torsdag 4. februar 2010

Hvor blir det av dagene?

Ikke før man har stått opp – må man legge seg igjen – for man skal jo opp dagen etterpå også .. :o) Til tross for at dagene sakte men sikkert blir lengre og lysere – er behovet mitt for søvn stort. Dagene går i ett fra morgen til kveld. Jeg sier som mange pensjonister; Kan ikke skjønne at folk har tid til å gå på jobb .. :o)

ATT00040

Ja – nå må jeg vel fortelle at jeg ikke er i jobb for tida. Jeg er en av de “forferdelige” langtidssykemeldte. Fortsatt ansatt hos min arbeidsgiver – men uten å ha noe tjenestested. Det vil i realiteten si at jeg er overtallig. For dere som fulgte de gamle bloggene mine – så vet dere jo at jeg var i full jobb først på året i fjor – men at jeg måtte legge inn årene etter drøye tre måneder. Hvilket føltes både som et nederlag – men også som en lettelse.  Jeg sliter med en depresjon som “kommer og går som det passer seg”. Det er lite som skal til for å vippe meg av pinnen, men i perioder føler jeg meg veldig fin og kan dele av godt humør og gode ord. På mine “gode” dager – føles det som om jeg kunne vært på jobb og på de verste vil jeg egentlig bare ligge i senga mi. Skjønt omstendighetene i livet mitt gjør at jeg ikke kan tillate meg selv det - heldigvis. Det er litt vanskelig å finne en slags balanse i dette – det er vanskelig å forholde seg til andre mennesker til tider – for om jeg en dag er pratesjuk og i kjempeform – så kan jeg være veldig sliten og utenfor en annen. Da føles hjernen helt tom og jeg finner ikke på noe å snakke om – det blir bare pinlig. Jeg vil helst unngå å klage og syte til “fremmede”. Det gjør at det er vanskelig for andre å forholde seg til meg også – vanskelig å vite om jeg vil snakke eller ikke.

ATT00010

Deprimerte mennesker kan for utenforstående virke veldig egoistiske. Veldig selvsentrerte. Og – det er vi ofte også. Man blir litt navlebeskuende av å være deprimert. Man blir så misfornøyd med seg selv og det livet man lever at det er vanskelig å se noe utover dette. Men det er en bra ting hvis de som lever med deprimerte mennesker husker på at mye av denne egoismen og navlebeskuingen – kommer av at man er syk. En annen ting som er viktig også, er at når man er deprimert fungerer hjernen annerledes enn når man ikke er det. Dette gjør i alle fall meg usikker til tider. Har jeg de reaksjonene jeg har fordi jeg er deprimert? Eller ville jeg reagert slik til vanlig også?? Man blir litt redd for å overreagere. Men på den andre siden så gjør det å vite om dette, kanskje ting lettere å håndtere for menneskene rundt oss. Men man må ikke la dette bli en sovepute eller unnskyldning for å la seg “rive med” .. :o)

ATT00022 

Gjennom bloggene mine opplever jeg å få aksept for den jeg er – uansett om jeg har en dårlig dag eller en bra. Jeg får gode tilbakemeldinger på innleggene mine og det gjør meg veldig glad. Det gir energi og lyst til å skrive mer. Men allikevel – må jeg ta noen “hvile-dager” fra blogging nå og da. Som i går – da fikk jeg lyst til å gjøre noe helt annet. For dere som “kjenner” meg – så vet dere at jeg også liker å spille spill. Så igår spilte jeg Sims3. Laget hus – dekorerte/innredet/møblerte det – flyttet inn min lille Sims-dame og spilte i flere timer … :o) Blir nesten som en virkelighetsflukt. Men det er vel en likeså god virkelighetsflukt det – som å se såpeopera på tv eller annet. Eneginivået er for lavt til å foreta de store operasjonene i hus eller omverdenen forøvrig .. skjønt på tirsdag – eller var det på mandag? – sydde jeg faktisk to små poser til lys e.l. Bare for å prøve oppskriften .. og det var faktisk gøy å sy – når jeg bare fikk tråden inn i nåla på maskina :o) Nå har jeg vært i kjelleren og rota litt rundt .. har funnet en del gammel metervare, et uferdig hekle-sengeteppe, 3 ferdig broderte bilder (umontert – hvorav ett er min søsters fra da vi var barn … skjønner ikke hva det gjør der .. ) et ferdigklippet mønster på en enkel. sid kjole med lange ermer, litt baby-ull-garn i pastellfarger, en liten rundpinne og hele èn vanlig strikkepinne .. :o) Fant ikke heklenål .. så da må jeg ut å kjøpe det og hvitt heklegarn. Kanskje jeg kan klare å hekle litt mer på det sengeteppet – og/eller kanskje jeg skulle prøve å sy den kjolen .. :o) Uansett – så blir det ikke tid til å kjede seg. Ikke når kjelleren er full av sånne overraskelser .. :o) Eller når jeg har noe å blogge om … :o)

