen verden – et eget samfunn” her inne). Noe av dette skyldes erfaringer jeg gjør meg i dagliglivet – men også det jeg finner på internett, inkludert mine runder i blogglandia. Og jeg må innrømme at jeg leser og kommenterer på veldig mange blogger – nesten hver dag. For meg har dette blitt min kontakt med omverdenen – på et tidspunkt i livet hvor jeg ikke makter å ha så utbredt sosial omgang med andre mennesker. Men dette gir meg mye – og får meg til å yte mer .. og gir meg lyst til å utvide horisonten litt etter litt – igjen!

I bloggeverdenen er det ingen tvil om det finnes mye misunnelse – noe enkelte bloggere dessverre har fått erfare. Vi vet vel alle om noen som har fått “kjørt” seg ifht surt oppgulp fra andre. Anonyme kommentører har også gjentatte ganger vært innom og “sagt sitt” på de feigeste og mest usle måter. Og selv om det er en mulighet vi alle har – det å være anonym – så er det veldig feigt når man bruker det for å angripe andre på usaklig grunnlag.

Jeg fikk selv en aha-opplevelse under en avisdebatt for en tid tilbake. I kommunen hvor jeg bor – har det i lengre tid vært strid ifht antall skoler og lokalisering av denne/disse skolene. Så mye drittkasting har jeg ikke sett på lenge – bortsett fra ifht Northug i OL. Og dette er en liten kommune hvor de fleste vet hvem de andre er (bortsett fra de som er innflyttere – som meg .. det vil si – de vet nesten alle hvem jeg er – men jeg vet kun av et fåtall av dem). I et innlegg hvor jeg valgte å være anonym – skrev jeg om min erfaring med storskoler (i Trondheim) og påpekte samtidig at jeg ikke kunne fortsette å bo i denne kommunen hvis skolen på stedet ble flyttet. Dette er ene og alene pga at jeg ikke kjører bil – og det ville vært umulig for meg å få dagliglivet til å gå rundt i et slikt tilfelle. Dette fikk jeg mye pepper for – av andre anonyme selvfølgelig. “Tenk å være så idiotisk at jeg kom med teite trusler som det å flytte ….” Her fantes null forståelse for min situasjon – og tom trussel er det ikke. Jeg blir å flytte herfra så snart jeg har mulighet til det. Men tilbake til dette innlegget jeg skrev. På vei til Orkanger en dag – var en tante av meg også med – hun begynte å legge ut om denne idiotiske personen som truet med å flytte hvis skolen ble flyttet til et annet sted … Hun ble litt blek da jeg fortalte at denne personen var meg – og påminte henne om min situasjon. Det hadde hun helt glemt. Der ser man altså hvor dumt det er å skrive anonymt. I en bygdestrid på anonymt grunnlag kan man risikere å kalle sin egen nabo – eller slektning for idiot og det som verre er .. Kanskje har man til og med samme synspunkt – men den skriftlige kommunikasjonen klarer å rote det til. Etter den gang har jeg valgt å skrive under mine innlegg med fullt navn i slike debatter. Men det skal sies til mitt forsvar – at jeg aldri skriver dritt om andre selv om jeg er anonym. Jeg kan være spydig og/eller sarkastisk ja .. men aldri ufin. Selv om jeg noen ganger har veeeeldig lyst til det .. hihi ..

 

Når jeg er innom andre blogger – leser jeg innlegg og kommenterer – noen ganger kan det være vanskelig å kommentere – fordi man er så totalt uenig i det som står der. Andre ganger er man bare rett og slett tom for ord. Kanskje liker man ikke det man ser der heller. Men i steden for å være ufin, leter jeg etter det positive i innlegget og kommenterer det – samt unngår det jeg ikke liker. Noen ganger sier jeg ifra på en så høflig måte som mulig – at jeg ikke er enig i det som skrives – men jeg må innrømme at jeg noen ganger sitter igjen med en bismak etterpå. Ikke nødvendigvis fordi jeg er uenig – men fordi jeg føler selve innlegget som et overtramp. Den typen innlegg jeg da snakker om er innlegg som tråkker på navngitte personer – som sparker de som allerede ligger nede – som grafser i privatlivet og følelseslivet til personer som lider. Eller som kun er ute etter å rakke ned på andre.

Man kan bli sjokkert over mye – men man kaller ikke noen ved skjellsord eller kritiserer andres handlinger (i alle fall ikke før man vet hva som ligger bak). Jeg føler meg ille til mote og mister litt av lysten til å besøke den bloggen igjen. Det føles som om det er under bloggerens verdighet å skrive noe sånt og jeg blir litt frustrert over at vedkommende synker ned på et slikt “tabloid-nivå”. Man bør huske på at det man skriver på nettet – alltid finnes der ute i en eller annen form. Det vil alltids finnes beviser på det man har skrevet. Selv om man har slettet det fra egen blogg eller maskin. Noen kan ha rukket å ta en utskrift eller lagret det. Det er så viktig å holde sin sti ren. Ikke la seg drive med av andres negativitet, sjalusi og frykt. Det kan ende i den rene heksejakten – på lik linje med pressens jag på Northug fordi han ikke ønsket å snakke med noen etter sin fiasko med knekt stav og dårlig løp. Jeg er helt enig med Alsgård – i at det som er det verste med denne saken er den negative omfangen det har fått i pressen. Selv er jeg stolt over å ikke ha latt meg smitte av medias surmuling over et tapt grafse-offer. For når det kommer til stykket – har nok Northug og andre som har vært i medias søkelys tilført landet og verden mye mer enn mange av oss som sitter her bak hver vår pc og kludrer om dagens små trivialiteter. Og Northug har beklaget at han ikke snakket med noen – han beklaget at han var menneskelig spør du meg – og hvorfor skal han være nødt til det??? Når Northug vant sprinten i går – var vi nok mange som var stolte over hans innsats – til tross for at pressen var ute etter hodet hans på et fat … Jeg synes mange skulle satt seg mer inn i hva begrepet “Gruppebevissthet” går ut på. Så skjønner man lettere hvordan slikt jag kan oppstå – hvordan heksejakten kunne oppstå – hvorfor verden er som den er ..

Men når dette er sagt – så vil jeg igjen si at dere i bloggeverdenen tilfører meg og andre bloggere mye – vi vinner ikke skirenn eller skaper verdenshistorie (ikke alle i alle fall …) – men vi koser oss med de små gledene – som gjør våre liv verdifulle.

Sett pris på hverandre – skriv en hilsen i  ny og ne – det tar ikke sååå lang tid å skrive Hei – hvordan har du det? Eller; Ha ei flott helg! Eller bare ; KLEM til DEG!

Jeg har vært heldig og fått mange kommentarer i det siste – men det er mange andre som etterlyser litt respons fra leserne sine.

Tusen takk til alle dere som tar dere tid til å skrive noen ord :o)

Ha en superduper – positiv – omtenksom – ettertenksom dag!!!

Klem fra Torilpia

PS .. jeg skal sette på vaskemaskinen nå – med noe gult strikketøy inni …:o)