Min store hvite bok

Ny blogg

2011-07-14T14:03:00.000+02:00

For de som har lyst – er det lov – til å sjekke ut den nye bloggen min! Jeg fant ut at tiden var moden for noen forandringer – så jeg begynner med en ny blogg!! Kanskje kan den hjelpe meg i min søken videre – uansett har jeg savnet å blogge – savnet å kommunisere med dere som leste bloggen min og ikke minst savnet å gå på bloggrunder.

Stor klem til dere alle ♥

Klikk på bildet!

♥♥♥

DAGENE SOM KOMMER OG GÅR

2010-12-09T11:43:00.001+01:00

Hei igjen – det går så lang tid i mellom mine innlegg for tiden at det grenser til det kjedsommelige. Sikkert mange om har falt av lasset i mine inaktive perioder – men det får så være. Ting tar tid – og dagene kommer og går uten at jeg får gjort det jeg aller helst vil. Høsten har for lengst blitt til vinter og vi nærmer oss julen med stormskritt.

I år er vel første året på aldri så lenge at jeg tar det rimelig piano .. :o) Ikke blir det rundvask – ikke blir det storslått baking og ikke blir det verdens mest inspirerende adventstid med julepynt- og julegavekreering. Faktisk har jeg ikke tenkt å vaske spesielt mye til jul – siden jeg forsøker å selge huset mitt – får rundvasken vente til jeg skal flytte .. :o) Håper ikke det blir så alt for lenge til da .. hihi ..

Før jeg la ut huset mitt for salg – malte jeg litt i gangen, trappeoppgangen og på et soverom. Under denne seremonien klarte min mor (som assisterte meg under malingen) å falle ned fra en krakk – oppå et digert malingsspann av metall og brekke flere ribben. Dette var skikkelig traumatisk – siden hun ikke fikk til å puste skikkelig trodde jeg hun var døden nær. Fortsatt sliter jeg med ubehagelige følelser knyttet til dette. Heldigvis går det bra med henne nå. Hun er nesten tilbake til sitt normale – men unngår fortsatt de verste kraftanstrengelsene.

Ellers så har Eldsteprinsessa fylt 18 år og er nå såkalt myndig :o) Førerkortet er heller ikke så langt unna, flinke jenta mi ♥♥♥ Til våren blir det russefeiring og valg av fremtidige mål. Hun er veldig kreativ – spesielt på datafeltet og ifht fotografering m.m. – hun laget en nydelig adventskalender som IT-prosjekt på skolen. Kjempefin :o)

Mellomsteprinsessa har klart det utrolige å få beste karakter på norsk-tentamen :o) Hun skrev en kjempebra stil – berørte kanskje litt “tabu-områder” ifht tenåringsfølelser og –tanker – men dette er så viktig å sette ord på. Stilen var riktignok litt lengre enn læreren som skal lese ca tretti stiler hadde ønsket – men innholdet var så bra at det ikke gjorde noe. Jeg er imponert og veldig stolt ♥♥♥

Minsteprinsessa har hatt julebord i barnehagen idag og på mandag er det Lucia. Det går slag i slag med baking, julepynt og julegaver der. Og det er bra siden det blir så minimalt med slikt her hjemme i år. Jeg har noen små “hobbypakker” med julepynt som vi skal prøve å rekke å lage før jul. Hun har fri på torsdagene og da må vi jo finne på ett eller annet. Vi er ferdig med å lage pepperkaker – dvs. stikke ut figurer av ferdigdeig .. :o) – det som gjenstår er å pynte det ferdigkjøpte pepperkakehuset – samt bake sjokoladekjeks (cookies). Det blir eneste hjemmebaksten her denne jula. Når det kommer til julepynt og julekort – blir det vel på enkleste måte denne gangen – forhåpentligvis rekker vi å ta et bilde av jentene sammen før jula ringes inn :o) Det har blitt litt mer tungvint når barna er spredd for alle vinder .. Men til tross for noen stormkast nå og da ser det ut til at de har det bra og stort sett trives på hver sin kant. Jeg er heldig som har tre så flotte, sterke, vakre og flinke jenter ♥♥♥

Det rare er – nå som jeg fortsatt ikke har kjøpt èn julegave – ikke laget ett eneste julekort – ikke bakt noe – ikke vasket hus – så er det fortsatt fin adventsstemning i huset og jeg gleder meg nesten mer til julen enn jeg bruker :o)

Mange har lurt på hva mitt “hemmelige prosjekt” var/er. Det er egentlig ikke så hemmelig – ei heller så spennende – ikke for andre enn meg selv i alle fall :o) Jeg hadde ikke lyst til å skrive noe om hva det var – før jeg vet med sikkerhet at det virker. OG JA – DET VIRKER!!! :o) Jeg har lagt om til lavkarbo-kosthold og har vært noen uker i ketose nå. Vekten har blitt redusert med tolv og en halv kilo og jeg er strålende fornøyd :o) Det har i lange tider vært komplett umulig for meg å få vekten til å rikke på seg – nedover vel og merke. Det er så rart å kunne spise så mye og god mat – og allikevel gå ned i vekt – og det helt uten å trene noe som helst. Med en kropp som tror det er helt naturlig å ha kraftig bekkenløsning når jeg skifter hormonspiral – har det vært greit å kjenne at det ikke har spilt noen rolle for vektreduksjonen at jeg ikke får trent noe. Jeg har nå fått gått ned såpass at det begynner å vises litt – samt at jeg kjenner jeg kan benytte noen av mine “mindre” klær :o) Deilig! I år sitter nok julekjolen bedre enn på mange år .. :o) Gleder meg nesten til det :o)

Tror jeg må ta meg en liten bloggrunde for å oppdatere meg litt ifht hva dere driver med der ute. Her har jeg jo vært rimelig i min egen lille verden – og hatt mer enn nok med det. Ser frem til å få solgt huset – få flyttet til et mer sentralt strøk – samt at hele livet mitt faller mer inn i ordnede rekker og mer til ro.

Jeg håper dere koser dere disse førjulsdagene – både dere som feirer jul og dere som ikke gjør det. Håper dere holder dere sånn noen lunde friske og i godt humør :o)

Ha en superfin adventstid :o)

♥♥♥ Stor klem fra Torilpia ♥♥♥

♥♥♥

Travelt ja ..

2010-10-08T12:41:00.001+02:00

Hjelpe meg hvor tiden går .. trodde ikke det var så lenge siden jeg blogget sist .. *sukk* Og alle dere andre som har vært sååå flinke da :o)

Nå skal det sies at jeg har et prosjekt gående som krever det meste av konsentrasjonen. Hva det er, kommer jeg tilbake til senere :o) Men det er veeeldig spennende for meg altså :o)

Innimellom dette så har jeg hatt besøk av et skadebegrensningsfirma – som konstaterte masse saltinnslag i gammel-garasjen min .. samt litt på vaskerommet .. “Du har et stooooort dreneringsproblem!” – sa mannen .. *sukk igjen* Men en god ting er jo at alle de kosekaninene som vokser på veggen – IKKE er farlige :o) Ble liksom lettere å puste der inne med èn gang .. :o) Men dreneringen overlater jeg til de som skal ta over her etterhvert. I tillegg til denne mannen – har jeg også hatt annet mannebesøk .. en takstmann :o) Blir fryktelig spennende å få den rapporten i hus .. Deretter er det bare å sette igang med bildetaking og annonsering. Håper hussalget er i boks før jul.

Foreldrene mine har igjen vært her og hjulpet meg med masse rydding. Vi har revet garderobeskapet i vindfanget (det tok opp nesten halve rommet) – og malt over den bittersøte, lyyyysegule fargen i en mer nøytral tone. I samme slengen testet vi ut hvordan det ble å male over det “bonderøde” panelet i storgangen – og malte en del av det i den lyse fargen vi brukte i vindfanget. Det ble kjempebra :o) Så fornøyd og sååå stolt :o) Det var bare så herlig å få det gjort. Nå gjenstår det å se om jeg skal hive meg på resten av det røde – i påvente av ny eier til dette huset.

Er jo litt kjekt å ha det fint rundt seg selv om man skal flytte vel??? :o)

I går var jeg en snartur på IKEA – skulle supplere med mere telys – samt ARV tallerkener .. MEEEN .. det fantes jo ikke ARV .. hverken i bryllupsserien eller den hvite som jeg har på kjøkkenet. DET VAR DÅRLIG GJORT IKEA!!!!! Vel det skal jo sies at de hadde dessertskåler i den hvite serien – samt noen “ferdigpakker” med middagstallerkner. Ja – også hadde de stettfat med glassklokke over i bryllupsserien :o( Noen som vet om disse skal gå ut av sortimentet til Ikea eller om de rett og slett “bare” var utsolgt??

Vel – uansett – ble det telys, flytelys, minikubbelys, massevis av servietter samt en del annet småtteri. Pengene får da føtter å gå på der inne uansett. Var egentlig glad for at det ikke var kommet julepynt enda – DA hadde vel jeg blitt blakk – hvis årets kolleksjon er bra vel og merke … (de er ikke like heldige hver gang .. *kremt*)

Høstferien er snart over for ungene. Dvs. Eldsteprinsessa har alt begynt på skolen igjen – men hun var hjemme i hele fire døgn denne gang – kjempekoselig :o) Mellomstejenta kom på lørdag og skal være til i morgen (lørdag). Hun har det kjempetravelt – mange som skal besøkes og mye som skal oppleves på den tiden. Lite med mammatid på henne denne gangen – men det er vel slik det skal være :o) Det er i alle fall godt at hun er her :o) Minstejenta har vært i barnehagen denne uka – er jo sååå kjedelig å være hjemme. I dag skal de på “ælj-jakt” – kunne hun fortelle tidligere denne uka. Men i dag het det “ælg-jakt” – hun er jo tross alt Trondhjemspi :o)

Håper dere har fine dager – her er det strålende sol fra skyfri himmel – kos dere – enten ute i sola (hvis dere har sol) eller inne med levende lys og kanskje en god bok og en kopp kakao (med eller uten krem) :o)

(Det er forresten Miniprinsessa som har tatt alle bildene i dette innlegget :o) Flink ja!!)

Stor klem fra Torilpia ♥

Jeg tror Snåsamannen ..

2010-09-18T14:46:00.001+02:00

.. vil få seg en overraskelse den dagen han går over til den andre siden .. :o)

Jeg – og mange med meg – tror ikke alt ender med døden.

Vi har jo alle hørt om mennesker som har fått beskjeder fra den andre siden. Kanskje har nettopp du opplevd det også?? Selv har jeg ikke noen konkrete beviser på at dette er mulig – men jeg er en av de som tror på det jeg erfarer og det andre opplever. Det finnes et utall historier og “bevis” på at den andre siden eksisterer.

MEN DET FINNES INGEN INDISIER PÅ AT DET MOTSATTE ER TILFELLE!!!

Jeg synes det alene sier det meste.

I min stue har jeg et maleri som tidligere har vært i en onkel’s besittelse – før den tid tilhørte det min mormor og morfar. Min onkel ble knivstukket og drept i sitt eget hjem – av to narkomane. Det var visstnok ganske mye blod i leiligheten hans etterpå. Deriblant også på det maleriet jeg er i besittelse av. Det ble rengjort av min mor og hennes andre bror – før jeg så fikk det. Først når jeg ble mer åpen for at det kunne være noe mer etter døden, oppdaget jeg til stadighet at det bildet hang på skjeve. I tillegg kjente jeg i bildets nærhet en umiskjennelig lukt av gammel tobakk (ingen her røyker – ikke engang naboene). En av de to som jeg forbandt denne lukten med – var min avdøde onkel.

Når jeg var til regresjonsbehandling – fikk jeg av behandleren vite at det var min avdøde onkel som hadde vært innom – bare for å si “Hei!”. Kanskje ville han gi meg et slags bevis for at det jeg tror er riktig?? Etter at jeg fikk vite dette har bildet vært mer i ro – i tillegg så kjenner jeg sjelden røyklukten. De få gangene jeg har opplevd lukten og at bildet har kommet på skjeve – bruker jeg å si ut i luften; “Hei onkel!” Så går det lang tid før det skjer noe igjen. Litt pussig – men samtidig litt trygt.

Når jeg for noen år siden tok akupressør-utdanning – var noe av det viktigste vi fikk lære – at man som alternativ terapeut – ALDRI – skulle snakke negativt om andre terapeuter og det de gjorde eller ikke gjorde. For om èn behandlingsmetode virket – utelukket det ikke at også andre metoder kunne virke. Man måtte ha yrkesmessig integritet og ikke forsøke å gjøre seg til “noe bedre” enn andre. Sår man tvil om èn alternativ behandling/aktivitet – smitter det over på hele alternativ-feltet, som fra før kjemper for å bli tatt på alvor. Selv om Snåsamannen ikke har hatt healingen som sin inntektskilde, så synes jeg han burde latt være å kommentere Märtha’s uttalelse om at hun snakker med de døde. (Han er jo bare sååå søt egentlig :o)) Og det til tross for at jeg tror at han med sin kommentar prøvde å nå ut til alle de fortvilte menneskene (ungdommene) som tror at det å ta livet av seg ikke spiller noen rolle – for de kommer jo bare over til den andre siden – til et bedre, tryggere og mer kjærlig sted. Det å tro at det finnes et liv etter døden – gir kanskje mennesker en følelse av at det er mye bedre på den andre siden – så hvorfor slite og streve – være ulykkelig eller leve med et smertehelvete?? Personlig tror jeg at det å ta livet av seg er den siste utveien – jeg tror ikke de tenker på at det er så mye bedre på en eventuell annen side – jeg tror de bare vil bort fra smertene de kjenner på. Om det er følelsesmessige eller fysiske smerter – de er like alvorlige – like vonde. Men kanskje – kanskje – ville troen på et liv etter døden – gjøre det litt lettere å holde ut problemene man har i livet?? Kanskje – ville troen på at våre forfedre holder et øye med oss gjøre livet litt tryggere?? Kanskje ville troen på at vi er del av noe større – få oss til å føle oss sterkere? Jeg vet ikke – vi er jo så forskjellige vi menneskene – noe som hjelper for noen – hjelper ikke for andre .. etc.

Jeg vil gjerne høre dine tanker om dette!!

Når jeg nå først er inne på den alternative siden – tenker jeg endel på energier og hvordan de påvirker oss og verden. Jeg har lenge syntes det er påfallende at ganske mange av de store naturkatastrofene oppstår der det er mange mennesker og mye urolighet. Ser Afghanistan og Pakistan nettopp har blitt rammet av et nytt jordskjelv – vet ikke omfanget av dette men allikevel …. forenklet logikk kanskje – men - hva tror du?

♥ Miniprinsessa ♥ og jeg er alene denne helga! Koser oss skikkelig! I går så vi på Beat for Beat sammen .. hun synes “forte gutter” var skikkelig tullete :o) Tror hun synes det var helt topp å være bare oss to – tente masse levende lys – noe av det kosligste hun vet om – hun kom bort til meg og plukket av meg slippersene – masserte føttene mine (dvs ca fem trykk på hver fot) og hentet et pledd til meg etterpå .. :o) Gjett om hun vet hvilke knapper hun skal trykke på for å få mamman sin glad :o) Hun ble ganske urolig etterhvert og jeg lurte på om hun begynte å bli trøtt. Men NEI – det gjorde hun ikke – hvorpå hun så kom med et digert; Gjeeeeesp!! :o)

I kveld er det De ukjente og hun gleder seg veldig – hun lurer på om hun kanskje må legge seg litt først – så kan jeg vekke henne når det begynner … :o) Vi får nå se hvordan vi løser det der .. uansett er det jo godt å se hvor glad hun blir av sånne små ting.

Neste helg kommer ♥ Eldstejenta ♥ hjem – helga deretter starter ♥ Mellomstejenta ♥ høstferien sin og da kommer hun hjem til mamman sin hun også :o)

Minstemor gleder seg til de to største kommer hjem – det var jo sååå trist når de reiste herfra forrige gang. Vil jo helst ha begge søstrene sine her.

♥♥♥

Håper dere har gode dager – jeg regner med å være igang med bloggrunde i løpet av helga – så snaaart stikker jeg innom bloggen din også :o)

Stor klem fra Torilpia :o)

Oiiisann ..

2010-09-04T14:06:00.001+02:00

Tenk – idag sov jeg til nesten elleve .. :o) Lurer på når jeg gjorde det sist??? Det har vært stille og rolig hele natten – tror jeg da .. Mer om det lengre ned i innlegget mitt ..

Har hatt barnefri uke. Har brukt tiden til å lege kropp og sjel :o)

Ja – også rydde litt i kjellerboder etc. Fikk kjempegod hjelp fra mine foreldre.

♥ TUSEN TAKK :o) ♥

Onsdag var jeg en snartur på Orkanger og fikk omsider fylt opp lyslageret mitt :o) Te-lys spesielt – men også andre lys - går det masser av for tida. Fant noen søte te-lysestaker som det “stod navnet mitt på” *kremt* – så de måtte jeg jo bare kjøpe :o) I tillegg fant jeg disse søte pip-pip-ene som jeg ikke klarte å reise i fra. Trøsten får bli at det ble kjøpt på Nille og det er jo bare sååå kjempe-BILLIG der :o)

Hadde en merkelig drøm i natt.

“En venn av meg oppsøkte meg – det er lenge siden sist jeg møtte denne personen. Han var syk, kommet opp i store problemer og ba om min hjelp til å få dø. Jeg skulle ikke gjøre annet enn å la ham være alene inne på badet mitt. Han ba meg på en så instendig måte. Jeg så at dette betydde veldig mye for ham og var veldig usikker på hva jeg skulle gjøre. Vet ikke helt hva jeg hadde tenkt skulle skje, jeg ble distrahert av en annen person som dukket opp og plutselig hørte vi et kjempesmell (så høyt at det smalt for ørene) fra badet. Han hadde skutt seg. Jeg begynte å gråte og visste ikke hva jeg skulle gjøre. Den andre personen som var der skulle ringe etter hjelp. Han gløttet på døra og kikket inn før han varslet meg om at jeg ikke måtte gå inn der. Jeg forstod at min venn allerede var død. Jeg trodde ikke jeg skulle klare å slutte å gråte – det var så vondt – og jeg var så i villrede om jeg hadde gjort det rette – eller om jeg skulle forsøkt å stoppe ham. Samtidig var jeg sint på den personen som hadde distrahert meg – også fordi han var så treg til å skaffe hjelp. Ring da!!!!

Plutselig var jeg frem i tid og skulle møte min døde venns mor og søster. (I virkeligheten har han ikke noen søster – så vidt jeg vet.) Jeg visste at han hadde satt veldig stor pris på sin mor – men også at hun kanskje følte at han hadde tatt all hjelp fra henne som en selvfølge – noe han ikke gjorde. Jeg fortalte moren hans dette. Hun lurte på om han hadde sagt noe om søsteren sin – jeg sa at han hadde vært veldig glad i søsteren sin. Jeg visste at jeg fortalte en løgn – siden jeg aldri hadde hørt om søsteren før – men jeg klarte ikke la være. I tillegg så jeg hvor glad søsteren ble – og moren hans også. Jeg gråt sammen med dem.