ATT00004

Ha en super torsdag og ei kjempefin helg – i kveld skal jeg se “Den andre siden” på FEM – i tillegg må jeg forsøke å avlegge dere ett besøk eller to .. :o)

Stor cyberklem fra Toril :o)

 

(Bildene er “enda flere mail-bilder jeg ikke vet hvor kommer fra” …. :o))

41 kommentarer:

Janne i Fagerlia sa...

Nei livet er ikke alltid så enkelt - det er dessverre ikke bare å følge "skinnegangen". Men jeg tror at de som har "vært ute en uværsnatt", kanskje vet å sette bedre pris på de dagene som er gode og være takknemmelige for dem. Skjønner at du ikke har det greit, for selvfølgelig er det best å være i jobb og leve det vanlige A4-livet. Må trøste deg likevel med at det er svært mange som ikke mestrer en stressende jobb og en hektisk hverdag. Jeg vet faktisk ungdommer under tjue år som lider av kronisk utmattelsessyndrom. Synes dette er urovekkende. Det må være noe fundamentalt galt med vår livsstil når man blir utbrent før livet egentlig har begynt. Det kan selvfølgelig være flere medvirkende årsaker her, men likevel..... Synes det er flott av deg at du deler følelser og tanker med oss. Jeg har selv vært på randen av utbrenthet og måtte skifte jobb, så jeg har en anelse om hva du snakker om. Håper å se den kjolen ferdig jeg.....

Forresten - du er kjempeflink til å ordlegge deg på papiret.

Anonym sa...

Hei.Tåren kommer når jeg leser dette.Kjenner meg godt igjen på mange ting.Såving,tetak til alt.Var plaget med angst,depresjon og utbrenthet i fire år.Vart bra da jeg kom ut på jobb i 2000.Fordi att jeg hadde en far som sa altid ikke hør på henne hun kan ikke noe fra jeg var lita.Så da mistet jeg selvtilitten.Men når jeg kom på jobb i barnehage på yrkeratasaføring å fikk bra tilbake mellinger så vokste selvtiliten.Jeg er den som synes att det er godt å få snakke ut om det.Synes det er medesin.STÅ PÅ IKKR JI OPP.Føler med deg.Du lurte på om Låve butikken lå på Frei.Ja.På motsat side av øya vor jeg bor.Har ikke vært dær ennu.Men det skal bli.Kjører ikke bil.Ha en kjempe fin Torsdagskveld.Stå på.Masse klemmer fra Bodil...

Frøydis sa...

Hei Toril
Så flott at du kan fortelle og skrive om det du sliter med! Takk skal du ha! Jeg er heldig som er sterk psykisk, men har hatt min periode jeg også..men bank i bordet, de siste 15 årene har jeg hatt en fantastisk godt liv, takket være at jeg traff mannen min :-)) Vært gift før med en som var det vi sier "ikke snill". Sliter fryktelig på selvfølelsen å bli kjeftet på daglig, å bli fortalt at du er dum, ikke kan noe osv osv...Men til slutt kom jeg meg vekk..her sitter jeg og har det fantastisk...mens han har fått straffa si...noe jeg tror alle får etterhvert..

og kan ikke si jeg har vondt av han ;-) (Er ikke større menneske enn det)

Ha en flott dag videre
klem, Frøydis

Synnøve sa...

Kjære Toril.
Så modig du er som forteller om depresjonen din.Selv om jeg ikke skjønner helt hvorfor det skal være så tabubelagt og snakke om psyke. Livet er ikke for amatører, bruker jeg og si.(Husker ikke hviken klok mann som sa det)
Jeg skjønner at du har dager som ikke er så gode. Men det er kjempebra at du har dager som er gode også. Det betyr at ikke alt er svart for deg.
Du skal ikke ha dårlig samvittighet for at du er sykmeldt. Du må ta den tiden du trenger for og bli frisk igjen.For frisk blir du igjen.
Jeg ønsker deg alt godt og håper du får mange gode dager fremom deg

Klem Synnøve

Daisys home sa...

