Ny uke - nye muligheter – en klisjè?

Når man tenker på det – så er det en måte å ønske hverandre lykke til fremover på. Man gir dem en slags lykkeønskning og samtidig minner dem på at livet har uante muligheter og ingen vet hva, hvor eller når.

Så hvilke muligheter øyner jeg for denne uken?

Hvilke muligheter øyner du?

Men kanskje er de mulighetene som kommer uventet og overraskende på oss – de beste? Det gjelder å gripe de sjansene man får til å forbedre livet for oss selv og de rundt oss. Men hvordan forbedrer man livet sitt? Andres?

I det siste har flere bloggere reflektert rundt dette og det å være seg selv – fullt og helt.

Eirin skrev om å være BareEirin i sin reflekterte og koselig blogg Sagt Med Hjertet.

Birgitte med bloggen Mine Blomster funderer over hva hun skal gjøre med livet sitt i tiden fremover – finne balansen mellom familien og mulighetene for å utdanne seg videre – “Hva skal hun bli når hun blir stor” :o)

Liv Hege funderer over karrierevalg og det å ta “sjansen”.

Dette er bare noen av innleggene jeg har lest og fundert over. Dere har sikkert funnet mange flere. Kanskje har dere skrevet et lignende innlegg selv også?

Jeg vil gjerne lese dem – alle sammen :o)

Til dere fotografbloggere; på de to bildene jeg har lagt ut over her – finnes en slags “refleks/turkis runding” – kan de ha noe med det at jeg fotograferte mot sola å gjøre?? Bildene er ikke tatt igjennom vindu – og det turkise befinner seg ikke på samme sted i bildene .. Men det turkise i seg selv er nesten helt likt på de to bildene som er tatt med sekunders mellomrom. Slikt vet jeg så lite om – kanskje DU vet??? :o)

I mitt forrige innlegg fortalte jeg om en drøm jeg hadde i forrige uke. I forkant av denne drømmen – hadde jeg en pussig opplevelse på sykehuset på Orkanger. Før jeg dro dit hadde jeg tenkt på han fra drømmen min og på min egentlige farfar – som jeg aldri fikk møte (bilde over). Dette fordi jeg visste at begge hadde dødd på Orkdal sykehus.

På vei inn på en cafè/kantine der – hørte jeg plutselig noen si; “Toril” – med tydelig stemme. Jeg snudde meg – men det var ingen der. Jeg gikk tilbake og så meg rundt – ingen – kikka opp i trappa og alle  mulige steder – men nei – ingen der heller. Jeg kom inn på kantina og hun som jobbet der – satt helt innerst i lokalet (som for øvrig var tomt) og snakket i mobilen sin med lav stemme. Henne kunne det ikke ha vært – ikke vet hun navnet mitt heller. Jeg grublet mye over dette og fortalte om hendelsen til faren min. Han ba meg om å være oppmerksom i tiden fremover – kanskje det var noen som ville meg noe :o) Og – så hadde jeg altså den drømmen som jeg fortalte om. Men jeg tror jeg må be han fra drømmen om å komme tilbake igjen – for bortsett fra å endre mitt syn på ham som person – så klarer jeg ikke å huske hva vi snakket om. Det føles som om det var noe viktig! :o)

***

Så enten – stemmer det at noen ville meg noe? – eller så holder det på å klikke for meg … :o)

Men det siste nekter jeg å tro :o)

***

Men – altså – let etter dine muligheter og sjanser i den nye uka. Kanskje er du alt i gang med store forandringer – kanskje handler det om å ta vare på det du har fra før? Kanskje vinner du i lotto på lørdag?? :o) Kanskje oppdager du at du faktisk elsker dine nærmeste helt og fullt allikevel? Kanskje får du ny jobb eller ny hobby? Kanskje får du en ny venn? Kanskje – kanskje – kanskje :o)

Det kan skje :o)

Avslutter med å takke for alle koselige kommentarer på bloggen min – for alle flotte innspill og alle de flotte blogginnleggene rundt om – som gir inspirasjon og glede.

Ta gjerne turen innom den engelske bloggen min også!

Takk for at nettopp DU leser!

Ha ei SUPER ny uke!!

Klem fra Torilpia :o)