Enda lengre frem i tid – jeg var innom på besøk på det siste arbeidsstedet mitt (slik det var da jeg trivdes som best der) – og møtte kollegaer som alle ville trøste og snakke med meg. I denne mengden av mennesker møtte jeg en jeg gikk på skole sammen med (på ungdomsskolen). Han kom og tok rundt meg og jeg begynte å gråte igjen. Alle viste meg så stor respekt og omtanke. Det var veldig rørende. Jeg klarte ikke annet enn å gråte. Klarte ikke å snakke om det. Følte at det var den beste omfavnelsen jeg noen gang hadde kjent. (I virkeligheten synes jeg denne personen er en smule arrogant – men allikevel var jeg kjæreste med ham i hele fire dager .. )”

Når jeg våknet følte jeg på et stort savn. Jeg kjente at jeg hadde grått – men øynene mine var helt tørre. Jeg gråter vanligvis med tårer når jeg drømmer.

Det var en vond drøm – men samtidig god på en måte. Mange symboler – mange følelser – mange forskjellige situasjoner og omstendigheter.

Blir vel sittende å gruble litt på denne i dag :o)

Det var kaldt ute når jeg våknet idag – nå skinner solen og det ser ut som om det holder på å ta seg opp temperaturmessig. Tror jeg skrur på litt høy musikk, tar med meg kaffekoppen og sudoku-bladet mitt og setter meg på verandaen for en stund. Håper dere andre har en like fin dag.

♥ God lørdag – klem fra Torilpia ♥

PS! Blomsterbildene er tatt i går, i hagen til mine foreldre – nesten litt sommer der enda :o)

Jentehelg .. ♥♥♥

2010-08-27T10:57:00.001+02:00

I dag kommer begge de største jentene hjem til meg og Miniprinsessa – GLEDER OSS :o) Vi skal ha en skikkelig jentehelg – skjønt jeg regner med Mellomsteprinsessa har noen venninner som må hilses på.

I morgen formiddag blir det lunsj med Mormor og Morfar – da det er lettere for dem å få “audiens” på det tidspunktet enn på ettermiddag og kveld :o)

Er litt usikker på hva som blir fredags- og lørdagskosen – men noe må man vel finne på. Hvis jeg bare klarer å kreke meg på butikken. Ser jo at det ikke er så mye som skal til for at ryggen begynner å klage igjen. Hadde en nesten bra dag i går – da MÅ man jo bare begynne å gjøre forskjellig .. MEN det straffet seg altså. I tillegg har “noen” kastet en skikkelig forkjølelse med en bitteliten touch av bihulebetennelse – over meg – bare sånn for å være helt sikker på at jeg ikke får skikkelig nattesøvn eller mulighet for å hvile på dagtid (kløøøøøør i halsen) :o)

Vel – vel – støv får være støv og husarbeid får vente til siden – det viktigste er at vi alle får være sammen i helga.

I dag ser det også ut til å letne betraktelig værmessig. Kanskje blir det mulig å få plukket inn den siste bæra – før den råtner bort av regn og kulde. Plukkinga blir nok en jobb for de yngre – så får jeg heller rense bærene etterpå.

Uansett – dere får også ha en super helg – ta vare på dere selv og nyt å være sammen deres nære og kjære. Eller nyt alenetid – hvis det er det du skal denne helga. For de som skal på jobb – takk for at dere holder Norge igang også i helgene :o) .. ja også kos dere så godt dere kan der også :o)

♥ KLEM ♥

fra Torilpia

Tviholder på sommeren ..

2010-08-24T12:03:00.001+02:00

Ja – for nå er den snart over – dessverre .. :o( Om ikke lenge bugner bloggene over av bilder av rognebær og høstfargede trær. Men når jeg tenker på det – så er det ikke så verst det heller. Hvis høsten blir bra vel og merke. Og vi bruker stort sett å ha flotte høster. Skjønt den i fjor var heller laber – noe som førte til at vinteren kjentes ekstra lang. Spesielt med tanke på all den ekstra snøen som ble oss forært av Kong Vinter. Så kom våren, men den kom liksom aldri helt i gang før det plutselig ble sommer. Og nå går den altså mot slutten. En regntung og kald sommer – men med veldig flotte dager innimellom. Nå tviholder jeg på blomstene – fargene – luktene – og nekter å lukke vinduene – til tross for at det er litt vel kjølig. Tenner heller noen lys og finner frem et varmt pledd :o)

Plukker inn små buketter fra restene av sommerblomstene ..

.. de pynter opp sammen med annen sommerlig stæsj ..

Bytter ut visne blomster/planter med nye friske på verandaen – noen som tåler litt kjøligere vær .. velger sommerfarger – enn så lenge ..

(Nekter å kjøpe Erica og den typen planter enda – for da er det definitivt høst ..)

Solsikker pynter opp – selv om det unektelig er bittelitt høststemning over dem også ..

Det har minket med bær i hagen – må snart plukke inn restene og fryse ned for å ha en liten smak i vinter. Solbær, ripsbær og blåbær. Det har vært så kjekt for Miniprinsessa bare å gå ut og plukke en kopp bær når hun har lyst på dessert eller noe godt til barne-tv.

I dag sitter jeg i sofakroken – godt oppstøttet av en masse puter – med god utsikt til verden utenfor – det er tett yr – nesten vindstille. Ryggen har slått seg vrang igjen – og ting må gjøres veldig lettvint. Jeg bruker ikke ha vondt i ryggen – men nå har den gjort seg til et par tre ganger i løpet av sommeren – DET liker jeg IKKE. Mest sannsynlig er det et tegn på at jeg ikke lengre flyter på “ungdomskilden” – men må begynne å gjøre mer selv. (Les; begynne å trene :o)..) I mellomtiden får man kose seg så godt man kan :o) Er nesten bare når jeg er syk jeg rekker å blogge på denne tida av året .. men jammen blir det ensformige innlegg av det .. :o) Dere får bære over med meg .. (her tenkte jeg å legge inn en tørr “bær-kommentar” men dropper den .. hehe .. ) Tar heller en iskaffe med vanlig kaffe til – ja også noen cookies da .. :o)

Hverdagen har jo innhentet oss – Eldstejenta begynte siste året på videregående i Trondheim i går – Mellomstejenta begynte i niende klasse på Skedsmo forrige mandag og Minstejenta har sin første skikkelige barnehageuke etter ferien. Når det gjelder bosted står ting litt i stampe. Mulig på grunn av min ubesluttsomhet …. eller … det ER på grunn av det. Jeg sliter med min ekstreme beslutningsvegring og klarer nesten ikke finne ut hva jeg skal ha på brødskiva .. :o) Tragikomisk .. men det går seg vel til .. etterhvert :o)

Dere får ha en fortsatt fin sensommer – vi blogges ♥

♥ STOR KLEM FRA TORILPIA ♥

Bedre livskvalitet

2010-08-07T21:26:00.001+02:00

Hei alle sammen! Som dagene flyr – vi er alt inne i sommerens siste måned – August! Prøver å ikke tenke så mye på hva det innebærer – vi får tidsnok føle det på kroppen. Det er heldigvis mange måneder til vi er inne i den “tunge” tiden (jan-feb) enda :o)

Vi får nyte sensommeren og det den har å by på – snart bugner det av bær og frukt som vi kan kose oss med i lange baner. Blåbæra har kommet – og ripsbærene begynner å bli røde. Markjordbær (og vanlige jordbær) har vi kunnet kose oss med en god stund allerede.

Jeg tror ikke jeg skal skrive så mye denne gangen – men kun la alle vite at jeg er her og at jeg tenker på dere – at jeg setter pris på besøkene jeg har på bloggen min – og at jeg kommer tilbake når dagene blir kortere og ting roer seg rundt meg. Jeg leter etter nytt bosted – prøver å overtale meg selv til å selge det jeg har – prøver å venne meg til at det kun blir meg og Miniprinsessa her hjemme når skolen starter igjen – etc etc. Jeg er innom facebook så ofte jeg kan – men rekker ikke å blogge.

Nå har vi en liten forsmak på det – bare meg og Miniprinsessa ♥ hjemme idag – imorgen kommer Mellomsteprinsessa ♥ fra Fosen hvor hun har vært hos Farmor og Farfar noen dager. Eldsteprinsessa ♥ er på Frøya med familien Strømøy. Frøyafestivalen med Sie Gubber står på tapeten i kveld :o) Håper de får det gøy :o) ♥ Til helga skal vi møtes på Hunderfossen og håper vi får en fin dag alle sammen ♥♥♥

Avslutter dette innlegget med ti gode råd for å få bedre livskvalitet; (fant dem på Gaia – et alternativt nettsted verdt et besøk)

1. Sett av tid til stillhet - hver dag.

2. Bli en bedre lytter.

3. Kjenn på humøret ditt, og ikke la deg lure.

4. Trekk pusten før du snakker.

5. Slapp av - inne i deg.

6. Gjør en ting om gangen.

7. Velg å være snill fremfor å ha rett.

8. Spør deg: Hva er virkelig viktig?

9. Tenk på det du har, ikke det du ønsker.

10. Vær lykkelig der du er.

Gleder meg til å få litt bedre tid – savner dere “bloggejenter og bloggegutter” veldig!! :o)

Stor klem fra Torilpia :o)

Medium og sommer ..

2010-07-05T17:51:00.001+02:00

Heisann – igjen – long time no see!!

Her har det gått unna for unna i det siste. Eldstejenta har reist avgårde til Spania med ei venninne og familien hennes. Minstejenta ble hentet av bestemor i går og skal ha to uker ferie hos henne. Luksus :o) Mellomstejenta dro også i går – skjønt hun dro med seg hele flyttelasset sitt i samme vendingen og blir heretter bare å komme “på besøk” … *sukk* Det er veldig trist – men samtidig vet jeg at hun nå får muligheter som hun bare kunne drømme om her. Hun har evner og viljestyrke til å klare det hun vil – så da er det bare å støtte henne så godt jeg kan.

Nå har jeg altså to uker barnefri og kan gjøre akkurat det jeg vil. Det første på planen var å sove lenge i dag (i alle fall lengre enn sju – som nå er oppstandelsestiden til minstejenta, noe hun har begynt med i ferien (kan jo ikke sove bort sommernatten ..)) – men gjett når jeg våknet ….. ???? SJU!!!! Jippi – ferie er gøy!! Jeg er ikke menneske før nærmere ni om dagene – så sju er aaalt for tidlig for meg. Skjønner ikke hvordan jeg før i tida klarte å stå opp halv seks …. ??

Har akkurat hatt en kjekk liten tordenbyge over dalen her .. var bare ètt smell som var “freaky” ellers bare småtteri .. *kremt* Regnet bråket nesten mer enn tordenen der det bøttet ned i strie strømmer. Nå ser det ut til at det skal skinne opp igjen (eller??) og temperaturen er fortsatt god. Forhåpentligvis nok en fin kveld i “paradiset” :o)

Jeg har lenge hatt første sesong av tv-serien Medium liggende. Men har liksom aldri følt at den er noe jeg MÅ se. Nå var jeg tom for andre spennende filmer – så da ble første sesongen tatt inn i varmen. Etter å ha vent meg til at Patricia Arquette ikke er Rosanna Arquette – men den ni år yngre søsteren, og etter å vent meg til at hovedkarakterens mann Joe, for meg, er ekstremt snill og tålmodig – så fant jeg tonen med serien. Nå har jeg bestilt andre sesong og gleder meg til den kommer i posten. På et nettforum fant jeg ut at serien bygger på livet - og den første boken - til forfatteren og mediet Allison Dubois. Det gjør det jo ekstra spennende – men jeg tror nok innerst inne at den er piffet opp med litt Hollywood-krydder – ifht det virkelige livet hennes :o) I alle fall kan det virke slik når man leser om henne på nett. Men det er jo så og si umulig å bevise at man innehar slike spesielle evner – for det finnes alltid noen skeptikere som slår ihjel alle “beviser” med “rå logikk”. Men så har jo alle lov til å mene og tro det de vil.

På ett annet nettforum bruker de å ha ukentlige “gjett hva som skjuler seg bak-oppgaver”. Jeg prøver meg litt sånn for meg selv – men har funnet ut at jeg så og si aldri har rett. Men det jeg også har funnet ut er at jeg ofte gjetter det samme som den første som har lagt inn svar på oppgavene. Dette er også noe jeg har lagt merke til når jeg er på bloggrunder. Jeg leser innlegget og tenker ut et svar og skal til å skrive – men så viser det seg at noen andre – ordrett – har skrevet mye av det jeg selv har tenkt å skrive. Da må jeg jo omformulere meg litt :o) Ikke så gøy med flere likelydende kommentarer :o) Så tenker jeg litt over dette – er det ikke rart at …. osv .. Men skeptikerne vil vel bare si at jeg har en hjerne som virker likt med mange andre – og det er jo logisk … kanskje??? :o)

Uansett – ha en fortsatt flott sommer – kos dere maksimalt!!!

Nå tror jeg jammen jeg skal ta meg et glass rosèvin – jeg har jo tross alt barnefri :o)

Stor klem fra Torilpia ♥♥♥

Og tiden den går ..

2010-06-17T18:39:00.001+02:00

Først må jeg igjen få takke for alle koselige hilsener og kommentarer!!! Det er så koselig å vite at man er savnet i blogglandia – til tross for at jeg nok ikke er den som har den største blogge-kretsen. Har funnet ut at jeg er en periode-blogger – og at jeg har mine storhetsdager på høst og vinters tid. Ikke så uvanlig for bloggere har jeg forstått :o) Men det skulle da ikke være så veldig vanskelig å finne bittelitt tid til å slenge inn et innlegg i ny og ne – samt besøke mine mest trofaste lesere?? Shame on me!!! Har ideer til innlegg som popper opp i hodet – flere ganger pr. dag. Men det er som om hjernen nullstilles så snart jeg åpner WLW og skal begynne et innlegg. Hva var det jeg skulle skrive om?? Noen ganger begynner jeg – som nå – og .. .. plutselig blir det bråstopp. Nå har dette forsøket ligget i en ukes tid. Men jeg fortsetter på dette innlegget allikevel :o)

♥ Miniprinsessa med hov ♥ – bestevenninna henger på (flyr etter) så godt hun kan :o)

Miniprinsessa har fylt fem år – bursdagen ble feiret i barnehagen først – så med “barneselskap” og deretter familieselskap. For hennes del ble det tre dager til ende – for meg var to dager mer enn nok :o) Nydelig vær på selve bursdagen førte til lykkelige barn som kunne gå ute i finstasen og jakte på sommerfugler :o) Må i farten nevne bursdagsgaven fra kjæresten hennes; En nydelige blomsterkrukke og en pakke frø med Forglemmegei!! Søtt :o) ♥♥♥ Nå viser det seg at forholdet tok slutt i går (onsdag) og hun var noe betuttet under middagen. Når jeg foreslo at hun nå kunne finne seg en ny kjæreste – ble jeg straks nedstemt. Så jeg må vel innse at selv “små” kjæresteforhold er viktige forhold og verdt en sørgeperiode etterpå :o)

I etterkant av bursdagen gikk jeg meg på en smell i ryggen. Noe som førte til at jeg måtte ha hjelp til å reise meg opp, hvis jeg satt for lavt (inkl. toalettet), noe som var veldig festlig – NOT :o) Og frustrasjonen er stor når jeg ikke klarer å gjøre småting som jeg (og de rundt meg) tidligere har tatt for gitt. Jeg ble bra etter et par-tre dager – men etter halvannen “frisk” uke var det på’n igjen. Nå håper jeg den snart blir bra .. *krysser fingrene* :o)

Har omsider fått vedtakene mine i boks. Det tok “bare” 3 – TRE – måneder å fikse det. Tre måneder med frustrasjon, oppgitthet, telefoner, skjemaer, møter etc. En fjerdedel av den perioden jeg har fått til å bli bedre – blir brukt til rot og kaos av et byråkrati som ikke fungerer. Et byråkrati av ufrivillig-inkompentente mennesker. Jeg er så glad jeg ikke er en av de som jobber i NAV. Tenk noe så forferdelig som å plutselig skulle kunne “ALT om ALLTING” – når det rett og slett er så godt som umulig. Det skaper inkompetanse og fører til at en mengde ansatte føler at de ikke mestrer jobben sin lengre. I tillegg sitter disse i front og må ta i mot all dritten fra frustrerte brukere – som egentlig toppene i NAV og “de styrende” i Norge skulle hatt. Stakkars folk!! Kjenner at det gjør meg sinna .. *grrr*

Men – nå er det altså skoleferie for barna – Miniprinsessa er dypt fornærmet fordi hun fortsatt skal være i barnehagen tre uker til :o) Hun har fått redusert uke (tre dager) – siden jeg allikevel går hjemme – men hun ville nok helst hatt ferie med det samme. Dessuten går det jo veldig voldsomt for seg i barnehagen for tida, hun kom hjem med et digert bitemerke på armen for ikke lenge siden. Mammaen hennes var ikke akkurat imponert over “guttvotten” som ikke er ferdig med tannkløen i en alder av fire år.

Mellomstejenta har avsluttet på skolen her nå og forbereder flytting til Skedsmo om kort tid. Selv om det blir tøft for oss begge – tror jeg det kan bli spennende for henne å prøve seg på et større sted – med flere muligheter – både på skole og fritid. Det er helt klart at hun må jobbe for å få nye venner der hun kommer også – men det kan uansett ikke bli verre enn det har vært her. Jeg er overlykkelig over å skulle slippe dramaet med fjortis-jenter for en periode. Så ærlig er jeg nødt til å være. Jeg håper hun kan fortsette å holde litt kontakt med hun som har blitt “bestevenninna” – om ikke i ordets rette forstand så i alle fall som den som har gått best overens med og hatt minst konflikter med Prinsessa mi. (Og så håper jeg at visse andre går litt i tenkeboksen og finner ut av om de kanske bør endre på visse særtrekk ved seg selv.)

Nå blir jeg sittende med et altfor stort hus – og i grunnen alt for høye bokostnader – og vurderer om jeg skal flytte herfra selv også. Nå har vi jo ikke kjæresten til Miniprinsessa å ta hensyn til lengre heller :o) :o)

Kanskje blir det nærmere Trondheim og Eldstejenta?? Det vil i alle fall lette hennes reiser til og fra mammaen sin :o) Tiden vil vise! Hun skal i alle fall begynne å ta kjøretimer i neste uke – spennende både for henne selv og meg :o) Lykke til vennen!!! Så blir det å vente på skoleinntaket som skal være klart om ikke så altfor lenge :o)

Vel – det var en “liten” oppdatering om hva som skjer her på berget.

Ønsker og håper, dere har en super sommer – til tross for at været er litt ustabilt. Er man flink til å utnytte godværsdagene – kan man fort få sommerfarge på huden og herlige stunder med grilling og annen kos.

Tør ikke å si noe om når jeg kommer på besøk på bloggene deres – men jeg kommer tilbake – når tiden tillater det og ting rundt meg roer seg betraktelig. Tusen takk igjen for kose kommentarer!! Savner dere!!

♥♥♥ Tenker mye på dere og gir dere herved en stor god klem!! ♥♥♥

God sommer!!

Klem fra Torilpia

Verdt å få med seg ..