Spennende det du skriver om i det forrige innlegget ditt.tror nok at du er det vi kaller HELT ÅPEN for informasjon ifra andre siden!Så da er det vel bare en sånn opplevelse helt normalt.Synest at det er modig og flott at du deler dine tanker og åssen du har det i hverdagen.Skjønner at dette ikke kan være lett å leve med,men sånn er det bare enkelte av oss må ha noe å slite med,livet skal ikke være lett!Har selv vært langtidssjukm. og har lært meg å overse de fleste kommentarer ifra mennesker som ikke forstår åssen man virkelig sliter seg igjennom dagene.Og det KUN med å gå hjemme ,smertene og plagene man har tar det meste av energien ifra deg.Og man har nok med å komme seg ut av sengen og ta dagene som kommer.Man lærer seg å leve med det som det er,har jeg etter hvert funnet ut.Så kjære Toril ,ta det helt med ro og ta den tiden du trenger for å bli frisk og komme deg helt igjen.God bedringsKlem Sissel

Laila -Karin sa...

Så leit å høre at du sliter med depresjoner . du ertøff som skriver om det, og vet du jeg tror det er vanskelig å oppleve deg som egoistisk og selvsentrert.
Du virker som en varm god og reflekter person med stor omtanke for andre.
Jeg har hatt angst ssiden jeg var ung.
Det bygde seg opp fra barndommen , følelsen av å aldri være bra nok.
I dag plages jeg ikke så mye.
Du klarer deg nok bra du, bare det at du må stå opp selv om du mest har lyst å gjemme deg for all verden, det sier at du er sterk.
Syns du skal ta de hviledagene du behøverjeg .Bli frisk.
Stoor klem
fra Laila-Karin

Heidi Halvorsen sa...

Blir litt trist av å lese, men samtidig kjenner jeg meg godt igjen. Selv om det ikke er depresjon jeg direkte sliter med ! Ha en fin kveld, og kos deg med FEM ! Og tusen takk for tilbakemelding på boken min ! :-) Klem

Sylke Feldhusen sa...

Det er nok ikke alltid så lett å finne balansen når man sliter slik du gjør. Så bra at du får ut en del gjennom bloggen, for da kan du tilpasse det etter dagsformen!
Ønsker deg at du blir bedre og får den hjelpen du trenger. Det er alltid hyggelig å lese bloggen din, kommer gjerne hit! Stor klem fra meg!

Eli Kristin Magnussen sa...

Takk for koselig hilsen i bloggen min, kjempekos at du vil følge meg :D

Har endelig fått litt tid til en bloggrunde og det har vært gripende å lese litt hos deg. Kjenner meg igjen i en del av det du skriver selv om jeg ikke har slitt med depresjon. Du er veldig flink med ord. Jeg hadde selv en slitsom periode i livet mitt og måtte ta noen runder med meg selv for å finne energien igjen. Nå kjenner jeg igjen følelser og stemninger føre var og vet at NÅÅÅ må du koble av og ta det med ro litt. Vanskelig i en hektisk hverdag, men man må lytte til kroppen sin. Tror de fleste har det slik til tider i større eller mindre grad.

Herlig å lese så ærlige innlegg fra en åpen, reflektert og varm person som jeg tror du er.

Stor klem fra meg - ha en koselig torsdagskveld!

UllaJohanna sa...

Ett så jättefint och klokt inlägg!!! Känner så väl igen det här med att känna sig praktiskt taget fullt arbetsför en dag och nästa ligger man där - igen...

Skickar dig en jättekram och hoppas att du får en fin helg!!!

Drømmedama sa...

Kjære deg, kjenner jeg blir litt revet med over hvor dønn ærlig du er. Fantastisk godt å lese om disse 'tabu' følelsene som så altfor mange sliter med. Dette traff meg rett i hjertet....STÅ PÅ.

Takker for hyggelige hilsener og ord, det betyr SÅ mye. No skal maskinen av....mannen min er jo hjemme...

PS. kos deg

Kalimera's blogg sa...

Takk kjære Toril for at du deler din historie med oss.
Jeg/vi som ikke har sånn kjennskap til depresjon kan nok ikke helt forstå hva du går igjennom, men takk for at du er så åpen og ærlig! DET krever MOT det!
Husk å tenke the secret tanker!

