Å bli sett .. eller lest …

Det er tirsdag og det har gått noen dager siden jeg sist blogget. Jeg fikk overveldende respons fra dere på mitt forrige innlegg og det er jeg veldig rørt og takknemlig for. Jeg har kommet til den konklusjonen at det er lettere for meg å være åpen ifht sykdom – da det forenkler min kontakt med omverdenen.

På Puls (NRK) i går – snakket de endel om blogging og behovet for å “utlevere seg selv” eller “bli sett”. Kanskje er det nettopp det dette handler om. Å bli sett! I en verden som domineres av de “sterke, raske, vakre, slanke, flinke og rike” – føler man ofte at man kommer til kort. Jeg leste et innlegg forleden som satte meg litt ut. Skal ikke gå nærmere inn på hva det handlet om – men det rørte meg i alle fall dypt. En av tingene som stod der handlet om at man av omverdenen ikke ønsker hjelp av “forståsegpåere” (noe vi alle kan være innimellom) – men trøst og støtte. Jeg klarte ikke å skrive så mye i min kommentar til dette – men jeg kjenner at jeg har bært det med meg i flere dager nå. Hvordan kan man gi trøst til de som lider i stillhet? Kanskje spesielt i bloggeverdenen hvor man lett kan rote seg bort i jungelen av ord og uttrykk. Man vil så gjerne – men så klarer man ikke ordlegge seg riktig. I tillegg blir det kanskje oppfattet feil av de som leser - også er skaden gjort.

Jeg er så heldig at jeg ikke har opplevd noe negativt ifht bloggen min – ei heller på Facebook. Regner jo med at det kan skje – før eller siden. Men det får man ta når den tiden kommer. Som en av bloggerne på tv i går sa; Alle kan ikke like alle! Sånn er det i virkeligheten – og sånn er det i blogglandia. Det handler om interesser, bloggemåte, ordbruk og respons. Jeg ser at noen av de som fulgte meg tidligere – nå har sluttet med det. I alle fall har de sluttet å kommentere det jeg skriver. Mulig det blir for lange innlegg – mulig det handler om at de ikke liker min måte å blogge på? Eller det kan være at de synes det er vanskelig å finne “riktige” ord?

Selv har jeg også sluttet å følge en del blogger som jeg tidligere fulgte. Litt på grunn av hva de blogger om og litt på grunn av manglende respons. Jeg ser ikke poenget med å stå som følger på en blogg jeg ikke lengre føler for å lese. Det er jo så mange flotte blogger som jeg faktisk foretrekker å bruke tiden på.

Forleden dag – når jeg satt og kikket på nyhetene – så sjokkerende det enn er – så er det jo veldig tilfeldig at du og jeg lever i Norge og ikke i f.eks. Afghanistan eller Mongolia for den saks skyld. Man kan ikke si annet enn at vi er heldige. Norge ble jo kåret til verdens beste land å bo i. Det sier jo litt. Men allikevel bør vi huske at her og der er det noen som ikke har fått nyte av disse godene – enten på grunn av sykdom eller andre uheldige omstendigheter.

Jeg er heldig som til tross for litt opp-ned-psyke – kan nyte en god kopp kaffe – fra et Greengate-latte-krus, i et varmt hus, med både strøm og vedfyring. Jeg har rene klær å ha på meg (skjønt vaskemaskinen holder vel på med avskjedsdansen – rundt omkring på vaskerommet …), jeg har mat i skapene og i magen. Jeg kan leke meg på pc’n, se tv, høre på musikk på Ipod’en eller stereoen .. blir jeg lei av å være inne – kan jeg kle på meg varme vinterklær og gå ut en tur.

JA – det er ingen tvil – jeg har det godt :o)

Vi venter fortsatt på de små tegnene som vitner om vår. Men akkurat nå er det ikke mye som tyder på vårfornemmelser eller –stemning – til tross for at reklamen prøver å innbille oss det.

Men vi vet jo – at under alt det hvite – ligger små spirer på lur – de venter bare på at Kong Vinter og Snødronningen skal slippe taket og la solen varme lufta og jorda. Første tredjedel av februar er unnagjort :o)

Vi nyter små gleder innendørs – som gir oss den etterlengtede fornemmelsen – vårfornemmelsen.

Kjenn etter – har vi det ikke godt – stort sett??? :o)

Men samtidig – vær oppmerksom på de rundt deg – har de det like bra?

Igjen – tusen takk for alle de varmende kommentarene fra dere. Det hjelper meg veldig i hverdagen. Ha en kjempefin februar-uke!

Stor klem fra Torilpia :o)