2010-05-25T11:14:00.000+02:00

Tusen takk for alle koselige hilsener på mitt forrige innlegg :o)

17. mai har kommet og gått. Jeg har aldri vært noen tilhenger av den dagen – ikke fordi jeg har noe i mot kongedømmet (eller nasjonen) Norge. Men rett og slett fordi jeg ikke er fortrolig med slike enorme og påtvungne tilstelninger. På denne dagen vil jeg helst bare reise bort. Men så er det det faktum at jeg er mamma. Og en slik dag er jo i hovedsak til for barna. Kanskje i likhet med julaften?? Og som mamma er det jo alltid noen som er viktigere enn en selv – nemlig barna :o)

Det er av forskjellige grunner allikevel viktig for meg å samle familien på denne dagen. Vi hadde derfor stort kaffeslabberas her. Koselig for små og store :o) Manglet kun eldste sønnen til søsteren min (som var hos pappa), samt Eldsteprinsessa mi (som hadde viktigere ting fore i Trondheim, og det inkluderte ikke meg .. *sukk*) …. :o) …. ♥♥♥

Pinsehelga er også overstått. Dette ble en skikkelig jentehelg – med alle tre god-jentene hjemme – hvor vi koste oss både med film, spill og god mat. Årets første grillmiddag ble inntatt på verandaen. Vi fikk med oss filmen It’s complicated – med Meryl Streep, Steve Martin og Alec Baldwin. Tror ikke jeg har ledd så mye på lenge :o)

Jeg har lest et par bøker i den senere tiden. En av dem var Marion Dampier Jeans; “Mitt liv med åndene”. En bok i samme gate som Gordon Smith’s “Den utrolige sannheten” – se tidligere innlegg. Den er lettlest og handler om Marion’s liv og hennes opplevelser med den andre siden. En bok hvor det er vanskelig å finne noe negativt å sette fingeren på – så lenge man er av dem som tror på dette. Skal jeg nevne noe jeg reagerte bittelitt på – må det være det hun beskriver som “ondt”. Jeg har personlig ikke noen tro på at det finnes noe direkte ondt. Kun misoppfatninger og frykt. Det finnes mange tolkninger av ordet “ondt” – men at ånder/energier – eller mennesker – egentlig er onde – tror jeg ikke. At de kan fremstå som onde – ja – men at de er det – nei!

Den andre boken er “Bienes hemmelige liv” av Sue Monk Kidd. Må innrømme at jeg har noen få sider igjen av den boka – i tillegg var den litt vanskelig å komme i gang med. Men den har bare blitt bedre og bedre – så nå leser jeg kun små biter for ikke å bli ferdig med den så kjapt. Her er så mange følelser å kjenne på – så mange tanker og situasjoner å sette seg inn i – så ubegripelig for oss nordmenn. Men en så utrolig viktig bakgrunnshistorie, å kjenne til. Det var jammen på tide jeg fikk lest denne. Gleder meg nå til å se filmatiseringen av boken – med Dakota Fanning, Queen Latifa, Alicia Keys og flere. Noen som har sett den? Hvordan er den ifht boken? Uansett – verdt å få med seg :o)

Nå holder jeg i tillegg på med en bok som ble utgitt i 1987. Den er skrevet av Jan Ø. Nielsen og heter “Farvel Død”. Det er også en bok om den andre siden. Men med en mer nøktern synsvinkel – kan det se ut for. Jeg har ikke kommet særlig langt enda – men har oppdaget at det finnes mange gode poenger i denne boka. Blant annet at; Det finnes mange historier, mye forskning på at døden ikke er en endelig slutt, men en overgang til noe annet. Det motsatte – at det er “slutten” – finnes det ingen beviser eller tusener av indisier på – og burde derfor vært enda vanskeligere å tro på. Eller hva tror du? Jeg kommer tilbake med mer fra boka når jeg har kommet skikkelig i gang med den.

Jeg har nå såvidt begynt på en besøksrunde i blogglandia – men ting tar tid – og det er mange blogger å besøke – mange innlegg å lese – samt kommentere. Vi sees!!! :o)

♥♥♥ Stor klem fra Torilpia ♥♥♥

Med blanke ark ..

2010-05-13T14:43:00.001+02:00

Det har gått en evighet siden jeg blogget sist. En periode med blogge-vegring har satt meg litt ut av spill. Jeg har ikke hatt lyst til å slå på pc’n i det hele tatt. Bortsett fra når jeg har vært nødt. Ser jeg har mye å ta igjen av uleste innlegg rundt om – i tillegg har jeg fått en ny følger som jeg selvfølgelig ønsker å følge opp :o) Jeg tror alt rundt meg har tatt for mye energi til at jeg har klart å holde tritt med det jeg vanligvis liker å holde på med.

Men nå er jeg altså innom som snarest – for å si “Hei!!” og for å takke for kommentarer. Forhåpentligvis kommer jeg tilbake litt etter litt – når ting begynner å falle på plass.

En av mine gamle blogger het “Min puslespillverden” – og det er vel egentlig veldig beskrivende for livet mitt. Hverdagen er et puslespill – for å få alt til å gå rundt og for å få alle til å bli mest mulig fornøyde – inkludert meg selv – selv om det ofte kommer til slutt.

I løpet av tiden som har gått – har jeg vært en lyntur til Oslo – med trailer. Følte meg som en filledukke der jeg satt og ble slengt hit og dit – opp og ned :o) Veiene nedover Østerdalen var rimelig dårlige kan man si. Forhåpentligvis har det med telehiv å gjøre og ikke noe som blir sånn året rundt liksom .. Når jeg kom hjem til deilige Trøndelag igjen var det nesten vanskelig å holde balansen når jeg sto på stille grunn :o) Når vi reiste herfra var det flott vær – og når vi kom hjem var det også flott vær. Men på det meste av turen forøvrig var det regn, sludd og snø. Og vi var på tur SØROVER!!!??? Er det mulig??? :o)

Noe av det beste med bilreiser er å se på det som finnes langs veiene, da er vel kanskje ikke Østerdalen den rette veien å dra?? Men faktisk finnes det utrolig mange flotte gårder og hus langs veien. Og når man har kommet sør for Elverum kommer man jo inn i et landbruksområde med utrolig flotte gårder. Får meg til å lure litt på hvordan det var å leve på de traktene for hundre (eller flere) år siden.

Men samtidig som det finnes mange flotte gårder – står det nesten enda flere å forfaller. Tragisk synes jeg .. blir vemodig av å se alle de forfalne husene – som kunne blitt flotte boliger for mange mennesker.

Himmelsprett i dag .. og langfrihelg for mange. Selv bruker jeg dagene i stillhet og ro. Koser meg med litt tv – bøker – og faktisk .. litt pc. I tillegg til at jeg har noen stemor som skal plantes ut, hus som må vaskes og diverse bakst som må ordnes til 17. mai.

Jeg håper dere nyter disse mai-dagene – får en koselig 17. mai og ikke minst godt vær :o)

Stor klem fra Toril :o)

PS .. nå skal jeg snart forsøke meg på bakepulver-vasking av bunadsforkle .. det blir spennende .. takk for tips Sylvia :o)

Vel overstått ..

2010-04-28T11:52:00.001+02:00

Dagen har kommet og gått – og jeg føler meg akkurat likedan som før :o)

Filmen Drageløperen ble sett på nett – og jeg ble vanvittig skuffet. Nå skjønner jeg at folk ikke anbefaler å se filmen etter å ha lest boka. Veldig mange viktige trekk på hovedpersonene var utelatt. Både ifht far og sønn. I tillegg ble jeg skuffet over skuespillerprestasjonene som var heller middelmådige. Håper en eventuell filmatisering av Tusen strålende soler blir myyyyye bedre.

Her i huset hadde vi en “bitteliten” katastrofe i går. Det var ha-med-dag i barnehagen. Dvs. at ungene får lov til å ta med seg èn leke hver – og fortelle litt om hvorfor de har med akkurat den.

Jeg klarte å GLEMME det!!!

Minstejenta var ikke akkurat imponert over sin mor da hun kom hjem. Etter ei stund sier hun plutselig; “Jeg gleder meg til det neste livet mitt hvor jeg kan få nye foreldre! “

Jeg ble litt satt ut med det samme og prøvde å tulle det vekk.

Da fikk jeg vite at “de nye foreldrene sikkert ville husket på at det var ha-med-dag og ikke bare tenkt på at de selv hadde bursdag”!!

Så der fikk jeg den!! :o)

♥♥♥

Hun er også litt bekymret ifht sin egen fem-årsdag om en drøy måned. Det er nemlig ei lita frøken som har lovet sin mamma at hun skal vaske gulvene for meg fra hun blir fem år …. og – hun er redd hun ikke rekker annet enn å vaske gulv .. :o) Ergo har hun ikke lyst til å bli fem år!

Men jeg fikk masse kos litt senere – når hun tenkte litt over saken og kom til at det var nå kjekt med en mamma og kose med også da :o)

♥♥♥

Midt i uka – mellomstejenta er hjemme med magesmerter idag – ligger på sofaen og kurer – jeg sitter og fryser – men ikke søren om jeg vil være med på å sponse alle de penge-feite-strømleverandørene med å skru opp ovnene mine .. hihi .. får vel heller finne på noe så jeg får opp varmen av den grunn – eller kanskje jeg skal hente meg et pledd – eller .. ??? :o)

Uansett – dere får ha ei fortsatt strålende uke!!!

Klemmer!!!

Jeg fortsetter .. :o)

2010-04-26T13:14:00.001+02:00

På alle mulige måter – det er jo sånn at man bare ikke kan gi seg helt over og så gi opp :o)

Må berømme min nye saksbehandler hos NAV som ved èn enkelt setning ga meg troen på at det faktisk er noen i det systemet som arbeider for oss som er avhengig av deres hjelp og støtte. “Er det noe som mangler – så kjører jeg forbi der hver dag og kan komme innom og hente det!” WHAT!!! Jeg ble så imponert – hun vet at jeg ikke kjører bil og at bussforbindelsene her oppe er så som så :o) Tusen takk Tina!! Nå håper jeg bare at resten av saken går sin gang på en smertefri måte – men tør ikke tro at det ordner seg før jeg har det i hånda – svart på hvitt – på papir!

♥

I morgen har jeg fødselsdag – 42 år – HJELP!! – hvor blir tiden av?? Men for første gang så føler jeg at 42 ikke er så ille. Det er ikke sååå gammelt. Ikke med tanke på at jeg har vært mamma i snart 18 år. Det var verre å bli 40 enn det er å bli 42. Mulig det er fordi jeg har gjort meg (nesten) ferdig med “krise-følelsen” rundt det. Jeg har kommet godt i gang med å innse at jeg aldri vil bli som jeg var da jeg var 20. Verken utseendemessig eller kroppsmessig. Kler man seg som de på 20 ender man bare opp med å se ut som en dårlig betalt prostituert :o) Spesielt når man er tretti kilo overvektig :o) Jeg har innsett at alle de fine klærne som jeg engang ville ha elsket – nå er finest på mine døtre. Jeg har også oppdaget at de kjekke guttene/mennene jeg observerer, blir iakttatt ifht om de hadde vært ok som svigersønner :o) Men – reaksjonsmønstrene mine varierer sterkt. Fra veldig barnslig til overdrevent modent. Trives vel best et sted i mellom der – helst mer ungdommelig – men er vel mest middelaldrende.

Uansett – dagen i morgen – er – i morgen :o)

I den siste tiden har jeg lyttet meg igjennom to lydbøker.

Drageløperen og Tusen strålende soler – begge skrevet av Khaled Hosseini. Den første provoserte meg sterkt og frustrasjonen var stor. Jeg var nesten glad da boken var ferdig. Det er ikke det at det er noen dårlig bok – slettes ikke. Jeg lever meg bare så veldig inn i det jeg leser/hører på. Og karaktertrekkene til hovedpersonen var helt ubegripelige for meg. For de som ikke har lest/hørt den skal jeg ikke avsløre noe – men de som har lest/hørt den vet nok hva jeg tenker på her. Den andre boken likte jeg derimot mye bedre. Kanskje fordi den handlet om kvinner – kanskje fordi det var lettere å forstå reaksjoner og handlinger i og med at de ikke hadde noen valgmuligheter. Men begge bøkene gir et godt innsyn i Afghanistan sin historie og levesett. I religionens, ekstremistenes fotspor. Jeg er i alle fall ikke blitt mer positiv til bruk av Burka. Noe jeg har tenkt på underveis i disse lydbøkene er; hvor farget blir “leseopplevelsen” av den som leser boken for oss? Kan det ødelegge for egen tolkning av bøkene? Burde man lest bøkene på egen hånd – når man faktisk ikke trenger lydbøkene?

Fant nettopp ut at Drageløperen er filmatisert – en MÅ-se film eller???

Filmrettighetene til "Tusen strålende soler" er visstnok solgt til Columbia Pictures, men jeg har ikke funnet noe om at den er filmatisert enda.

♥♥♥

Det er ny uke – med nye muligheter – kanskje kommer vedtaket mitt i posten? Kanskje vinner jeg i lotto? Kanskje får jeg uventet inspirasjon og motivasjon? Kanskje tømmer noen en bøtte energi over hodet mitt? Kanskje finner jeg min vei i det kaoset som kalles; Mitt liv!? :o)

Uansett – ha ei flott uke!!!

Stor klem fra Torilpia :o)

Gi slipp på bekymringene ..

2010-04-21T11:00:00.001+02:00

Dagene går nå her oppe på berget – til tider veldig slitsomt. Mange nedturer – som perler på en snor – gjør det til tøffe tider. Mange møter i hytt og pine – man skal jo kontrolleres av alle slags instanser – for i det hele tatt få lov til å eksistere. Som langtidssykemeldt er det umulig å få lov til å få “ro og fred” til å ta fatt på den lange prosessen det er å bli frisk igjen. Ingen liker vel å gå slik i en verden hvor kropp og sinn sier STOPP – samme hvordan man vrir og vender på det. Men møter skal du gå i – behandling skal man ta (ikke få – og man må betale dyrt for det) – arbeidsevne skal testes ut stadig vekk – skjemaer skal fylles ut for hver en krone du håper å motta til livsopphold – man må takle avslag på tiltak fordi NAV og/eller Helsevesenet har brukt opp pengesekken og Norge ikke vil bevilge mer – luftslottene de bygger opp for oss rives ned uten omtanke for enkeltindividet og på toppen av det hele skal du være nødt til å melde deg hver fjortende dag slik at du ikke kan lure til deg noen få kroner – men heller miste noen fordi du klarer å glemme å sende inn kort. Det ble annonsert med at det var mulig å søke fritak for å sende inn kort – men når man etterspurte denne muligheten ble det opplyst om at det kun gjaldt for de som lå i koma eller for døden, var psykotisk – eller andre alvorlige tilfeller. Helse-Norge på sitt beste. Jada – vi lever i en oljenasjon .. JIPPI :o) NOT!!!

Men selvfølgelig – dette blir bare for bagateller å regne når man setter det inn i et større perspektiv og ser hvor bra man har det ifht f.eks. u-landene … Men jaggu er det vanskelig når man står der med femten tusen i restskatt – ni og et halvt tusen i strømregning – ødelagt vaskemaskin og utsikter til reduksjon i inntekt med kr 5000 pr md … Men det ordner seg vel … :o) En vakker dag .. jfr DUM DUM BOYS :o)

Jeg ble nettopp ferdig med boka Den utrolige sannheten av Gordon Smith. Han er et kjent engelsk medium. Det er ei lettlest bok om den andre siden.

Han forteller historier fra sitt eget liv og forklarer på en jordnær og nøktern måte om alt fra gjenferd, spøkelser og poltergeist til reinkarnasjon, døden og om hvordan medier arbeider og får sin informasjon. Han plukker vekk all “overtro” av avmystifiserer det hele på en måte som gjør det hele naturlig og selvsagt. Han skriver blant annet følgende om frykt, angst og bekymringer;

“Mange av dagens mennesker har en tendens til å leve inne i hodet sitt. Hele deres verden styres av tankene deres og mange av disse tankene blir til frykt og angst, bekymringer for ikke å få nok av materielle goder eller for hva andre vil tro, frykt for å miste den man elsker eller seg selv. Denne måten å tenke på får sinnet til å fare rundt og rundt som et hjul; det utvider seg aldri, men gjentar mønsteret av begrensede, fryktsomme tanker som sinnet deretter blir vant til og ikke klarer å gi slipp på.”

Han skriver også at “Det å lære å gi slipp på bekymringene sine er første skritt mot å la bevisstheten utvide seg. Å gi slipp på frykten for situasjoner du ikke kan forandre, kommer også til varsomt å åpne sinnet for andre bevissthetsnivåer.”

Det å bære med seg gamle bekymringer – gammelt søppel – til og med andres bekymringer – er noe mange av oss gjør alt for ofte. En historie fra denne boken illustrerer dette på en veldig flott måte. Jeg avslutter for idag med den historien (litt forenklet) – som ble fortalt til Gordon Smith av en Buddhistmunk.

“To buddhistmunker som levde i sølibat – tilhørte en orden hvor de ikke kunne ha noen som helst kontakt med kvinner – ikke en gang utveksle et håndtrykk.

En morgen de to munkene var ute på tur støtte de på en ung kvinne som stod fast midt ute i ei elv. Hun så på dem for å få hjelp – men visste at hun ikke kunne regne med det siden de ikke kunne røre henne. Likevel tok en av munkene og vasset uti og tok henne opp i armene sine og bar henne over til den andre siden.

Senere satt de to munkene sammen og den ene snur seg mot den andre og sier; “Jeg kommer ikke over at du bar den unge damen over elven i dag morges.” Da svarte den andre; “Jeg etterlot henne der i dag tidlig. Du bærer fortsatt på henne, ser det ut til.”

En knallgod histore synes jeg :o)

Hva bærer du rundt på???

Jeg bærer vel litt på det at jeg ikke har fått besøkt dere på ei stund .. igjen ..

Dere får bære over med meg :o) Håper jeg!!

Ha en flott midtuke-dag!

Stor klem fra Toril :o)

♥♥♥

HELG :o)

2010-04-17T12:19:00.001+02:00

Det er helg og da skal man jo kose seg og slappe av – med en god film f.eks. :o) I går ble det hele to filmer på meg – siden jeg har barne-fri og kan gjøre akkurat det jeg vil – når jeg vil. Luksusproblem :o) Den første filmen jeg så var en super-spennende film kalt Knowing. Filmen er med Nicolas Cage i hovedrollen og må bare sees :o)

Etter en periode med intens spenning – ble det en romantisk komedie til slutt – The Proposal med Sandra Bullock. En fornøyelig film – helt enkelt :o)

Så til dere som forsatt ikke har planlagt kvelden – begge filmene anbefales :o) Jeg leide dem på Online-TV og koblet lap-topen til TV for en større synsopplevelse.

Jeg tenkte jeg skulle skrive litt om askeskyens påvirkning på samfunnet vårt – om hvor vanskelig mye blir når man plutselig står uten de raskeste transportmetodene – om å være uten luftambulanse i tider hvor lokalsykehusene legges ned for fote etc. Jeg tenkte også å skrive litt om hvor sårbart alt er når man er så avhengig av noe. Hva hvis internett og all digital kommunikasjon skulle svikte f.eks. I tillegg har jeg noen sterke meninger om strømleverandørenes jerngrep om alle mennesker i dette landet – hvor omtrent alle er avhengig av strøm – men ikke alle har råd til det lengre. Er ikke det å utnytte folk så vet ikke jeg. Men jeg orker ikke å starte den tankeprosessen nå – tror jeg skal se om jeg finner en film i stedet og slappe av igjen :o)

Ha en fortsatt super helg!