Gode varme klemmer til deg

Hellig Lykke sa...

Hei og takk for hilsen. Nei, helt greit at du ikke tar den utfordringen en gang til. Jeg syns det er vanskelig å bestemme seg for 7 ting å dele, da kan det bli vel mye om det hadde vært 14 ;-)
Syns det er fint at du skriver om depresjonen din. Syns det er trist at det med depresjon ofte er tabu, og personer som er langtids-sykemeldt blir ofte stigmatisert. Mange har en oppfatning om at de som er sykemeldte over lang tid er late og bare har nye unnskyldninger for ikke å gå i jobb. Spesielt dersom man ikke har en veldig synlig, fysisk årsak til sykemeldingen.
I mange år levde jeg med mannen min som var mye sykemeldt pga fysisk slitasje på kroppen (byggebransjen). Hver gang han prøvde å komme tilbake så gikk det en periode, men så kunne han nesten ikke gå på beina, og en ny sykemelding tok til. Til slutt gikk han over på attføring og det at han gikk hjemme, alene over lang tid førte til at han ble deprimert, fikk utrolig lav selvtillit. Oppførte seg ikke særlig bra og fikk dårlige vaner (begynte å røyke i en alder av 35 år). Det var vanskelig å inrømme for han at det var deprimert han var, og det var nok ingen som trodde at han var det (er veldig sosial type).
Nå har han vært i jobb i 1 1/2 år, omskolerte seg til kontorrotte (teknisk tegner) :-)
Han og vi har det mye bedre. Jeg tror han ble bedre fordi han tok den tiden han trengte.
Det håper jeg du også gjør.
Klem fra Hege

Camilla Elstad sa...

Så fint at du vil dele dette med oss, det er et viktig tema! Jeg har ikke hverken "sett eller hørt" noe om dette før, og jeg har på ingen måte merket at du har gode eller dårlige dager :)
"Vær den du er, alle andre er opptatt" er det noe som heter ;)

h.espe sa...

Hei Toril!
Så leit å høre at du sliter med depresjoner. Til tross for at det ikke er enkelt å gjennomleve depresjoner, virker det for at du har klart å finne en god måte å takle de på. Det å skrive foreksempel er jo i seg selv en god terapi. Synes det er utrolig flott at du deler så åpent og ærlig rundt dette - tror det er til stor hjelp for mange som selv sliter.

Ønsker gode deg, en riktig flott helg - slapp av og kos deg!

Stor klem fra Hildegunn

Gry Offernes sa...

Så flott at du er så åpen, Toril!!! Jeg må innrømme - for meg så er dette et svart hull. Jeg skjønner ikke i det hele tatt hvordan det kan være, men siden jeg er kjemiker av utdanning vet jeg at det er svært svært lite som skal til for å forandre en kjemisk reaksjon. Og det er jo det hjernen vår er. En kjemisk reaksjon der alt må være 100 % riktig for at vi skal fungere 'normalt', hva nå det er. Slik bruker jeg å tenke når jeg treffer folk som er anderledes enn meg - og spesielt dersom de er anderledes på en måte som gjør meg usikker... Da har jeg iallefall en forklaring på hvorfor de er sånn :-) Men samtidig ufarliggjør det også litt. Dersom en kjemisk reaksjon slår feil pga for mye av et stoff, eller for lite av et annet, eller for mye varme, radikaler elektroner eller hva det nå der - da er det jo selvsagt at ikke alltingen er sånn vi tror det skal være alltid. Og altså - mye lettere å akseptere. iallefall for meg. Som altså ikke sliter med dette. Men den kjemiske reaksjonen min er nok ikke alltid helt i lage, den heller. Men produktene blir noe annet enn dine.

Skjønner du? Og med slike åpenhjertige innrømmelser som dette blir det iallefall enkelt å akseptere. Takk for at du deler dette med oss!

klem til deg!

Røsslyng sa...

Så modig du er som våger å skrive om dette, selv er jeg "i samme bås" som deg men langt fra så tøff og "taletrengt". Du har veldig mange godt skrevne innlegg, så fortsett med det og andre ting som er lystbetonte og gir deg litt energipåfyll i hverdagen.

Ønsker deg en riktig god helg!
Klemmm

Bestemor Drillo sa...