Stor klem fra Torilpia :o)

♥♥♥

GreenGate og loppis

2010-04-15T19:58:00.001+02:00

Det har blitt litt kræsj i skapet mitt – jeg får ikke de røde GG-krusene til å passe med de andre GG-koppene.

Jeg har derfor bestemt meg for å selge dem.

Nå kan det se ut som om jeg blir å flytte – eller leie ut deler av huset mitt fra høsten av. Det betyr at jeg må ta en kraftig opprydding i tingene mine og veldig sannsynlig kvitte meg med mye.

I den forbindelse tenkte jeg å forsøke meg med en loppis-blogg. Den finner du her!

Så får vi se om det er noen respons på det jeg legger ut og om denne loppisen er liv laga :o)

GG-krusene er lagt ut på loppis-bloggen!!!

Synes det er kjekt med tilbakemeldinger i alle fall!!

Ha en fortsatt toppers torsdag – klem fra Kaos-Toril :o)

Sent i går kveld ..

2010-04-14T11:53:00.001+02:00

… hadde jeg en lengre samtale med min eldste datter om alt og ingenting. Litt pussig på en måte – at vi snakker sammen på samme måte som jeg gjorde med min mamma – da jeg var på hennes alder. Det er ikke så ofte disse samtalene finner sted – men det er utrolig godt de gangene de gjør det. De gangene hun betror seg til meg og vi har “gode samtaler”.

Hovedsaken i samtalen var bekymringen hennes for ei venninne som blir utsatt for massiv baksnakking fra en annen jente. Vi som er damer husker vel hvordan dette kunne være. Hvor tøft det var for den som ble offer for noens patetiske forsøk på å gjøre seg selv større ved å tråkke på andre. For jenter er tøffe – barn er nådeløse – tenåringsjenter nesten like ille. Gutter har i all tid hatt en litt enklere måte å ordne opp i ting på. Skjønt med årene har de blitt atskillig feigere de også. De ordner ikke opp èn mot èn lengre – men gjeng mot èn. Hvordan gir man råd til de unge i dag – om hvordan de skal løse slike konflikter og ubehagelige situasjoner? Hvilke råd kan man gi?

Her er trusler og drittkasting så det holder – både på nett, via mobil og ikke minst sladres det heftig i alle kriker og kroker. Man har selvfølgelig lyst til å ta igjen – lyst til å fortelle hvordan ting egentlig henger sammen – lyst til å skrike ut til hele verden at dette er så FEIL. Lyst til å gi noen en rett venstre så de ikke tør annet enn å be om unnskyldning. Men det løser ingenting. Slike mennesker er ute etter bråk. De vil ha utløp for sitt sinne og sin frustrasjon. Det er nettopp slike reaksjoner de ønsker. Det er så viktig men dog så vanskelig – å bevare roen – se forbi denne oppførselen og se den livredde jenta som blåser seg opp som en kattunge som vender bredsida til – for å oppnå noe hun tror er respekt.

Det hun ikke skjønner er at dette ikke er respekt. Man kan aldri true noen til å vise seg respekt. Det eneste man oppnår er redsel og det kan fort eksplodere i ansiktet på en selv. Det beste man kan gjøre er nok å overse slike utspill. For man vet inne i seg selv – hvordan det hele henger sammen. Ens riktige venner vet hvordan det henger sammen og fortsetter å være gode venner og støttepersoner. Men det er vanskelig – veldig vanskelig!

Vær tro mot deg selv,

Og som dag etter natt vil det følge,

at du ikke kan være falsk

mot noe menneske.

(Shakespeare)

Jeg tror dessverre ikke at de kommer til å følge mine råd – det er jo ofte slik at man må erfare tingene selv. Men jeg håper de ikke roter seg mer inn i dette enn de allerede er. Jeg ønsker ikke at de skal få vanskeligheter med andre – ei heller overse det faktum at det er synd på denne jenta. Noen ganger må man riktignok ta igjen for å få en slutt på konflikter. Men å overse noen som prøver å provosere – provoserer mange ganger så mye tilbake – og det er vel kanskje det beste. Man unngår i alle fall å komme i situasjoner hvor man gjør og/eller sier ting man vil angre dyrt senere. Jeg krysser fingrene jeg .. og håper de klarer å ri av denne stormen sammen.

Lykke til :o)

Da blir det formiddagskaffe :o)

Og gode dagdrømmer og kanskje litt velvære – ved hjelp av følgende som jeg fant på Gaia Forum;

Velværekranen
Sett deg ned i en behagelig stilling. Lukk øynene.. Fokuser på pusten en liten stund ved å puste rolig inn, pust rolig ut, gjenta. Føl tilstedeværelsen i kroppen din.
Se nå for deg i tankene en majestetisk gullkran foran deg. Tenk deg at gullkranen er knyttet til en kilde i universet, som det går et rør til en lyskilde i atmosfæren. Du vil kanskje merke deg når du ser på gullkranen, at den ikke står på fullt. Det symboliserer din egen motstand for velværet. Sku nå kranen på fullt og tillat velvære å strømme inn i livet ditt, og ut til hele livs området.

Ha en super onsdag og ei fortsatt flott uke!!

Stor klem fra Torilpia :o)

(Stort sett “gamle bilder” men med gode minner – eldstejenta har tatt alle de siste blomsterbildene her – samt bildet av sauene!)

Hanen .. og det tredje øyet .. :o)

2010-04-09T12:01:00.001+02:00

Denne påska var vi bortreist noen dager. Vi var ute på Mørekysten. Bildene er tatt fra “Brekka” på fylkesgrensa mellom Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal. Man kan såvidt skimte broen vi må over for å komme ut på øya vi bodde på – helt ute i horisonten. De første par dagene hadde vi overskyet vær som dette – med litt regn innimellom. Resten av tiden hadde vi stort sett utrolig flott vær :o)

Vi fikk istand en bitteliten bålplass hvor vi grillet pølser og marshmallows .. maten smakte kjempegodt ute – til tross for at vi ble overrasket av ei regnskur den første dagen vi grillet :o)

Miniprinsessa ble så lykkelig da hun fant ut at min barndomsvenninnes datter var der ute også. Koselig for meg å treffe igjen min venninne men tror de to små var mye mer lykkelig over å finne en å leke med.

Små prinsesser – massevis av glede og latter :o) ♥♥♥

Tror nok Miniprinsessa virkelig satte pris på sin lille venninne – siden hun lånte henne sin nyeste og fineste prinsessekjole :o)

♥♥♥

De første dagene manglet vi vann – det hadde frosset i løpet av vinteren – og vi måtte ta med oss digre kanner med vann hjemmefra. Kvelden før vi skulle reise hjem kom vannet tilbake .. (jeg hadde gjettet på at det kom tilbake samme dag som vi dro hjem .. bommet kun med tre timer ca ..) :o)

Tror nok bilene satte pris på omsider å få vasket av seg alt saltet fra veiene fra i vinter :o) Tror nok mannen som vasket dem satte pris på å få gjort det også .. :o)

Miniprinsessa fant igjen sin prinsesse-paraply og håpet vel på bittelitt regn slik at hun fikk brukt den på skikkelig vis :o) Pappan hjalp henne litt med den saken da … hihi .. :o)

♥♥♥

Nå lurer du kanskje på hva dette innlegget har for sammenheng med overskriften??? Vel - her kommer historien;

Ved en anledning ble far litt streng i stemmen til Miniprinsessa. Litt fornærmet utbrøt hun følgende; “Det sitter en hane på toppen av hodet ditt og hakker deg!” Både han og jeg knakk sammen i latter. Enda mer fornærmet peker hun på panna si – på et punkt mellom øynene der det tredje øyet angiveligvis sitter – og sier så; “Det er helt sant – jeg så det med det tredje øyet mitt!!!” Jeg klarte nesten ikke å slutte å flire :o) Hun lukket så øynene for å vise meg det tredje øyet; “Kan du se det nå? Kan du se det tredje øyet mitt??” Hun var skikkelig alvorlig ifht dette og har en teori om at det tredje øyet kun vises hvis man lukker de andre to :o) Hun er jo inne på noe her da .. har nok overhørt noe men ikke helt forstått det hun har hørt :o) Ved en senere anledning spurte mellomstejenta henne om hun så noe med det tredje øyet sitt på det tidspunktet. Hun lukket øynene og var stille ei lita stund – åpnet dem – sukket og sa; “Jeg tror det er oppbrukt – jeg ser ingenting!”

♥♥♥

Det er under to måneder til hun er fem år ….

♥♥♥

Håper dere har har fine dager!

Stor klem fra Torilpia :o) ♥♥♥

PS: Vi har nok ikke fått hvitveis her enda – ikke så mange hestehov heller – men jeg oppdaget til min store glede at påske-/pinselilje-skuddene har kommet en ti-femten cm opp fra bakken nå .. :o) Snart – snart …..

Påsken er nå vel overstått .. og livet går videre – som vanlig ♥♥♥

2010-04-07T11:03:00.001+02:00

Er bare innom som snarest – godt å ha litt pc-fri .. men savner kontakten med dere skjønne blogge-mennesker ♥♥♥ Er fortsatt litt stress og møtevirksomhet på timeplanen den nærmeste tiden – men regner med det vil roe seg litt etter litt .. (håper jeg …) :o)

Heldigvis ser det ut til at operasjonen til eldstejenta har gått greit ♥ :o) Og mellomstejenta hadde heldigvis ikke kyssesyka men noen virus-greier – og er frisk og rask igjen nå ♥

Minstejenta er i full fart ♥ Princess (katten) er derimot litt slappere pga vaksinering i går.

Selv forsøker jeg å pusle det puslespillet livet mitt er for tida og i prosessen kom jeg over følgende boktrailer. Jeg har bestilt boka og er kjempespent :o) Har noen av dere lest den? Ser ut som en bok jeg vil like .. håper det stemmer :o)

Jeg kommer plutselig på besøk på bloggen din – gleder meg til det også :o) ♥♥♥

Ha en flott dag – klemmer i fleng!!!

Toril :o)

♥

Påske og sykdom og andre tanker man gjør seg i disse dager!!

2010-03-27T12:50:00.001+01:00

“Jeg snakker om en verden som garanterer alle to ting;

1) Oppfyllelse av grunnleggende behov!

2) Muligheten til å komme videre!

Til tross for all verdens ressurser som dere disponerer har dere ennå ikke klart å oppfylle disse to enkle ting. I stedet holder dere millioner av mennesker fanget på det laveste trinn av den sosiale stigen, og sørger systematisk for at de blir holdt der. Dere lar millioner dø hvert år fordi de ikke har et eksistensminimum.

Til tross for verdens storhet, har ikke dere storhet nok til å forhindre at folk sulter ihjel, enda mindre at de dreper hverandre. Dere lar faktisk barn sulte ihjel rett foran øynene deres. Dere dreper faktisk fordi andre er uenig med dere.”

Igjen et utdrag fra Walsch’s Himmelske Samtaler!

(Bok 2 – hvor verden og samfunnet forøvrig drøftes inngående.)

Jeg har jo flere ganger tidligere vært innom disse bøkene. Jeg har også flere ganger hatt tanker og innlegg i disse baner.

“Oppfyllelse av grunnleggende behov!” - I den verdenen vi lever i – er ikke det selvsagt. OG jeg synes det er helt forferdelig. Hadde alle hatt mat nok, klær å ha på seg og tak over hodet – ville nok ganske mange av de småkriminelle handlingene bli unødvendige og forsvinne. DET er jeg overbevist om. Ofte starter de kriminelle sin løpebane med småkriminalitet …

“Muligheten til å komme videre!” Hadde alle hatt lik mulighet til utdannelse og utvikling i tillegg til oppfyllelse av de grunnleggende behovene – ville man tatt enda flere skritt ifht bekjempelse av kriminalitet. Mennesket ville kunne fokusert på helt andre ting enn “mat på bordet og tak over hodet” – man har hatt mulighet til å kunne skaffe seg kunnskap og erfaringer som fører til et liv man er fornøyd med. Hvis alle hadde mulighet til å lære seg de fag som man vet man ville trivdes med å kunne. Alle ville hatt det topp på jobb – ikke bare de “heldige” som har fått drømmejobben. Alle ville hatt Drømmejobben!! For det er jo sånn at vi mennesker er forskjellige – heldigvis – ergo blir det slik at ikke alle vil gjøre det samme. Mange streber etter yrker som gir mange og kanskje “lette” penger – men om alle hadde lik mulighet til å lære og skaffe seg slike jobber ville vi fått flere som streber etter yrker fordi de faktisk ønsker å gjøre dette.

Jeg kunne skrevet mye mer om mine tanker rundt dette – men nå er jeg spent på hva nettopp du tenker om det??!! :o)

Siste uke gikk i en forrykende fart. Eldstejenta var inne til fjerning av mandlene på onsdag – hun sliter litt med å få i seg nok mat – men har fått mer smertestillende nå og både matlyst og humør er bedre. Mellomstejenta har blitt syk og muligens er det kyssesyka som herjer i kroppen hennes. Resultater har vi ikke før over helga. Er det ikke kyssesyken – er det nok både øre- og halsvondt av ett eller annet slag.

De er nå begge hos pappa og heldigvis i nærheten av lege hvis noe skulle skje. Stakkar jentene mine!!! Litt (les; mye) dårlig samvittighet har jeg for at jeg ikke er sammen med dem nå. Håper påske-eggene er bittelitt trøst :o)

GLA I DOKKER PIAN MINE!!

Minstejenta er hos bestemor og bildet jeg fikk idag tyder på at de koser seg. Var visst baking på gang .. og deig-spising :o) Bestemor har også lovt å bli med ut på ski – så det ser minstejenta frem til. Hun deltok på skidag sist uke – og fikk sitt første diplom. “Hun falt ikke – og det var lett å gå på ski fordi de bare måtte gå i sporene ….” :o)

Selv vasker jeg klær til den store gullmedalje. Tenkte jeg skulle til bunns i skittentøyet før jeg tar påskeferie. Maskina er jo ikke av de mest samarbeidsvillige – så T.T.T. Har ventet på at den skal ta kvelden – men enn så lenge holder den ut – med mye spetakkel og hopping rundt på vaskerommet .. :o) I mellomtiden får jeg kose meg med fjerde sesong av Ghost Whisperer, sjuende sesong av Huset på prærien og BLOGGING!!!

Skal gjøre et tappert forsøk på å nå innom dere alle i disse dagene.

For de av dere som ikke har nye innlegg – men allikevel leser denne bloggen; GOD PÅSKE – KOS DERE MASSE! Håper påskeharen kommer på besøk hos dere også :o)

Og Heidi – tusen takk for hilsen :o) Ha ei riktig god påske dere også!!

Da gjenstår det bare for meg å ønske alle sammen ei riktig god påske – håper dere finner små vårtegn (eller større) i dagene som kommer – og får de påskeopplevelsene som gjør den minneverdig for ettertiden!

Stor klem fra Toril :o)

Skal – skal ikke .. men tenk positivt .. :o)

2010-03-22T12:17:00.001+01:00

Først tenkte jeg på å skrive litt om hvordan jeg har det – bare for å få litt “trøst” og omsorg fra dere her i blogglandia. Men så tenkte jeg at NEI .. det skal jeg ikke gjøre. Jeg vil heller snu litt på det. Prøve å lage et innlegg som virker positivt på meg selv .. :o) Og kanskje på dere som leser!!

OK – så er jeg sliten i kroppen – men jeg har i alle fall følelser i den – jeg har bevegelse/førlighet – OG – jeg har alle kroppsdelene inntakte. Jeg kjenner at jeg lever!!!

Jeg er i en “deprimert” fase – men jeg vet at jeg kommer meg ut av den – det har jeg gjort før også. OG – selv om følelsene er litt vel selvsentrerte – så har jeg følelser!!!

Så gjorde jeg en megatabbe her i dag tidlig – jeg lakkerte noen påske-egg inne .. OK – så lukter det lakk og jeg måtte vaske mye av første etasje for lakkstøv etterpå – MEN jeg har et hus å vaske – jeg har tak over hodet til meg og barna mine. (Neste runde vil foregå i garasjen … man lærer faktisk mens man holder på også.) Av samme grunn er det litt kaldt her inne nå – vinduer og dører står åpne – MEN så hører jeg lyden av kvittrende fugler i skogen like ved :o) Det blir man jo veldig glad av!!!

Nå kjenner jeg at jeg faktisk smiler igjen :o)

Dumme menneske som kan finne på å lakke inne – og det etter alle de advarslene jeg har fått i forkant .. men kanskje kan jeg le litt av det også etterhvert :o) Av alle steder er det i venstre tommel jeg er mest sliten .. GÅR det an??? Skjønner ikke noe – hvordan blir man klar i en tommel på den handa man bruker minst??? Ja ja .. nå er det ei knapp uke til påskeferie – det skal bli godt! Selv om man ikke slipper unna tidlige morgener så lenge man har barn med “fri-nå-skal-jeg-stå-opp-ekstra-tidlig-evne”. Men man trenger ikke stresse når man står opp da :o)

Vi får kose oss denne uka også – med små påskeforberedende sysler – eller ikke. Med siste innspurt før ferie – eller ikke. Noen må vel tross alt holde hjulene i gang disse dagene også. Tusen takk til dere som jobber i påska og alle andre dager som de fleste av oss har fri :o)

Lite med nye bilder her nå – til tross for bytur sist uke. Men velger å dele dette med dere – et klipp fra Norges bronsefinale mot Canada i Kjelkehockey, Paralympics 2010 Vancouver. Jeg hadde kun et ønske før de dro av sted – “det spiller ingen rolle hvordan det går – bare de slår Canada” – de har nemlig en veldig røff spillestil og jeg bærer visst enda litt nag til den Canadiske keeperen som slo til min eldste datter’s far megahardt i hodet – i Paralympics i Torino – for fire år siden. Selv om finaleplassen glapp – så oppveier denne bronsen ALT!! (Canada fikk fjerdeplass!)

Tusen – tusen takk Stig & Co :o)

Ha ei superduper ny uke!!

Stor klem fra Toril :o)

PS! I dag var det faktisk to små blåmeiser på verandaen min og spiste av meisebollene jeg hadde lagt ut for mange uker siden. Bedre sent enn aldri .. og så søøøøte da :o)

SCAM .. sukk

2010-03-16T12:55:00.001+01:00

I dag fikk jeg mail om at jeg var den heldige vinner av 750.000 engelske pund … men det var bare et fishing-forsøk. Enn om det hadde vært sant :o) Hvor mye blir det i norske kroner da??? Drøye 6,5 millioner … *sukk – igjen* Ikke ringte de fra Norsk Tipping i helga heller .. MEN – drømme kan vi .. allikevel :o)

Og veldig ofte er det å drømme om noe – nesten bedre enn å erfare det/få det man drømmer om. Det heter jo at man skal være “careful what you wish for” – så det er ikke sikkert at det bestandig er til det beste å få alle ønsker oppfylt :o)

Tror det må ha vært i de samme bøkene som jeg har referert til tidligere NDW’s Himmelske samtaler altså – at det stod det at man alltid fikk det man ønsket seg – men allikevel sjelden fikk det man ønsket seg. Nettopp fordi man får fortsette å “ønske seg” ønsket sitt – men sjelden faktisk får selve ønsket oppfylt. Skjønte dere dette?? Atter igjen; *sukk*!