Så flott Toril at du kan sette ord på dette monstret som en depresjon er!
Det at du har så mange ting du kan hygge deg med i gode stunder er et must tror jeg! Du gir veldig mye av deg selv gjennom dine innlegg og kommentarer vet du! det gjør sitt til at andre med samme plager kan få en følelse at de ikke er alene om dette;) Stor klem til deg fra bestemor som også ønsker god helg!

Hanne sa...

En varm og god klem til deg. God helg :-)

Balke gård sa...

Hei, så åpent og ærlig, så godt at du vil dele det med oss! Setter stor pris på dine kommentarer og det du skriver! Ønsker deg en best mulig helg, og ja, dette fikser du,-GO;-)))) Varm klem, Marianne

Kate-Marita Pettersen sa...

Kjære Toril:)
Tusen takk for et tankevekkende og ærlig innlegg. Du setter ord på så mange interessante ting og gir oss rom for refleksjoner omkring viktige tema i livet. Siden jeg jobber med deprimerte mennesker, syns jeg det er ekstra spennende å lese dine ord. Det du skriver omkring reaksjoner på ting, om man reagerer sånn eller sånn, fordi man er deprimert, syns jeg er ekstra interessant. Selv forsøker jeg å normalisere før jeg sykeliggjør reaksjoner etc. Man har ofte lett for å generalisere, tenke at deprimerte reagerer sånn eller sånn nettopp fordi de er deprimerte, men i mange av tilfelllene er reaksjonene deres normale utifra situasjonen de befinner seg i. Og min erfaring er at pasientene ofte blir lettet når jeg setter fokus på at deres måte å reagere på, er helt normal. Det er også viktig det du skriver om at hjernen fungerer annerledes når man er syk, at man kan virke egoistiske og selvsentrerte, på grunn av depresjonen. Syns det burde vært mer fokus på undervisning av barn og pårørende til mennesker som lever med depresjoner, tror det ville ha gjort hverdagene lettere for begge parter.

Så til noe helt annet,, syns de bildene du har lagt ut er så morsomme, spesielt de blomkålsauene var søte:)
Til slutt vil jeg ønske deg og dine søte jenter ei koselig og avslappende helg,,,
stooor klem fra Kate;)

Nils-Henrik Henningstad sa...

Hei, Takk for hyggelig hilsen. Det er viktig å følge hjertet og intuisjonen som sier hva du bør gjøre...frisk luft er min beste medisin for min helse.. klem Siv

Sivs hus sa...

Hei igjen, logget inn med min sønn - fort gjort når flere bruker pc..klem Siv

Lotta sa...

Hei vennen!Trit å lese at du har det sånn. Jeg vet hvordan det er uten at jeg har tenkt å skrive noe mer om det her.Jeg har spilt sims flere ganger (moro moro)og blogget..

Setter også stor pris på bloggen din som mange andre her:) Du er herlig!Du er også flink til å kommentere. Er ikke alltid så flink til det jeg da men...
Klemmer til deg og håper formen er bra og at du koser deg

PS.Herlige bilder:) Og litt av en snobbete potetmiddag..ler

RitaLita sa...

For et utrolig ærlig og rørende innlegg, beundrer deg for at du valgte å skrive om dette.
Du er en fantastisk flott og tøff dame :-)
Må innrømme at det kom noen tårer da jeg leste det første gangen, og har vært innom flere ganger og lest dette.
Jeg vet også veldig godt at livet ikke er for amatører......og at det noen ganger blir for overveldene.
Jeg ønsker deg alt godt vennen!

Varm klem og god helg!

Dorothy sa...

What amazing works of art.

Dorothy from grammology
grammology.com

Living next to me sa...

Befriende ærlig er du . Dessverre skjønner ikke alltid de rundt oss at vi ikke hverken er ego eller noe annet . Hodet er bare på en annen klode for øyeblikket . Og so
småbarnsmor måen jo holde seg oppe og bruker opp alt på reservetanken. Ikke rart en er tom til tider . Rart det du skriver i kommentar . Jeg kan " se" auraer men ikke på mine egne . Det er jeg glad for fordi jeg ofte ser steder folk er syke eller matte auraer . Så jeg velger stenge det av men jeg ante ikke st jeg fikk det med på bilder . For på mine ser jeg det jo ikke . Hele fam har sånt en tyder drømmer , en har " vardøger" som vi sier . Kan forutsi når folk kommer på besøk osv . Antar det et taterblodet som dukker opp igjen . Tarot kort har jeg men det er mest alebi for at jeg kan ane fremtid . Jeg " så" at en vennine traff en mann og fikk 2 Lyse gutter . Hun lo godt men nå 18 mnd senere har hun mannen i sitt liv og lyslugg nr 1 er 6 mnd . Og brudekjolen innkjøpt. Ja der skrev jeg meg bort igjen .ha en fin helg . Klem fra en av landets luksus parasitter ( uføretygda ) de kan jo prøve leve av den de som skriker så høyt om godene .

Lunalei ;-) sa...

Hei Toril!
Så varmt og ærlig du skriver. Setter ord på noe som nok er et vanskelig tema for mange.Jeg synes det er modig gjort å skrive om sine egne problemer. Og fint, for da får man en annen forsåelse av det. Jeg sliter ikke med depresjoner selv, så jeg har heldigvis ikke erfart noe av det du skriver. Men vi har vel alle noe vi sliter med.
Ønsker deg en varm og fin helg, kjære deg!
Klem fra Lunalu

Fru Fly * Heidi sa...

Jeg vil bare si at jeg synes det er utrolig flott at du er åpen rundt dette. Det er mange som sliter med lignende problemer! Synes du har en fint og reflektert forhold til din egen helse og utfordringene knyttet til denne. Du virker som en ressurssterk og flott dame, og jeg håper at de bedre periodene dine blir flere og lengre. God klem fra Heidi

Siv Janne sa...

Jeg vil bare si at åpenhet er det beste for å øke forståelsen for depresjoner.. Forsett med å være den du er og husk du er unik :)
KLem fra Siv Janne som setter stor pris på TORIL :)

Hanne sa...

Jeg har i mange år sett depresjoner på nært hold, og er enig med deg i at de som er deprimert kan være superegoister. De ser ikke lenger enn sin egen nese og er totalt uinteressert i andres ve og vel. At det er en del av sykdomsbildet er helt klart.

En annen ting er at det igjen skaper frustrasjon, sorg, sinne og fortvilelse hos familie og venner. Som igjen gir dårlig samvittighet ovenfor den som er syk. Tro meg, man kan blir utrolig rasende på den som er deprimert. Og det med "rette". Eller, det er vel heller sykdommen og situasjonen man blir sint på.

Det hele blir en ond sirkel, som er vanskelig å komme ut av. Og som familie/venner så er det viktig å ha en plass man kan få tømt seg, for det er mye som lagres opp etterhvert. Like mye som den som er syk har behov/krav på behandling og omsorg, så har også familie og venner det.

Dette er ikke enkelt. Det er faktisk ganske så vanskelig og vondt.

Torilpia sa...

Hanne; det finnes jo pårørendegrupper og/eller individuell pårørendeterapi på bl.a. Østmarka i Trondheim.
Regner med tilsvarende finnes ellers i landet også.
Men det er alt for lite fokus og kunnskap ifht disse tilbudene.
Ha ei fortsatt fin helg :o)

Hanne sa...

Jeg synes du er kjempetøff som står frem med dette, all ære til deg for det.

Stor klem fra meg.

Lone sa...

Tak fordi, du deler med os, Toril. Du har et lyst sind men kender også til de mørke sider. Jeg forstår dig. Jeg har selv prøvet det i et halvt år. Flot, at du kan skrive om det. Jeg kunne intet som helst.
Det er nogle herlige billeder, der ledsager teksten :-)
Rigtig god søndag til dig! Mange varme klem til dig :)

Bakketun sa...

Så tøft av deg å snakke åpent om det. Har en venninne som sliter med depresjon å det er ikke til å tulle med. Hun får nå heldigvis hjelp så håper hun kommer seg på beina igjen etter hvert.

Så mange "prosjekter" du fant i kjelleren da :) Greit å ha noe å pusle med. Håper du har hatt en fin helg.

Klem, Christel

Anonym sa...

Hei Toril. Takk som deler. Tenk så mange du hjelper mned det. Mange som kanskje ikke vil, tør, greier. Du gir dem kanskje et puff til å våge. Det er beundringsverdig. Jeg tror de fleste av oss har noe å slite med. Jeg har reumatismen, noe som også har med psyken å gjøre. Har gode og dårlige dager, men prøver så godt jeg kan å være fysisk aktiv, for det hjelper veldig mye. Takk igjen som deler, jeg blir faktisk klokere av dine innlegg. Håper du fortsetter sånn! Ha en fin søndag også! Klem fra meg**

Evelyn sa...