Ja – ja .. jeg får fortsette å drømme litt jeg da .. innmellom .. :o)

Har nå hastverk-sydd to poser som eldstejenta skal ha på døra si – hjemme hos faren sin – til undertøy og sokker. Greit nok – foreløpig. Men ser jeg trenger litt mer trening der også .. selv om minstejenta er imponert så lenge maskina lager lyd .. hihi ..

Dette får meg til å tenke på en tidligere sy-historie (et par år siden). Jeg skulle den gang sy to sømmer på noen midlertidige (blir ofte sånn først her ..) gardiner. Orket ikke rigge til symaskina skikkelig, satt så på sengekanten med maskina på en liten kommode .. Det må også nevnes at det var ei stund siden jeg sist hadde brukt maskina. I alle fall jeg satte i gang og sydde. Fyttirakkern – så tregt det gikk. Men jeg klarte da å få det til omsider. Og rart var det – siden jeg hadde trukket stoffet fremover – i steden for bakover ……. *kremt* :o) Alle kan vi ikke være mestere i håndarbeid .. hihi ..

Ha en fortsatt super uke – stooor klem fra Toril :o)

PS … jeg er fullstendig klar over at jeg skylder dere et besøk eller ti nå .. og jeg lover å følge dem opp – etterhvert :o) KLEM!!

De to øverste bildene er Googlet!

Helg!

2010-03-12T21:27:00.001+01:00

Er bare innom for å ønske dere ei riktig god helg! Tar en bitteliten bloggrunde innimellom slagene her. Har hjemme-alene-helg og forsøker å kose meg så godt jeg kan.

Snøen laver ned ute – og jeg som skimtet singelen under isen på gårdsplassen for kort tid siden .. Nå er alt bare hvitt – hvitt – hvitt ..*sukk*

Men – jeg har trøsteshoppet litt i dag .. :o) Da snakker jeg ikke om posen med kanelboller eller den store sjokoladeplaten :o)

Men .. blomster/planter, lys, servietter – farger og kos :o)

Tar også med et glimt av det jeg fant da jeg var i Trondheim i forrige uke.

Rosa med hvite eller sorte prikker – samt “egg” fra Åhlens. Beige med hvite prikker og blomstermønster fra Kammerset/GreenGate.

Kjempefornøyd :o)

*****

Når det gjelder “nabokjærringene” – så får jeg anta at de handlet i god tro. Men håper de tar kontakt med meg for en prat om det som har skjedd.

*****

Så – kos dere i helgen – nyt dagene – det går mot vår – tro det eller ei :o)

Stor klem fra Torilpia!!

Strikkeprosjekt

2010-03-10T09:16:00.001+01:00

Har fått mange forespørsler om å vise frem det jeg strikket tidligere. I tillegg til en god del tips om hvordan jeg skal tove og ikke minst om hva strømpepinner egentlig er :o) Tusen takk alle sammen :o)

Jeg satt da altså lenge og strikka før jeg ble ferdig med det stooore rosa prosjektet. Dagen etter ble det forsøkt tovet for hånd – noe som kun resulterte i at det ble enda større .. Miniprinsessa så på med store øyne og lurte på om jeg hadde strikka ei tue … Så gikk turen inn i maskina sammen med noen andre ullklær .. 40 grader og en god del minutter senere var jeg veldig spent da jeg åpnet maskina. Joda .. det hadde blitt en god del mindre .. men det som tidligere var “rundt” – hadde tovet seg sammen til en to-lags firkant .. *sukk* Miniprinsessa glad og lykkelig fordi hun trodde hun hadde hatt rett; Da ble det ei tue da mamma :o) Etter litt om og men klarte jeg å skille de to lagene. Men med tanke på hva jeg egentlig skulle strikke – var det omtrent tre-fire ganger større enn jeg hadde tenkt .. Så har det altså noe å si at man bruker for store pinner .. *kremt*

Vel – frem med saksa og SIM-SALA-BIM – så ble det denne saken her .. som passet akkurat på Miniprinsessa’s hode :o)

Nå mangler vi bare litt pynt ..

Neste prosjekt – mindre pinner – skikkelige strømpepinner denne gang .. :o) Men nei .. jammen ble det gule prosjektet stort også .. Hadde håp om at det skulle gå seg til når jeg tovet det – TO – ganger. Men nei .. alt for stort til det jeg hadde tenkt å lage. Hmmm .. Da må det være strikketettheten .. jeg strikker veldig løst .. Men det gule ble sakset og passet fint på Baby-born’et (som den så fint kalles ..). To prinsesser :o)

Nytt forsøk – strømpepinner og nesten halvering av maskeantall … utovet kunne de godt brukes av meg – bortsett fra litt vel sprek fargesammensetning kanskje, så ble de tovet og passet Miniprinsessa som hånd i hanske/pulsvarmer :o) Endelig .. :o)

Etter det tredje forsøket ble det pulsvarmere .. skjønner ikke hvorfor oppskriften ble så mye større enn den ansigelig skulle bli .. Neste gang må jeg finne en annen oppskrift og sørge for mindre pinner – siden jeg strikker så løst. Men moro var det jo .. allikevel .. Det er tydelig at jeg mangler trening – spesielt når det gjelder strikking etter oppskrift :o) Er sikkert mange av dere som klør i fingrene etter å hjelpe – når jeg roter så fælt – og det er jeg veldig takknemlig for .. selv om det er vanskelig å hjelpe en kløne over nett :o)

Sånn ble det altså .. nå har jeg begynt på noe heklerier .. kansje blir det en liten duk?? Vi får se når det har blitt noen runder .. :o) Har også mer garn som jeg har lyst til å strikke med .. kanskje klarer jeg å strikke pulsvarmere til meg selv også?? :o)

*****

På grunn av noen familiære utfordringer – takket være “snille nabokjærringer” og offentlig ansatte som er litt for ivrige i tjenesten, blir jeg noe mindre å “treffe” her i blogglandia inntil videre. Trodde ikke det gikk an å bry seg for mye .. men det gjør altså det. Nå må vi samle trådene og legge plan for tiden fremover. Men jeg kommer på besøk sånn litt nå og litt da.

Ha ei fortsatt strålende uke – stor klem fra Torilpia :o)

8. mars

2010-03-08T00:01:00.000+01:00

På den gamle puslespillbloggen min hadde jeg engang dette innlegget. Synes det kan passe bra på en dag som 8. mars :o) Her kommer det;

********

Der har i århundrer vært en slags "kamp" mellom kjønnene

- om fysiske og psykiske forskjeller - om intelligens -

om hvem som støtter og hjelper hvem samt mye mer.

Som en følge av dette har det blitt vitset og fleipet fra begge sider - noe morsomt - noe støtende og noe sårende. Men mest morsomt :o)

***

Jeg har vært på leting etter sånne uttalelser - og jeg fant noen som er ganske så uskyldige - men dog så treffende :o)

"Ennu er det ikke oppfunnet et instrument som gjør det mulig for oss å finne frem til en kvinnes tanker bare ved å lytte til hva hun sier." Maurice Chevalier.

Denne er jo litt kjent da - vi sier noe men mener noe annet :o)

"Ingen kvinne har noen gang skutt sin ektemann mens han vasket opp." George Coote.

Ja det skulle tatt seg ut .. hehe ..

"Den lykkeligste perioden i en kvinnes liv er som regel de årene hun er niotyve." Ukjent.

Mange av oss ville vel kanskje ikke bli tretti - langt mindre førti .. men livet går sin gang uansett og det er vel bare å gjøre det beste ut av det :o)

"Snille jenter kommer til himmelen. Slemme jenter kommer så langt de vil." Ukjent.

Denne har vi kanskje hørt før .. :o) Om det er riktig - tja - det vet ikke jeg :o) Men det heter seg vel også at "Det ordner seg alltid for snille jenter" .. så da så :o)

"Kvinnen er skapt til å bli elsket, ikke til å bli forstått." Oscar Wilde.

Dette er vel kanskje nøkkelen til det som er nevnt lenger oppe .. om at vi sier noe og mener noe annet. Så er det vel sikkert slik at kvinnen er lunefull - og innerst inne tror jeg at jegeren i menn elsker nettopp det :o)
Det finnes mange sider med slike "quotes" på nettet - og det er bare å velge og vrake i morsomme, alvorlige, triste og mange andre sitater :o)

*********************

På min forrige arbeidsplass hadde vi en mannlig kollega som alltid kom tidlig på jobb den 8. mars – bare for å koke kaffe og servere oss jentene når vi kom. Det synes jeg var så koselig! Alle satte vi stor pris på det!

Ha en fin dag – jenter og gutter :o)

Klem fra Torilpia :o)

♥ Et innlegg ..

2010-03-06T11:43:00.001+01:00

.. bare for å fortelle at jeg er i live .. hihi .. men jeg er syk. Det har vært veldig opp og ned med blogghumør i det siste. Både pga sykdom og fordi jeg ikke har vært hjemme.

Har vært noen dager i Trondheim og det var i grunnen veldig koselig ♥

Som dere ser er det vinter der også. Bilde fra Granåsen hoppbakke og verandaen der jeg bodde disse dagene.

Eldstejenta har blitt syk igjen i tillegg til at Miniprinsessas kraftige forkjølelse har nådd meg med. Vi håper at store doser c-vitamin og menthol-salve skal hjelpe. Miniprinsessa har tatt turen til Bestemor – Mellomstejenta har reist til pappaen sin. Så da er det bare meg og Eldstejenta hjemme. Har tatt henne med meg hjem i helga – hvor vi pleier hverandre så godt vi kan.

♥ ♥ ♥

Miniprinsessa og jeg var og så Prinsessen og Frosken på kino. Jeg synes filmen var skikkelig morsom jeg :o) Miniprinsessa synes det ble litt skummelt innimellom – men allikevel storkoste hun seg med å være på kino. Etterpå ble det kjøpt “ballettdrakt” og prinsessekjole. Da hun ble spurt av ei dame i butikken om hvilken farge ballettdrakten skulle ha – kikket hun rart på henne og sa; ROSA selvfølgelig!!!!

Som om det finnes noen annen farge ….. :o)

Har ikke fått tatt bilde av den drakten enda – men prinsessekjolen ble prøvd med det samme vi kom tilbake fra handleturen.

Nå var ikke modellen strålende fornøyd med å bli fotografert – spesielt siden tv’n kun hadde engelsk tale på barnekanalene … Heldigvis fikk jeg ordnet det etterpå slik at smilet kom på plass igjen :o)

Og det fantes jo andre ting å holde på med også .. som disse spennende sakene inni glassbordet.

Noe shopping ble det jo på mor også på denne turen – før sykdom rammet oss. Men det tror jeg at jeg kommer tilbake til i et senere innlegg. Må jo røpe at jeg var innom paradiset Stoff og Stil :o) Ble en lynshoppe-tur – men jeg fikk da med meg dette;

Såååå fornøyd :o)

Da vil jeg bare ønske dere alle ei fortsatt god helg!

Her skal det kokes te og smøres menthol :o)

♥ Stor klem fra de syke og svake ♥

En helg full av kontraster ..

2010-03-01T14:34:00.001+01:00

Jeg tror jeg må ha vært igjennom hele følelsesregisteret denne helga. Ikke minst som følge av at jeg er så utslitt. Når jeg er så sliten at jeg blir irritert når telefonen ringer – eller jeg skvetter av lyder som et nys eller at noen mister ned noe – da er det snart på tide med en time-out for mor.

OG - Det blir bytur på meg denne uka – dvs jeg skal inn til byen (Trondheim) for å være sammen med eldstejenta. Faren hennes – skal reise til Vancouver og delta i Paralympics. Han er på Norges landslag i kjelkehockey. Blir kjempespennende å følge det som skjer der. Dessverre er ikke media like ivrige på å dekke Paralympics – som de vanlige Olympiske leker. Ikke har de spesielt mange sponsorer heller. For noen år siden – da Kjelkehockey-landslaget vant VM – stod det ikke en eneste notis om det i Adresseavisen. Jeg sendte redaktøren en mail og lurte på hvorfor. Han estimerte meg ikke med et svar engang. Etter det har jeg nesten ikke kjøpt avisen – men må innrømme at jeg leser litt på nettet. Men å gi avisen penger for det ???? – NOT … !!! Vi krysser i alle fall både fingre og tær – i håp om en medaljeplass. Det er nå tolv år siden han var med på å ta Gull i Nagano OL. Kun ett års tid etter at han brakk ryggen. Veldig imponerende innsats synes jeg og mange med meg. Unner laget et nytt gull nå – da dette er gutter som virkelig satser alt de kan og klarer. Eldstejenta hadde veldig lyst til å være med – men det gikk ikke denne gangen. Da får vi to heller kose oss i byen – forhåpentligvis med noen glimt fra kampene på tv. Mellomstejenta skal være hos Mormor og Morfar – Miniprinsessa hos Bestemor. Det blir nok den time-out’en jeg trenger akkurat nå :o)

Kusiner med et nært bånd! Eldstejenta til høyre! Pene jenter :o)

Tilbake til det jeg begynte med. I helga har jeg fått med meg både tre-mila og fem-mila. Spennende spurt-oppgjør på begge distansene. Pulsen min var ubeskrivelig høy .. :o) Gleden var stor både i Vancouver og her i stua mi. Men det kom som en merkelig kontrast til det jeg følte når jeg så på nyhetssendingene lørdag og søndag. Jordskjelvet i Chile minnet oss på at verden fortsatt har viktigere saker å ta seg av – viktigere enn gull- og sølvmedaljer – viktigere enn “Norges ære”. Det gjorde vondt å se på alle ødeleggelsene. Bildene fra Haiti – som nesten hadde forsvunnet i alt OL-kaoset – kom tilbake i hodet mitt, i tillegg til nye fra Chile.

Foto; Haiti - CARLOS BARRIA/ REUTERS og Chile - ALIOSHA MARQUEZ/AP

Glemt var medias hardkjør på Northug, glemt var Gundes uttalelse om at Petter “lekte med konkurrentene som han ville gjort med rotter før han tok livet av dem” og glemt var Kowalczyk’s angrep på Bjørgen og hennes bruk av astma-medisin.

To alvorlige jordskjelv med katastrofale følger – på noen få uker. I tillegg kom nyheten om det alvorlige uværet i sør-/mellom Europa – med store skader og dødsfall som konsekvens. Som en dæsj på toppen – fikk vi kjennskap til Romani-folkets (Sigøynernes) tragiske skjebne – der de lever – bortgjemt og –glemt? like ved et berg av farlige giftstoffer, i Kosovo. Barn så vel som eldre – får i seg store mengder giftstoffer via mat og støv. Bly og kvikksølv. De har forsøkt å få hjelp – men verden toer sine hender. Kirkens Nødhjelp skal ha hatt kjennskap til hvor vanskelig dette er for de menneskene som lever der – 80 barn skal ha dødd uten at Kirkens Nødhjelp grep inn. De sender ballen videre og påpeker at det er FN’s ansvar. Men det er da vel alle menneskers ansvar – VÅRT ANSVAR!!! Da er det er Kirkens Nødhjelp’s ansvar også. Er det ikke derfor vi gir penger til dem – for at de skal hjelpe folk i nød? Vårt ansvar er å støtte opp så godt vi kan – enten ved egeninnsats eller ved økonomisk støtte. Vi har også ansvar for å sørge for at dette blir gjort kjent – at folk får vite om det. Vi har vel også et ansvar for å påpeke at det ikke er godt nok – å legge skyld og ansvar over på andre når kriser oppstår. Jeg skulle ønske jeg kunne gjort noe mer – jeg skulle ønske jeg hadde maktet å gjøre noe mer.

Foto: Tine Frich Møller

For som Jon Schau uttalte ved en anledning; Man tror man har erfart så mye i livet ved å se/høre nyhetene og føle med de som blir rammet av forskjellige tragedier – men det er ikke det samme som å oppleve det. Den erfaringen vi får ut av det – er altså følelsene vi opplever og hvordan vi forholder oss til det etterpå. Med hverdagens mas og kjas – blir slike tanker og følelser snart glemt og det er tragisk for oss alle – spesielt de som lider og har det vondt. Menneskene det hele handlet om i utgangspunktet. Vi må ikke glemme – vi kan ikke glemme!!

Med mitt utgangspunkt – blir det å gi noen kroner til humanitært arbeid – som kan hjelpe til der det trengs. Men man blir jo litt betenkt når man hører om tilfeller som over her. Kommer pengene frem til de som trenger dem? Kommer hjelpen frem? Vi får håpe og tro det!

I mellomtiden må allikevel livet gå videre – og vi vil oppleve små og store hverdagsgleder – til tross for at andre lider. Urettferdig?? Igjen en påminnelse om at vi i Skandinavia stort sett har det veldig bra. La oss glede oss over det – la oss sammen sende disse positive følelsene ut i verden – positive og glade følelser, tanker og ord – kjærlighet!! SMIL!! :o)

Og til Petter og de andre utøverne i OL – gratulerer med vel overstått og med medaljer :o)

Foto: Scanpix

Jeg kommer plutselig tilbake – stor klem!!

Toril :o)

Sliten ..

2010-02-26T10:21:00.001+01:00

Hei sann … innom en liten tur for å ønske dere alle ei riktig god helg!!

Her har det gått i sykdom hele uka – og jeg er helt tom for energi.

Beklager at jeg ikke har vært innom dere de siste dagene – og at jeg ikke har fått laget noe nytt – spennende :o) – innlegg!!

Tusen takk for alle de flotte svarene jeg fikk på forrige innlegg – jeg setter veldig stor pris på det. Jeg kommer tilbake til denne saken – samt strikkeprosjekt – når jeg har fått opparbeidet litt energi igjen.

I mellomtiden kan dere ta turen innom Tara og bloggen hennes Happy in Pink – der har det nettopp vært en slik ugjennomtenkt kommentar.

Gleder meg til å se innom dere om noen få dager – I’ll be back!!!

God helg – Stor klem!!

Torilpia

Omtale .. langt innlegg idag .. :o)

2010-02-23T10:44:00.001+01:00

Med 28 minusgrader og ei litjtuppe som igjen har “UVI” – er det ikke stort å finne på nå. Vi fyrer godt i peisen – Miniprinsessa er inntulla i ullteppe, med varmeflaske, drikker sitronvann og ser tv. Jeg sitter her og gjør et forsøk på å samle tankene om det jeg vil formidle til dere. I dag blir det ikke strikking jeg vil skrive om (selv om jeg kun har toving og dekor igjen ifht de to prosjektene mine) – men litt alvorligere ting som har slått meg.

I det siste har jeg tenkt mye på hvordan jeg (og andre) omtaler hverandre. Ikke bare familie og venner – men også her i bloggeverdenen (JA - jeg mener vi har “en egen verden – et eget samfunn” her inne). Noe av dette skyldes erfaringer jeg gjør meg i dagliglivet – men også det jeg finner på internett, inkludert mine runder i blogglandia. Og jeg må innrømme at jeg leser og kommenterer på veldig mange blogger – nesten hver dag. For meg har dette blitt min kontakt med omverdenen – på et tidspunkt i livet hvor jeg ikke makter å ha så utbredt sosial omgang med andre mennesker. Men dette gir meg mye – og får meg til å yte mer .. og gir meg lyst til å utvide horisonten litt etter litt – igjen!

I bloggeverdenen er det ingen tvil om det finnes mye misunnelse – noe enkelte bloggere dessverre har fått erfare. Vi vet vel alle om noen som har fått “kjørt” seg ifht surt oppgulp fra andre. Anonyme kommentører har også gjentatte ganger vært innom og “sagt sitt” på de feigeste og mest usle måter. Og selv om det er en mulighet vi alle har – det å være anonym – så er det veldig feigt når man bruker det for å angripe andre på usaklig grunnlag.

Jeg fikk selv en aha-opplevelse under en avisdebatt for en tid tilbake. I kommunen hvor jeg bor – har det i lengre tid vært strid ifht antall skoler og lokalisering av denne/disse skolene. Så mye drittkasting har jeg ikke sett på lenge – bortsett fra ifht Northug i OL. Og dette er en liten kommune hvor de fleste vet hvem de andre er (bortsett fra de som er innflyttere – som meg .. det vil si – de vet nesten alle hvem jeg er – men jeg vet kun av et fåtall av dem). I et innlegg hvor jeg valgte å være anonym – skrev jeg om min erfaring med storskoler (i Trondheim) og påpekte samtidig at jeg ikke kunne fortsette å bo i denne kommunen hvis skolen på stedet ble flyttet. Dette er ene og alene pga at jeg ikke kjører bil – og det ville vært umulig for meg å få dagliglivet til å gå rundt i et slikt tilfelle. Dette fikk jeg mye pepper for – av andre anonyme selvfølgelig. “Tenk å være så idiotisk at jeg kom med teite trusler som det å flytte ….” Her fantes null forståelse for min situasjon – og tom trussel er det ikke. Jeg blir å flytte herfra så snart jeg har mulighet til det. Men tilbake til dette innlegget jeg skrev. På vei til Orkanger en dag – var en tante av meg også med – hun begynte å legge ut om denne idiotiske personen som truet med å flytte hvis skolen ble flyttet til et annet sted … Hun ble litt blek da jeg fortalte at denne personen var meg – og påminte henne om min situasjon. Det hadde hun helt glemt. Der ser man altså hvor dumt det er å skrive anonymt. I en bygdestrid på anonymt grunnlag kan man risikere å kalle sin egen nabo – eller slektning for idiot og det som verre er .. Kanskje har man til og med samme synspunkt – men den skriftlige kommunikasjonen klarer å rote det til. Etter den gang har jeg valgt å skrive under mine innlegg med fullt navn i slike debatter. Men det skal sies til mitt forsvar – at jeg aldri skriver dritt om andre selv om jeg er anonym. Jeg kan være spydig og/eller sarkastisk ja .. men aldri ufin. Selv om jeg noen ganger har veeeeldig lyst til det .. hihi ..

Når jeg er innom andre blogger – leser jeg innlegg og kommenterer – noen ganger kan det være vanskelig å kommentere – fordi man er så totalt uenig i det som står der. Andre ganger er man bare rett og slett tom for ord. Kanskje liker man ikke det man ser der heller. Men i steden for å være ufin, leter jeg etter det positive i innlegget og kommenterer det – samt unngår det jeg ikke liker. Noen ganger sier jeg ifra på en så høflig måte som mulig – at jeg ikke er enig i det som skrives – men jeg må innrømme at jeg noen ganger sitter igjen med en bismak etterpå. Ikke nødvendigvis fordi jeg er uenig – men fordi jeg føler selve innlegget som et overtramp. Den typen innlegg jeg da snakker om er innlegg som tråkker på navngitte personer – som sparker de som allerede ligger nede – som grafser i privatlivet og følelseslivet til personer som lider. Eller som kun er ute etter å rakke ned på andre.

Man kan bli sjokkert over mye – men man kaller ikke noen ved skjellsord eller kritiserer andres handlinger (i alle fall ikke før man vet hva som ligger bak). Jeg føler meg ille til mote og mister litt av lysten til å besøke den bloggen igjen. Det føles som om det er under bloggerens verdighet å skrive noe sånt og jeg blir litt frustrert over at vedkommende synker ned på et slikt “tabloid-nivå”. Man bør huske på at det man skriver på nettet – alltid finnes der ute i en eller annen form. Det vil alltids finnes beviser på det man har skrevet. Selv om man har slettet det fra egen blogg eller maskin. Noen kan ha rukket å ta en utskrift eller lagret det. Det er så viktig å holde sin sti ren. Ikke la seg drive med av andres negativitet, sjalusi og frykt. Det kan ende i den rene heksejakten – på lik linje med pressens jag på Northug fordi han ikke ønsket å snakke med noen etter sin fiasko med knekt stav og dårlig løp. Jeg er helt enig med Alsgård – i at det som er det verste med denne saken er den negative omfangen det har fått i pressen. Selv er jeg stolt over å ikke ha latt meg smitte av medias surmuling over et tapt grafse-offer. For når det kommer til stykket – har nok Northug og andre som har vært i medias søkelys tilført landet og verden mye mer enn mange av oss som sitter her bak hver vår pc og kludrer om dagens små trivialiteter. Og Northug har beklaget at han ikke snakket med noen – han beklaget at han var menneskelig spør du meg – og hvorfor skal han være nødt til det??? Når Northug vant sprinten i går – var vi nok mange som var stolte over hans innsats – til tross for at pressen var ute etter hodet hans på et fat … Jeg synes mange skulle satt seg mer inn i hva begrepet “Gruppebevissthet” går ut på. Så skjønner man lettere hvordan slikt jag kan oppstå – hvordan heksejakten kunne oppstå – hvorfor verden er som den er ..

Men når dette er sagt – så vil jeg igjen si at dere i bloggeverdenen tilfører meg og andre bloggere mye – vi vinner ikke skirenn eller skaper verdenshistorie (ikke alle i alle fall …) – men vi koser oss med de små gledene – som gjør våre liv verdifulle.

Sett pris på hverandre – skriv en hilsen i ny og ne – det tar ikke sååå lang tid å skrive Hei – hvordan har du det? Eller; Ha ei flott helg! Eller bare ; KLEM til DEG!

Jeg har vært heldig og fått mange kommentarer i det siste – men det er mange andre som etterlyser litt respons fra leserne sine.

Tusen takk til alle dere som tar dere tid til å skrive noen ord :o)

Ha en superduper – positiv – omtenksom – ettertenksom dag!!!

Klem fra Torilpia

PS .. jeg skal sette på vaskemaskinen nå – med noe gult strikketøy inni …:o)

Jippi .. :o)

2010-02-22T14:19:00.001+01:00

For kort tid tilbake vant jeg en trekning inne hos Frida med bloggen; Living Next To Me.

Jeg var så heldig å vinne et vakkert madonna “bilde” i gips. Var skikkelig spent når jeg pakket opp i dag … men til min store sorg – bildet var blitt litt ødelagt under transporten. Posten veit dere *sukk* Men med litt lim fikk jeg da limt det sammen såpass at det ser greit nok ut på avstand. Nå har det kommet opp på veggen – og passet veldig fint over buffeten min .. :o) Inni pakken fulgte det også med en søt liten hjerteboks (i andledning Valentines forstod jeg). Tusen takk Frida :o) Det var så gøy å vinne – det er noe jeg sjelden gjør .. :o)

Jeg kommer tilbake med innlegg om strikkeprosjektene mine .. må bare bli ferdig først :o) Men tusen takk for alle gode råd og tips om både toving og “strømpepinner” .. hihi ..

Ha en flott mandag – stor klem fra Toril :o)

Kjøpe vårstemning :o)

2010-02-20T01:15:00.001+01:00

Første shopping-tur på lenge. Det var tydelig at påsken ikke var så alt for langt unna. For påskekyllinger, gule lys og påskeservietter – holdt på å ta over butikkene rundt om. Selv var jeg mer på hugget ifht litt vårstemning til hjemmet. Men til tross for det – klarte jeg ikke å motstå litt gult ull-garn .. Selvfølgelig i kombinasjon med litt RÅSA :o)

Miniprinsessa ble hyper da hun fikk se det rosa garnet og mente at jeg MÅTTE lage noe til henne av det. Nå skal det sies at jeg ikke har strikket på veeeldig mange år og tenkte jeg skulle gjøre et nytt forsøk idag. MEN – det er ikke så lett når man aldri har lest en strikkeoppskrift og langt mindre strikket noe som følge av den/dem .. Problemet oppstod allerede da det i oppskriften stod at jeg skulle bruke strømpepinne nr seks …. OK .. strømpepinne??? Antok at det var en rundpinne – men oppdaget i dag at det er forskjellige lengder på de pinnene … 40, 60, 80 og 120 cm .. Antok videre at det måtte være den minste .. men det hadde jeg ikke kjøpt …. derimot hadde jeg kjøpt en 60 cm .. men det var nr åtte … *sukk* Skitt au .. kan det spille så stor rolle da .. ??

La opp x antall masker .. strikket rett og vrang (kan jo litt da .. er sikkert som å sykle dette – tenkte jeg) et par runder før jeg la i vei med rettstrikk leeeenge .. Faktisk igjennom hele Nytt på nytt, Super G og 15 kilometeren .. Lo litt av meg selv da jeg satt der og strikket OG så tv .. :o) DET hadde jeg aldri trodd om meg .. hihi .. Så kom vi til det feltet hvor det skulle være et slags hull .. hmm .. hvordan lager man et hull i strikkinga da .. (vet at jeg har hatt mange av dem før .. men det har ikke vært tilsiktet .. ) Så jeg tok rett og slett og skiftet retning der .. ble vrang tilbake og rett igjen – så vrang tilbake osv .. til jeg hadde hullet stort nok. Deretter var det å få hektet dette sammen igjen .. Måtte ha litt fastere masker der for å holde det hele sammen uten å gaaaape liksom .. Strikket så ferdig verket og skulle felle av hele greia .. Hvordan gjorde man det???? Litt prøving og feiling før jeg hørte et stort PLING og jeg husket det :o) Ble litt strammere der enn i starten .. (les MYE strammere) … MEN jeg ble jo ferdig da :o) OG – det ble STOOOOORT …..

Så var det toving da .. hvordan gjør man det??? Jeg var med og tovet en del sitteunderlag i sommer – men da brukte vi ull-ull (rett fra sauen som ble klipt for anledningen) – ikke garn … Lunkent vann med grønnsåpe var oppskriften da .. Men så har jeg også lest at man kan vaske slikt i maskinen … hva jeg skal gjøre vet jeg ærlig talt ikke .. for strikketøyet reagerte i alle fall ikke bare på varmt vann .. noe jeg selvfølgelig måtte finne ut av … Nå må jeg altså til å google toving .. også får jeg i tillegg forsøke å putte det i den dansende vaskemaskinen i morgen. Hvis jeg ikke har funnet andre metoder før den tid. Må man ha grønnsåpe i maskina også?? Eller er det bare når man tover ull-ull :o)

Ja – ja .. det overlater vi til morgendagen å finne ut av .. eller det er vel strengt tatt i dag .. Men siden jeg enda ikke har lagt meg kaller vi det – i morgen!! :o)

***

Fant forleden ut at jeg ikke har noen telysholdere med stett .. som kunne stå i vinduskarmen og sees utenfra .. fant i dag billige på Nille .. holder lenge for mitt bruk – også slipper jeg være så redd for at de skal gå i golvet – når Miniprinsessa eller Princess (katten) er i nærheten av vinduene .. :o) Ikke så veldig pene – men bra nok når det er kveld og det tennes lys i dem – noe jeg gjorde i kveld .. kjempefornøyd jeg :o) I tillegg til en rosa Gerbera/Germiniplante, rosa tulipaner, søøøøte rosa kubbelys og et lass servietter av ymse slag .. var vårstemningen i boks :o) Med noen gode briocher fra det franske bakeriet og to gullmedaljer i OL (tenk at jeg har sett på OL en hel kveld ..) var kveldskosen i boks .. Håper dere også har hatt en strålende og koselig fredagskveld :o)

Til tross for at jeg var fly forbanna på NAV og deres firkanta regelverk – deres idiotiske påfunn om at syke skal levere meldekort og faren for å ikke få penger til å leve for hvis man glemmer det – når hukommelsen er noe av det første som svikter når folk blir syke og jeg nesten glemmer å kle på meg før jeg går ut .. (satt på spissen riktignok – men det hender jeg glemmer å børste håret og/eller ta på krigsmalinga) – Så ble dette en riktig så bra dag og kveld allikevel. Ikke minst pga shoppingtur med mine foreldre og ei tante :o) (Meg og pensjonistene – as usual :o))

Ja også er jo strikking gøy .. nesten … :o)

Ha ei fortsatt flott helg – stor klem fra Torilpia :o)

Om å kjenne hverandre

2010-02-17T15:48:00.001+01:00

I løpet av årene vi har levd – har vi møtt et utall mennesker – blitt kjent med mange av dem – fått en del venner – noen litt bedre enn andre – samt at de fleste av oss har hatt minst èn kjæreste. Hvor godt kjenner vi egentlig de vi omgås? Hvor godt kjenner vi kjæresten vår? Hvor godt kjenner vi foreldrene og barna våre? Opp igjennom årene har jeg opplevd flere brudd med kjærester og venner. Noen har sakte forsvunnet ut av livet mitt – andre har jeg hatt store og “dramatiske” oppgjør med (stort sett kjærester det da).

Tårer har blitt grått – skjellsord og kjærlighetserklæringer slengt ut - om hverandre – i et kaos av følelser og fortvilelse. (Det må sies at jeg til tider er litt vel dramatisk av meg ..)

Men det verste med det hele – er at den personen du trodde du kjente best av alle – mest av alt – i brøkdelen av et sekund har blitt helt fremmed.

Den personen du har stolt helt og fullt på – som du har betrodd mange av dine innerste hemmeligheter til – som vet “alt” om deg – sitter plutselig der som en fremmed. Man gremmes over å ha fortalt så mye om seg selv. Man er fortvilet over å ha gitt fra seg så mye “ammunisjon”. For det er vel det denne kunnskapen kan - og ganske sikkert vil – bli brukt til. Nå skal det sies at man selv også besitter en del av den samme informasjonen – men der og da husker man ikke på akkurat det. Det man har betrodd den andre virker der og da som en mye større hemmelighet – enn noe den andre har betrodd en selv.

Kanskje ønsker man ikke at dette “bruddet” skal inntreffe – kanskje er det nettopp du som vil at det skal bli sånn. Det viktigste er å beholde fasaden – ikke vise for mye følelser – ikke miste kontrollen – ikke være svak … (kan det virke som). Stoltheten tar overhånd – også her. Noen ganger har slike oppgjør endt i forsoning – men en ny usikkerhet og et nytt arr – vil gjøre sitt til at det er vanskelig å glemme. Man har fluktveiene klare og bakdøra på gløtt. Man tillater ikke seg selv å gi fullt så mye – som de forrige gangene. Man reserverer seg følelsesmessig og engasjerer seg mindre. Når man tenker nøyere over det hele – innser man at man er styrt av frykt. Man er redd. Redd for å miste den andre, redd for å bli alene, redd for å miste ansikt, redd for hva som kommer etterpå, redd for den fremmede man ikke lengre kan regne med.

Hvordan ville det vært hvis man ikke var så redd?

Hva ville “Kjærligheten ha gjort?”

“Hvis du vil bli elsket, så elsk!” Lucius Annaeus Seneca

Heldigvis er jeg ikke fullt så dramatisk av meg nå som tidligere. Jeg kjenner fortsatt på at det er skremmende at folk plutselig blir “ukjente/fremmede” men samtidig skjønner jeg at det er et forsvar – for motparten er jo også redd .. (tror jeg da ..)

Og livet – det må jo gå videre. Noe lærdom tar en vel med seg – enten om seg selv eller motparten.

“Det er med mennesker som med planter. En liten smule solskinn, en liten skjerm mot barskhet og kuld og storm – må de ha for at de kan holde liv i seg.” Amalie Skram

***

I dag har både fire- og fjortenåringen vært hjemme. Minste pga manglende skyss til barnehage og fjortenåringen pga sykdom. Vi har bakt boller (hæ – er fastelaven ferdig???) og “jobbet” på pc. Minstejenta har løpt til og fra tv’n og lekene på rommet i tillegg. Travelt å være hjemme. Vi har “snekra” sammen en sjørøverkikkert av doruller og andre papphylser, og nå blir vi ikke enige i hvordan den skal dekoreres .. Den ferske fjortisen (ble fjorten på lørdag) har stort sett holdt seg i senga. Forhåpentligvis leses det litt innimellom - til prøve i morgen .. og forhåpentligvis er hun frisk igjen til da.

Da tror jeg at jeg skal innta horisontalen på sofaen til det blir middagstid. Så blir det vel en skikkelig besøksrunde i blogglandia i kveld og/eller i morgen.

Ha en flott onsdagsettermiddag og –kveld – samt fine dager frem til helga!

Stor klem fra Toril :o)

Ord som blir satt sammen “rett” – kan bli så mangt ..

2010-02-15T11:58:00.003+01:00

Dette diktet ble jeg kjent med for mange år siden – i mitt møte med en veldig spesiell person – på et spesielt sted og under veldig spesielle omstendigheter. Jeg hadde ikke lest eller hørt det siden den gang – men deler av det hadde “klistret” seg i bakhodet. Nå fant jeg det plutselig på nett :o)

Å eiga

Stundom spør ein:
Kan ein eiga eit anna menneskje?

Når to møtes
i hug og hold
og kjenner seg eitt
so ikkje anna er te –
kjenner seg eitt
i eit augnekast,
i eit lite ord,
i ein tanke,
i hugskot
som fer som kornmod
ivi blømande engjir –
kjenner seg eitt
i det ein aller nevner
men som er som svalande regn
for solbrend mold.

Når to hev møtt einannan
slik at ikkje anna var te,
slik at dei kjende seg sterkar enn alt
og veikar enn alt,
skjønna berget, so hardt det er,
skjønna blomen, so mjuk han er –
Og stend eismalle att.

Er ein då eismall?
Er ikkje då det alndre men’skje med
i kvar røsle ein gjer?
Ja, kan ein då noko sinn bli eismall att?

Når to gjev seg til kvarandre,
og dei stend eismalle att
kjem det ein stri
i hugen,
i holdet,
om det å eiga
og det å vera fri.

For enno er men’skje bundne
og veil ikkje kva dei sei
når dei kviskrar til kvarandre:
eg elskar deg.

Fyrst dei hev sagt ordet
rymer dei
som for ein brand dei hev sett på.

Fyrst når to men’skje kan sei til kvarandre:
gå der du vil,
du er du!
Gjer det du vil,
eg er eg –
Men eg ser vegen din
og eg lyder etter fotefari dine
og eg kjenner din vilje
strøyme gjennom blodet
i javne, rolege pulsslag –
Fyrst då kan to men’skje eiga kvarandre

Av; Aslaug Vaa

Det er jo noe å tenke på. Kanskje er det du som vil “eie” - kanskje er det din partner som vil “eie” deg? Er det i strid med våre innstinkter? Det siste avsnittet spesielt – gir meg følelsen av at “slik må et forhold være” ..