Kjære Toril :) Nok en gang.. sitter jeg her med en følelse av å lese om meg selv.. tusen takk for at du setter ord på dette og at du tørr og fortelle så åpent om dette temaet.. du er modig og tøff... beundringsverdig av deg.. En stoor klem til deg.

Jeg er også ei av de som er sykemeldt - langtidssykemeldt.. ikke bare på grunn av overvekten men også på grunn av andre ting.. håper jeg skal klare å kare meg tilbake til jobb igjen i løpet av høsten.

Men e de årene jeg har jobbet så er de i magne perioder jeg bare har måtte være hjemme.. spes. foran høytider og slike ting. Det på grunn av depresjoner og de at jeg føle at dagene har vært vannskelig.

Du skriver så flott her og de traff meg rett i hjertet.

Stor klem fra meg til deg:)

Jannickes Hjemmekos sa...

Heisann
Depresjon er slitsomt, det tapper deg for energi. Min mor slet med depresjon i mange år og jeg husker godt hvordan hun led mange ganger. Hun beskrev det som at rullegardinen gikk ned. Hvor lenge den var nede varierte fra gang til gang, men det var alltid like herlig den morgenen hun ringte og sa: "Jannicke, rullegardinen er gått opp - skal vi treffes på senteret og ta en kopp kaffe?"

Tror nok blogging kan være en fin form for terapi og du skriver så fint. Ønsker deg gode dager fremover - klem fra Jannicke

Eirin Bjørnstad sa...

Jeg beundrer din ærlighet, min venn. Det tror jeg dessuten er lurt, både for deg selv, men også for oss som vil deg vel. Masker er bare i veien, ikke sant? ;-)

Også for meg har bloggingen vært noe å holde fast ved i en litt tung tid. Nå når jeg har karret meg opp på bar bakke igjen, og kjenner at jeg har det godt, blir bloggen et sted jeg henter inspirasjon hos dere mine bloggvenner, og en mulighet for å gi noe igjen.

For meg har det hjulpet å legge om kostholdet, jeg spiser ikke sukker lengre, og det har vært til stor hjelp å gå tur hver dag. Vet ikke om dette er noe du kan bruke, men sier det uansett. ;-)

God klem, og alt godt fra Eirin

Petrinetrollmor sa...

Hei, Toril. Takk for at du deler dette med oss. Eg har ikkje kjent deg så veldig lenge, men en ting er klinkende klart: Du er ei aldeles super god jente, reflektert og en fabelaktig skribent !! Håper du får like mykje tilbake frå oss andre bloggerar som vi får frå deg !!

Ha ei fin tid framover :))

Mariann Louise sa...

Ja, du har en så fin evne til å uttrykke deg, og ære være deg som setter ord på din depresjon.. Selv om du alltid har de gode kommentarene til andre, det er en bragd, det!

Jeg (som du vet) er jo også deprimert, men jeg kan ikke sette fingeren på akkurat hva og hvorfor, det bare er sånn, og det er så innmari tungt mange ganger!

Jeg skulle så gjerne hatt en bryter å skru på humøret med!!

Alle i bloggverden virker så muntre og glade, men hvem er vel det bestandig? Man kan dra med seg ting fra fortiden, ha et forhold som man sliter med, føle seg fortapt blant de vellykkede, ha alle mulige slags ting å slite med som ikke vises. Heller ikke alle har evnen til å legge leie hendelser bak seg i en fei. Man kan gå og gruble i lange tider, det føles som en kvern i hodet.

Men hundene gjør til at jeg orker og gidder. Ellers hadde jeg blitt sittende i en stol og kjederøyke!

Det er de som får smilet frem. Om du leser på hjemmesiden min (hundesiden) under maltepoosynspunkter, ville jeg satt stor pris på din mening, bare at folk er så nebbete og ufordragelige, setter meg laaangt tilbake i depresjonen, noe jeg var stolt over, tråkkes ned i søla, og det gnager. Gubben sier bare: Sånn er det når du publiserer sånt, så da får du takle det. De kommenterene er ikke noe imot mailene som er for grove til hjemmesiden, det er firekte trakassering, ååå, det er så vondt! Andre hadde sikkert bare gitt blanke, men sånn er ikke jeg skrudd sammen:)

Uff, dette ble MASSE!

Ha en fin og god kveld:)

Klem fa Mariann og hundene:)

 
Related Posts with Thumbnails