I boken Himmelske samtaler 2 (legg merke til at jeg nå har kommet til bok nr 2 .. endelig .. :o)) – skriver Neale D.W. at Gud kom med følgende “uttalelse” om det som skjer av godt og vondt i verden;

“Alt som skjer, alle erfaringer har som formål å gi en sjanse. Hendelser og erfaringer er sjanser. Ikke noe mer, ikke noe mindre.

Det er feil å se på det som “djevelens verk”, “Guds straffedom”, “belønning i Himmelen” eller noe annet. Det er rett og slett hendelser og erfaringer – ting som skjer.

Det er hva vi synes om dem, gjør med dem, hvordan vi reagerer på dem som gir dem mening.

Hendelser og erfaringer er sjanser som du tiltrekker deg gjennom bevisstheten – skapt av deg som individ eller som del av en gruppe. Bevissthet skaper erfaring. Du eller dere forsøker å heve deres grad av bevissthet. Du tiltrekker deg disse mulighetene for å bruke dem som redskap i en skapelsesprosess og erkjennelsen av Hvem Du Er. Hvem Du Er som vesen på et høyere nivå av bevissthet enn du nå er.

Fordi det er Min Vilje at du skal vite og oppleve Hvem Du Er, tillater jeg at du velger hvilken som helst hendelse eller opplevelse du trenger for at det skal skje.”

Her vet jeg at mange føler at dette blir feil. For hvordan kan vi si at vi selv skaper situasjoner hvor vi blir utsatt for “vonde og grusomme” ting??? De som har kjennskap til The Secret – kjenner sikkert igjen dette med å tiltrekke oss det vi tenker på, føler og utstråler.

Han skriver også følgende;

“Disse sjelene tiltrekkes av deg. Du tiltrekkes dem av dem. Det er en gjensidig skapende prosess som blir uttrykt gjennom valgene og ønskene hos begge parter. Det er ingen som kommer tilfeldig til deg. Det finnes ingen tilfeldigheter. Det skjer ikke noe tilfeldig. Livet er ikke noe sjansespill.”

Det er også verdt å merke seg det han skriver om “Gruppebevissthet”;

“Gruppebevissthet er et lite kjent begrep – likevel har det svært stor makt, og hvis du ikke er forsiktig, kan det ofte overta for den individuelle bevissthet. Derfor må du alltid strebe etter å opprette gruppebevissthet, uansett hvor du går og med hva du enn gjør, hvis du ønsker å utvide din livserfaring i større harmoni på denne planeten.

Dersom du tilhører en gruppe hvis bevissthetsnivå ikke gjenspeiler ditt eget, og du ikke er i stand til å forandre gruppens bevissthetsnivå tilstrekkelig, er det klokt å forlate gruppen, ellers kan den lede deg. Den vil gå sine veier uansett hvilke veier du vil gå.

Hvis du ikke finner tilhørighet innenfor en gruppes bevissthetsnivå, så skap din egen gruppe. Bli selv kilden. Andre på samme nivå av bevissthet vil trekkes mot deg.”

I det ligger jo noe av forklaringen på det “vonde” som skjer oss. Men langt fra alt. Jeg kjenner jeg sliter litt med å ta ansvar for alt som tilsynelatende skjer meg. En god del nekter jeg nesten å ta ansvar for. Nå skal det sies at mesteparten av de spørsmålene jeg har hatt – har blitt besvart – ett for ett – underveis i disse bøkenes farvann. Kanskje klarer jeg å se MIN rolle i det hele når jeg er ferdig med bøkene (det finnes en tredje bok også – i tillegg til flere andre av samme forfatter – også bygd rundt samtaler med Gud)?

***

Da ønsker jeg dere ei flott ny uke – stooor klem fra Torilpia!!

(Bildene er gamle downloads fra nett/mail)

Stolthet og selvmedlidenhet

2010-02-12T13:43:00.001+01:00

Når ulykker skjer eller man av en eller annen grunn, har en uheldig periode, begynner vi ofte å synes synd på oss selv. Jeg går ut fra at det er en ganske naturlig reaksjon. Selv synes jeg rett som det er synd på meg selv – men føler meg som en sytekopp når jeg viser det til omverdenen. Det er liksom ikke tillatt å synes synd på seg selv. Jeg er ikke enig!! Det er lov å synes synd på seg selv – man må bare ikke låse seg fast der. Jeg synes det er greit å vise at man har det vondt (uten å overdrive selvfølgelig) – og jeg synes det er flott at mennesker bryr seg om meg når jeg har det vondt. Men jeg føler ikke for å overlesse andre med mine følelser. Jeg har gjort det en del ganger – det skal jeg ikke skjule – men det gir alltid en slags bismak. Det blir som å fiske etter støtte og trøst. Vi setter opp et lidende uttrykk og får en kroppsholdning som avspeiler de smerter eller lidelser vi sliter med. I håp om at andre skal “bite på” og komme med trøstende ord eller handlinger. Men inni oss tenker vi kanskje at “dette skulle de ha sett – uten at jeg sa eller gjorde noe”.

Kvinner er kanskje spesielt “flinke” til dette. Å føle at andre skal se hva som er galt – særlig kjæresten/ektemannen. Det har versert mange vitser og morsomme historier om nettopp dette. Kvinnen antyder – mannen misforstår. Han spør om noe er galt – hun svarer at alt er bra (med en snurt, sinna eller trist stemme) – han tenker “alt er bra – så fint” og tror på det som blir sagt uten å legge merke til tonefall/stemmeleie. Hun blir sur, sint eller lei seg. Han skjønner ingenting …

Samfunnet krever at vi skal være sterke og ikke synes synd på oss selv. Noen ganger tar slik selvmedlidenhet overhånd og det påvirker menneskene rundt oss på en negativ måte. Hvis man f.eks. blir utsatt for en ulykke og ikke lengre kan fungere som før, kan man velge å velte seg i selvmedlidenhet. I tillegg sliter mange med stoltheten. Man kan ikke lengre klare alt det man klarte før. Noen skyver sine venner og kjære fra seg. Følelsen av ikke lengre å være den man var, tar overhånd. Man dynger seg ned i selvmedlidenhet og såret stolthet. De andre skal slippe å drasse på en “mangelvare” – en ubrukbar person. De skuler seg bak sin påtatte “storhet” om at andre skal få slippe byrden. Er det ikke nettopp i slike situasjoner man trenger sine kjære? Er det ikke da man ønsker å gi av seg selv og hjelpe de som sliter? Dette er så vondt – for de det gjelder og alle de rundt. Man føler seg så hjelpesløs. Hva er riktig å gjøre?

I “gamle dager” – når familien var helt avhengig av forsørgerens inntekt og alle måtte bidra til livsnødvendighetene – fantes der ingen “sosial-tjeneste” eller et trygdesystem man kunne be om hjelp, når ulykker/sykdom rammet. Kunne en mann (det var som regel mannfolka) ikke forsørge familien sin – følte han seg ikke som en skikkelig mann. Det var vanskelig å ta imot hjelp fra naboer eller andre – de skulle ikke ha noen veldedighet. Ingen skulle synes synd på dem. Stoltheten kom før alt annet og var tilsynelatende det mest verdifulle de hadde. Hvis en familie sultet – men ikke tok imot hjelp fra andre pga stolthet – vil jeg påstå at de var rimelig dumme/tåpelige – men det er sett ifra dagens samfunn. Hvorfor var det galt å ta imot hjelp? Var det galt å gi hjelp??? Er det noen som synes det er galt å gi hjelp i dag? Hvis noen ønsker å gi meg noe eller støtte meg i noe – føler jeg ikke det som et nederlag – det ville jo være skikkelig teit. Det ville heller få meg til å føle meg heldig – jeg blir glad hvis noen ser at jeg trengte nettopp det de ga meg.

Min stolthet hindrer meg ikke. Heldigvis!

Du lurer kanskje på hvor jeg vil med alt dette – kanskje på hvorfor jeg tenker på sånne ting??? Vel – det skyldes at jeg nettopp har sett sjette sesongen av Det lille huset på prærien. Det var mye “stolthet” å finne der. Jeg lever meg sånn inn i den serien og det er ikke få tårer som har trillet i de timene den har stått på her. I tillegg er den morsom og har en god del “moral” – budskap.

Jeg koser meg enormt med denne serien.

Mikael Landon (Charles Ingall) …. *sukk*

De virkelige Charles og Caroline Ingalls

De virkelige Laura Ingalls Wilder og Almanzo Wilder – som unge og gamle.

Det er så spennende å se hvordan de faktisk så ut. For selv om mye av denne historien (alle bøkene som tv-serien er bygd på) er oppdiktet – er mye tatt fra virkeligheten også. Når jeg fant ut at historien rundt Mary (Lauras blinde søster) stort sett var oppdiktet, ble jeg lei meg. Hun giftet seg aldri med den vakre Adam – hun ble aldri lærer på en blindeskole. Men så slapp hun da også å oppleve sorgen ved den oppdiktede aborten av ett barn og dødsfallet (i en brann) av et annet. Det skjedde aldri!

Mye kan man finne på nettet om Laura og hennes liv – samt om resten av familien hennes. De virkelige livene deres var ganske så spennende de også.

Serien er en reise tilbake i tid – til livet som det var, eller kunne være – for mer enn hundre år siden. Men det er også en opplevelse som får meg til å huske timer foran tv’n når jeg var barn. En tv-serie man MÅTTE ha med seg og den fenger meg like mye nå – om ikke mer.

Jeg ønsker dere ei god helg!!

Stor klem fra Torilpia :o)

(Bildene er Googlet eller mottatt pr mail)

Å bli sett .. eller lest …

2010-02-09T11:55:00.001+01:00

Det er tirsdag og det har gått noen dager siden jeg sist blogget. Jeg fikk overveldende respons fra dere på mitt forrige innlegg og det er jeg veldig rørt og takknemlig for. Jeg har kommet til den konklusjonen at det er lettere for meg å være åpen ifht sykdom – da det forenkler min kontakt med omverdenen.

På Puls (NRK) i går – snakket de endel om blogging og behovet for å “utlevere seg selv” eller “bli sett”. Kanskje er det nettopp det dette handler om. Å bli sett! I en verden som domineres av de “sterke, raske, vakre, slanke, flinke og rike” – føler man ofte at man kommer til kort. Jeg leste et innlegg forleden som satte meg litt ut. Skal ikke gå nærmere inn på hva det handlet om – men det rørte meg i alle fall dypt. En av tingene som stod der handlet om at man av omverdenen ikke ønsker hjelp av “forståsegpåere” (noe vi alle kan være innimellom) – men trøst og støtte. Jeg klarte ikke å skrive så mye i min kommentar til dette – men jeg kjenner at jeg har bært det med meg i flere dager nå. Hvordan kan man gi trøst til de som lider i stillhet? Kanskje spesielt i bloggeverdenen hvor man lett kan rote seg bort i jungelen av ord og uttrykk. Man vil så gjerne – men så klarer man ikke ordlegge seg riktig. I tillegg blir det kanskje oppfattet feil av de som leser - også er skaden gjort.

Jeg er så heldig at jeg ikke har opplevd noe negativt ifht bloggen min – ei heller på Facebook. Regner jo med at det kan skje – før eller siden. Men det får man ta når den tiden kommer. Som en av bloggerne på tv i går sa; Alle kan ikke like alle! Sånn er det i virkeligheten – og sånn er det i blogglandia. Det handler om interesser, bloggemåte, ordbruk og respons. Jeg ser at noen av de som fulgte meg tidligere – nå har sluttet med det. I alle fall har de sluttet å kommentere det jeg skriver. Mulig det blir for lange innlegg – mulig det handler om at de ikke liker min måte å blogge på? Eller det kan være at de synes det er vanskelig å finne “riktige” ord?

Selv har jeg også sluttet å følge en del blogger som jeg tidligere fulgte. Litt på grunn av hva de blogger om og litt på grunn av manglende respons. Jeg ser ikke poenget med å stå som følger på en blogg jeg ikke lengre føler for å lese. Det er jo så mange flotte blogger som jeg faktisk foretrekker å bruke tiden på.

Forleden dag – når jeg satt og kikket på nyhetene – så sjokkerende det enn er – så er det jo veldig tilfeldig at du og jeg lever i Norge og ikke i f.eks. Afghanistan eller Mongolia for den saks skyld. Man kan ikke si annet enn at vi er heldige. Norge ble jo kåret til verdens beste land å bo i. Det sier jo litt. Men allikevel bør vi huske at her og der er det noen som ikke har fått nyte av disse godene – enten på grunn av sykdom eller andre uheldige omstendigheter.

Jeg er heldig som til tross for litt opp-ned-psyke – kan nyte en god kopp kaffe – fra et Greengate-latte-krus, i et varmt hus, med både strøm og vedfyring. Jeg har rene klær å ha på meg (skjønt vaskemaskinen holder vel på med avskjedsdansen – rundt omkring på vaskerommet …), jeg har mat i skapene og i magen. Jeg kan leke meg på pc’n, se tv, høre på musikk på Ipod’en eller stereoen .. blir jeg lei av å være inne – kan jeg kle på meg varme vinterklær og gå ut en tur.

JA – det er ingen tvil – jeg har det godt :o)

Vi venter fortsatt på de små tegnene som vitner om vår. Men akkurat nå er det ikke mye som tyder på vårfornemmelser eller –stemning – til tross for at reklamen prøver å innbille oss det.

Men vi vet jo – at under alt det hvite – ligger små spirer på lur – de venter bare på at Kong Vinter og Snødronningen skal slippe taket og la solen varme lufta og jorda. Første tredjedel av februar er unnagjort :o)

Vi nyter små gleder innendørs – som gir oss den etterlengtede fornemmelsen – vårfornemmelsen.

Kjenn etter – har vi det ikke godt – stort sett??? :o)

Men samtidig – vær oppmerksom på de rundt deg – har de det like bra?

Igjen – tusen takk for alle de varmende kommentarene fra dere. Det hjelper meg veldig i hverdagen. Ha en kjempefin februar-uke!

Stor klem fra Torilpia :o)

Hvor blir det av dagene?

2010-02-04T13:27:00.001+01:00

Ikke før man har stått opp – må man legge seg igjen – for man skal jo opp dagen etterpå også .. :o) Til tross for at dagene sakte men sikkert blir lengre og lysere – er behovet mitt for søvn stort. Dagene går i ett fra morgen til kveld. Jeg sier som mange pensjonister; Kan ikke skjønne at folk har tid til å gå på jobb .. :o)

Ja – nå må jeg vel fortelle at jeg ikke er i jobb for tida. Jeg er en av de “forferdelige” langtidssykemeldte. Fortsatt ansatt hos min arbeidsgiver – men uten å ha noe tjenestested. Det vil i realiteten si at jeg er overtallig. For dere som fulgte de gamle bloggene mine – så vet dere jo at jeg var i full jobb først på året i fjor – men at jeg måtte legge inn årene etter drøye tre måneder. Hvilket føltes både som et nederlag – men også som en lettelse. Jeg sliter med en depresjon som “kommer og går som det passer seg”. Det er lite som skal til for å vippe meg av pinnen, men i perioder føler jeg meg veldig fin og kan dele av godt humør og gode ord. På mine “gode” dager – føles det som om jeg kunne vært på jobb og på de verste vil jeg egentlig bare ligge i senga mi. Skjønt omstendighetene i livet mitt gjør at jeg ikke kan tillate meg selv det - heldigvis. Det er litt vanskelig å finne en slags balanse i dette – det er vanskelig å forholde seg til andre mennesker til tider – for om jeg en dag er pratesjuk og i kjempeform – så kan jeg være veldig sliten og utenfor en annen. Da føles hjernen helt tom og jeg finner ikke på noe å snakke om – det blir bare pinlig. Jeg vil helst unngå å klage og syte til “fremmede”. Det gjør at det er vanskelig for andre å forholde seg til meg også – vanskelig å vite om jeg vil snakke eller ikke.

Deprimerte mennesker kan for utenforstående virke veldig egoistiske. Veldig selvsentrerte. Og – det er vi ofte også. Man blir litt navlebeskuende av å være deprimert. Man blir så misfornøyd med seg selv og det livet man lever at det er vanskelig å se noe utover dette. Men det er en bra ting hvis de som lever med deprimerte mennesker husker på at mye av denne egoismen og navlebeskuingen – kommer av at man er syk. En annen ting som er viktig også, er at når man er deprimert fungerer hjernen annerledes enn når man ikke er det. Dette gjør i alle fall meg usikker til tider. Har jeg de reaksjonene jeg har fordi jeg er deprimert? Eller ville jeg reagert slik til vanlig også?? Man blir litt redd for å overreagere. Men på den andre siden så gjør det å vite om dette, kanskje ting lettere å håndtere for menneskene rundt oss. Men man må ikke la dette bli en sovepute eller unnskyldning for å la seg “rive med” .. :o)

Gjennom bloggene mine opplever jeg å få aksept for den jeg er – uansett om jeg har en dårlig dag eller en bra. Jeg får gode tilbakemeldinger på innleggene mine og det gjør meg veldig glad. Det gir energi og lyst til å skrive mer. Men allikevel – må jeg ta noen “hvile-dager” fra blogging nå og da. Som i går – da fikk jeg lyst til å gjøre noe helt annet. For dere som “kjenner” meg – så vet dere at jeg også liker å spille spill. Så igår spilte jeg Sims3. Laget hus – dekorerte/innredet/møblerte det – flyttet inn min lille Sims-dame og spilte i flere timer … :o) Blir nesten som en virkelighetsflukt. Men det er vel en likeså god virkelighetsflukt det – som å se såpeopera på tv eller annet. Eneginivået er for lavt til å foreta de store operasjonene i hus eller omverdenen forøvrig .. skjønt på tirsdag – eller var det på mandag? – sydde jeg faktisk to små poser til lys e.l. Bare for å prøve oppskriften .. og det var faktisk gøy å sy – når jeg bare fikk tråden inn i nåla på maskina :o) Nå har jeg vært i kjelleren og rota litt rundt .. har funnet en del gammel metervare, et uferdig hekle-sengeteppe, 3 ferdig broderte bilder (umontert – hvorav ett er min søsters fra da vi var barn … skjønner ikke hva det gjør der .. ) et ferdigklippet mønster på en enkel. sid kjole med lange ermer, litt baby-ull-garn i pastellfarger, en liten rundpinne og hele èn vanlig strikkepinne .. :o) Fant ikke heklenål .. så da må jeg ut å kjøpe det og hvitt heklegarn. Kanskje jeg kan klare å hekle litt mer på det sengeteppet – og/eller kanskje jeg skulle prøve å sy den kjolen .. :o) Uansett – så blir det ikke tid til å kjede seg. Ikke når kjelleren er full av sånne overraskelser .. :o) Eller når jeg har noe å blogge om … :o)

Ha en super torsdag og ei kjempefin helg – i kveld skal jeg se “Den andre siden” på FEM – i tillegg må jeg forsøke å avlegge dere ett besøk eller to .. :o)

Stor cyberklem fra Toril :o)

(Bildene er “enda flere mail-bilder jeg ikke vet hvor kommer fra” …. :o))

Ny uke - nye muligheter – en klisjè?

2010-02-01T10:26:00.001+01:00

Når man tenker på det – så er det en måte å ønske hverandre lykke til fremover på. Man gir dem en slags lykkeønskning og samtidig minner dem på at livet har uante muligheter og ingen vet hva, hvor eller når.

Så hvilke muligheter øyner jeg for denne uken?

Hvilke muligheter øyner du?

Men kanskje er de mulighetene som kommer uventet og overraskende på oss – de beste? Det gjelder å gripe de sjansene man får til å forbedre livet for oss selv og de rundt oss. Men hvordan forbedrer man livet sitt? Andres?

I det siste har flere bloggere reflektert rundt dette og det å være seg selv – fullt og helt.

Eirin skrev om å være BareEirin i sin reflekterte og koselig blogg Sagt Med Hjertet.

Birgitte med bloggen Mine Blomster funderer over hva hun skal gjøre med livet sitt i tiden fremover – finne balansen mellom familien og mulighetene for å utdanne seg videre – “Hva skal hun bli når hun blir stor” :o)

Liv Hege funderer over karrierevalg og det å ta “sjansen”.

Dette er bare noen av innleggene jeg har lest og fundert over. Dere har sikkert funnet mange flere. Kanskje har dere skrevet et lignende innlegg selv også?

Jeg vil gjerne lese dem – alle sammen :o)

Til dere fotografbloggere; på de to bildene jeg har lagt ut over her – finnes en slags “refleks/turkis runding” – kan de ha noe med det at jeg fotograferte mot sola å gjøre?? Bildene er ikke tatt igjennom vindu – og det turkise befinner seg ikke på samme sted i bildene .. Men det turkise i seg selv er nesten helt likt på de to bildene som er tatt med sekunders mellomrom. Slikt vet jeg så lite om – kanskje DU vet??? :o)

I mitt forrige innlegg fortalte jeg om en drøm jeg hadde i forrige uke. I forkant av denne drømmen – hadde jeg en pussig opplevelse på sykehuset på Orkanger. Før jeg dro dit hadde jeg tenkt på han fra drømmen min og på min egentlige farfar – som jeg aldri fikk møte (bilde over). Dette fordi jeg visste at begge hadde dødd på Orkdal sykehus.

På vei inn på en cafè/kantine der – hørte jeg plutselig noen si; “Toril” – med tydelig stemme. Jeg snudde meg – men det var ingen der. Jeg gikk tilbake og så meg rundt – ingen – kikka opp i trappa og alle mulige steder – men nei – ingen der heller. Jeg kom inn på kantina og hun som jobbet der – satt helt innerst i lokalet (som for øvrig var tomt) og snakket i mobilen sin med lav stemme. Henne kunne det ikke ha vært – ikke vet hun navnet mitt heller. Jeg grublet mye over dette og fortalte om hendelsen til faren min. Han ba meg om å være oppmerksom i tiden fremover – kanskje det var noen som ville meg noe :o) Og – så hadde jeg altså den drømmen som jeg fortalte om. Men jeg tror jeg må be han fra drømmen om å komme tilbake igjen – for bortsett fra å endre mitt syn på ham som person – så klarer jeg ikke å huske hva vi snakket om. Det føles som om det var noe viktig! :o)

***

Så enten – stemmer det at noen ville meg noe? – eller så holder det på å klikke for meg … :o)

Men det siste nekter jeg å tro :o)

***

Men – altså – let etter dine muligheter og sjanser i den nye uka. Kanskje er du alt i gang med store forandringer – kanskje handler det om å ta vare på det du har fra før? Kanskje vinner du i lotto på lørdag?? :o) Kanskje oppdager du at du faktisk elsker dine nærmeste helt og fullt allikevel? Kanskje får du ny jobb eller ny hobby? Kanskje får du en ny venn? Kanskje – kanskje – kanskje :o)

Det kan skje :o)

Avslutter med å takke for alle koselige kommentarer på bloggen min – for alle flotte innspill og alle de flotte blogginnleggene rundt om – som gir inspirasjon og glede.

Ta gjerne turen innom den engelske bloggen min også!

Takk for at nettopp DU leser!

Ha ei SUPER ny uke!!

Klem fra Torilpia :o)

Snart helg

2010-01-29T15:10:00.001+01:00

Helga nærmer seg med stormskritt.

Etter en stressende dag for Miniprinsessa – og mammaen – i går, så er hun nå på bedringens vei. Har kommet igang med tablettkur og håper den tar knekken på dette kjapt. Men tablettene smaker visstnok helt pyton – litt (eller mye) overdramatisering blir det vel – tror hun er største DramaQueen på denne jord. Hun har heldigvis ikke spytta det ut igjen – slik som i forrige runde .. (bank i bordet) :o)

Noe som får meg til å smile litt – bank i bordet-uttrykket altså. Så at flere hadde med den i kommentaren sin til meg i forrige innlegg. Og det er vel slik – at veldig mange av oss er bittelitt overtroiske – eller i alle fall føler at de må slenge med den kommentaren – for sikkerhets skyld :o) Noen banker til og med i bordet på skikkelig vis – ikke bare sier/skriver det :o) Er du overtroisk? Og i såfall hvorfor? Hva er det vi er redd skal skje hvis vi ikke banker i bordet – ikke kaster salt over skulderen osv? Uansett – det er tryggere å gjøre det – det kan jo uansett ikke gjøre noen skade … eller???

Så på facebook at en bekjent hadde tatt helga tidlig i dag og at han ikke aktet å dele med noen … :o) Går derfor ut fra at vi andre må vente ei uke til .. *sukk* .. Sånn blir det når man venter for lenge med noe … :o)

Akkurat som når man finner noe man har veldig lyst å kjøpe .. Venter man er det nesten garantert at det/den/de er borte – når man omsider får somlet seg tilbake for å kjøpe det.

MEN – så kan det være (hvis man er veldig heldig) at man faktisk får kjøpt det til en billigere penge. Sjelden – men det hender .. Jippi .. :o)

Blir man mer glad for en ting når den har kostet mye og får kjøpt den til nedsatt pris?? Eller er det sånn at for å “bety” noe – må man betale masse penger?? Noen elsker sine loppis-funn – andre tråler de dyreste forretningene på jakt etter skatter. Er det sånn at dyre ting får oss til å føle oss mer betydningsfulle? Hvis du betaler mye – får du da dårlig samvittighet for å ha brukt de pengene på “ting” og ikke noe som kommer samfunnet tilgode? Det handler nok mye om økonomi – men også smak og behag for den enkelte. Og kanskje – hvis man sparer til noe man har ønsket seg lenge – som koster mye penger – da føles det nok godt å endelig få mulighet til å eie det – det tror - og mener - jeg i alle fall.

Så over til noe helt annet. I det siste har jeg kommet over en rekke blogger som handler om litt mer alternative ting. Dette er en retning jeg tiltrekkes veldig av. “Spøkelser”, åndelige hjelpere, guider, engler, kanalisering, healing, tarot og mye, mye mer. Heidi’s hverdagspjatt, Liv Heges skriveblogg og Kari’s verden er noen av dem. I tillegg ser jeg at andre bloggere blir mer og mer åpen om “overnaturlige” ting som skjer i deres liv. Jeg digger å lese om sånt. Gro med bloggen Gro’s kosehjem, skrev nettopp om en husrens de hadde hatt i huset sitt – kjempespennende :o)

Sist natt drømte jeg om min yngste datters “olde-onkel” som døde nyttårsaften. Jeg har aldri møtt mannen – men har sett bilder av han med Miniprinsessa på fanget. I drømmen befant jeg meg oppe ved den gården han bodde på, det var sommer og sol, plutselig fikk jeg øye på en diffus mannsskikkelse som satt på en stein eller noe sånt – i utkanten av eiendommen. Jeg gikk rett bort til ham og hilste “Hei (navnet hans)!” Vi snakket sammen lenge. Det var en mann full av glede og humor. Klærne hans var i sterke, klare farger og han så virkelig sunn og frisk ut. Jeg ble fylt av gode og kjærlige følelser. Disse hadde jeg fortsatt i behold da jeg våknet idag :o) Tenk – jeg som trodde mannen hadde vært en sær, bitter einstøing .. Kanskje blir det ikke så skummelt å dra opp dit han bodde neste gang? Om jeg skulle “treffe” ham – så er jeg ikke negativ i utgangspunktet i alle fall .. :o)

Da er det på tide å ønske alle ei super helg – jeg skal ta en tur innom dere i løpet av helga. I mellomtiden får dere kose dere som best dere kan :o) Jeg skal i alle fall unne meg litt sjokolade .. :o)

Stor klem fra Toril :o)

PS!! Bildene fikk jeg på mail for lenge siden – men opphavet kjenner jeg ikke :o)

Det samme gjelder bildet av kattepusen i innlegget under.

Early morning ..

2010-01-28T07:44:00.001+01:00

.. men ikke noe solskinn .. så langt i alle fall ..

Ble vekt klokka fem av ei lita ei som måtte på do. To timer og fem toalettbesøk senere ser det ut som om hun kan ha fått urinveisinfeksjon for #¤/#’ende gang *sukk* Hun er så stressa og har tydeligvis vondt. Vi gjør forsøk på å få fylt opp et glass for å ta med til lege. Men èn dråpe nå og to da .. går tregt. Stakkar lille vennen min!! Siden barnehagen har såkalt utedag i dag – blir det ikke noe barnehage på henne. Men det er visst ikke noe minus. Det er visstnok helt greit å være i barnehagen – men aller best å være hjemme med mamsen sin :o) Med varmeflaske, varm drikke, kanelbolle, varmt pledd og barne-tv.

Skal selv til lege idag. Må ta med Miniprinsessa – så får hun underholde mormor og morfar når jeg er inne til legen. Men så bærer det rett tilbake til pledd og varmeflaska etterpå. Har selv vært mye plaget med urinveisinfeksjoner og det kan se ut som om hun har arvet ett eller annet fra meg – siden hun har de samme plagene. Hun har vært til ultralyd og spesialist – men de finner ikke at det er noe galt. Vet at det er flere i barnehagen hennes som sliter med denne typen sykdom og det er veldig gulvkaldt der. Blir usikker på om dette kan ha andre årsaker enn at det til en viss grad er arvelig.

Ja ja .. vi har halvannen time på oss til å fylle opp glasset hennes – så da må det vel pøses på med mer drikke. Kommer sterkere tilbake – når det roer seg her :o)

Ha en super torsdag –

stooor klem fra Toril :o)

Påvirkninger!

2010-01-26T12:05:00.001+01:00

Det skrives og snakkes mye om reklamens påvirkning. Kanskje spesielt på barn. Selv sitter jeg her og tenker på hvordan jeg blir påvirket av forskjellige ting i livet mitt.

Noe har vi med oss i genene – og veldig mye har vi blitt tillært i løpet av den tiden vi har vært på jorden. Av foreldre/foresatte, andre slektninger, venner, lærere og kollegaer. Vi er i konstant forandring og endrer smak og behov for opplevelser - i takt med dette. Som voksen blir vi i tillegg påvirket av barna våre og det de foretar seg.

Trettenåringen (fjorten om noen dager) hadde lagt ut gamle bilder av seg og storesøsteren sin på FB. Med kommentaren; “Sjekk diii klærne da ..” :o) Et tydelig eksempel på at man forandrer smak. Og jeg som syntes de var sååå fine :o) Man trenger vel ikke gå lengre enn sitt eget fotoalbum for å finne tilsvarende grøss-opplevelser. Brillene jeg hadde på åtti-tallet f.eks. Heldigvis opererte jeg øynene mine for noen år siden – laser – og jeg synes det er så godt å slippe briller og/eller linser – skjønt synsevnen har blitt litt dårligere – og det er umulig å korrigere.

Man ser at ungene vokser til – men vi føler oss ikke noe annerledes oppi topplokket. I allefall føler man seg ikke gammel. Når man setter på råbra musikk som en liker og rocker litt – blir unga flaue og kaller musikken oldis-musikk eller bonde-musikk. Kanskje har vi voksne litt mer vonter her og der .. litt oftere enn før .. og er litt “stivere” i kroppen enn for “bare noen få år siden” :o) Noen klager på at speilene ikke har like god kvalitet som før, at størrelsene på klærne stadig blir laget mindre (for en 40 size tidligere – er jo som 36 nå for tida), lyspærene avgir langt dårligere lys, øyet på synålene er blitt mindre og det er jammen meg umulig å lese en avis også – de skal jo trykke alt med bittesmå bokstaver for å få plass til all reklamen .. osv osv .. Å lese innholdsdeklarasjonen på anti-rynkekremen og andre viktige saker – er komplett umulig uten hjelp av barn eller lupe/forstørrelsesglass … Det varer vel ikke så lenge før vår gode venn Toro slettes ikke er så god venn lenger.

Men så har vi jo dette fantastiske redskapet; PC (eller MAC) – her kan vi jammen lese ting i så store bokstaver som vi vil. Så lenge vi har lært oss den funksjonen samt scrolling opp/ned og høyre/venstre. Det kan i alle fall ungene lære oss – de som går på skole. For vi hadde da ikke pc-opplæring på skolen og er derfor unnskyldt.

Nå er jeg litt på villspor her .. men det jeg ville skrive litt om – var hvordan jeg påvirkes av alt rundt meg. Her i bloggeverdenen blant annet. Jeg har jo fått kontakt med mange flotte mennesker via blogger. Siden jeg i tillegg til denne, har en engelsk blogg – har jeg noen få bloggevenner i det store utland også. Det er spennende å se hvordan de lever – på helt andre steder i verden – men allikevel lever de omtrent som oss. New York f.eks. som virker så skremmende fordi media bare fokuserer på alt det fæle som skjer der. Nå får jeg daglig oppdateringer om vanlige ting som skjer der – helt normale mennesker som går tur i parken, drikker kaffe på cafè, reiser med undergrunnen osv – DET gir meg lyst til å reise dit.

Jeg leser om andres reiser til Dubai, Praha, Mogan og mange andre steder og får lyst til å reise – mye.

Håndarbeidsbloggere skriver om og viser frem alt det flotte de lager. Jeg får lyst til å sy, strikke og hekle. Jeg som er ei kløne til sånt. Vet at jeg kan få til “noe” – har jo gjort det før – men jeg har aldri holdt på så lenge med èn ting at jeg har blitt flink til det. Må jo prøve alt det andre også.

Scrapping, kortlaging, collager – ååå så fint – må prøve det med :o)

Interiørbloggerne viser frem det de har malt, lakket og stæsjet – jeg drar frem maling, spraylakk og stæsj. Rom, leiligheter, hus og hage – tar form – så lett som ingenting – hos disse flotte bloggerne. Veeeel det går ikke like lett her da .. hehe .. De ryddigste, mest organiserte og vel-innredete hjem – vises frem for alle som vil se. Hos meg blir det mest å flytte rot fra krok til krok – ta bilde på det frimerkeområdet som er ryddig – flytt rot videre – ta bilde av neste ryddige sted .. osv .. :o)

Fotoblogger gir tips om hvoran vi kan gjøre dette uten å vise frem “rotet”/bakgrunnen .. i tillegg til at de gir meg sååå lyst til å lære kameraet mitt bedre å kjenne. Det er så mange utrolig flinke fotografer der ute i bloggverdenen. Tror det må være noe veldig galt med kameraet mitt – jeg får aldri slike flotte bilder … *sukk*

Uansett – selv om jeg kjenner det rykker litt i shoppefoten når jeg ser alt det flotte enkelte finner av små skatter til en rimelig (eller dyr) penge – så storkoser jeg meg med blogging. Jeg elsker alt det fine jeg kan se og lese om i bloggeverdenen. Og – selv om jeg ikke er så flink med slikt selv – så er jeg veldig intr i det dere gjør/utretter. Om det er fotografering, innredning, dekorering, scrapping, håndarbeid av forskjellig slag eller “skriving”. Selv om kanskje Irina (et gammelt innlegg jeg kom over her om dagen) ikke ville kalt det dere gjør kreativt (i allefall ikke alfa-kreativt) – siden det ofte blir brukt mønster eller det har blitt “gjort før” – så synes jeg det. Og dette er min hyllest til alle dere flotte bloggere – inkludert Irina :o) Tusen takk for at dere påvirker meg og gir meg glade bloggestunder foran pc’n :o)

Her har Miniprinsessa dekorert jukse-rosene med litt rosa ulltråd .. DET er vel kreativt .. eller?? :o) (Helt sikkert noe galt med kameraet .. *kremt* .. )

Ha en super tirsdag – med/uten blogging og kreativitet :o) Nå skal jeg “kose” meg med choccochino og skorpene etter dagens hjertebrødskive-matpakke-laging til minstejenta. Er jo for galt å kaste så mye brød og skorpene er jo tross alt best da :o)

Stor klem fra Torilpia!

Yppersteprestinnen (II)

2010-01-25T10:35:00.001+01:00

Det tredje kortet i den store arcana. Du kan lese om de to første kortene her; Narren (0) og Magikeren (I)

YPPERSTEPRESTINNEN

Det ukjente – Mystikk – Hemmeligheter – Den sjette sans.

Når Yppersteprestinnen dukker opp – ber hun oss om å være oppmerksom på vår intuisjon og stole mer på den enn de opplagte og logiske løsningene.

Se inn i deg selv – vær oppmerksom på drømmene dine og lytt til din indre stemme.

Hvis hun representerer en person – kan det være din mor, et kvinnelig medium, en heks eller en mektig, kvinnelig sjef/leder. For en mann kan hun representere de – til tider – skremmende, feminine sidene av ham selv, en kvinne han ikke kan kontrollere eller en elskerinne han ikke kan ha et skikkelig forhold til – siden hun ikke trenger menn. Hun kan også tolkes som lesbisk seksualitet eller kvinnelig mystikk. For en kvinne kan hun representere “min mann forstår meg ikke-situasjon” eller følelsesmessig isolasjon hvor ektemannen føler seg tilsidesatt, avvist og bitter.

Hun representerer også “tenke-fasen” før en kreativ periode – som det ufødte barnet.

Hun er en verden av hemmelige ideer og inspirasjon, lyst og nysgjerrighet, jomfruen – uberørt og full av muligheter for fremtiden. Vær tålmodig, vent til det rette tidspunkt – hun lover oss kunnskap – når tiden er inne.

Vær oppmerksom – bli ikke for lenge i denne tilstanden – ta inspirasjonen og ideene og gjør dem om til virkelighet.

******

Hvis du har noe å tilføye – eller har du en annen tolkning av kortet??

Legg igjen en kommentar – fortell !!! :o)

Ha en flott mandag!

Klem fra Torilpia :o)

Kommentarer og blogging – nå må du ha god tid altså :o)

2010-01-24T15:09:00.004+01:00

Søndag og jeg sitter ved pc’n. Litt halsvondt og tett i det ene neseboret .. skjønner ikke hvorfor ikke begge kan tette seg samtidig .. eller la være liksom :o) Ja også har jeg en snikende hodepine. Jeg har ikke hang-over siden det er lenge siden jeg har drukket noe særlig med alkohol. Husker liksom ikke på at jeg har noe slikt i skapene. Vel – på fredag drakk jeg det ene glasset med Martini Asti som stod igjen fra nyttårsaften .. men det var nesten påkrevet med hvitvin-lignende drikke når man har laks som fredagskos. Litt laks og pasta i en pesto-marinade/saus. Det er ikke noe jeg kan servere når resten av husstanden er hjemme. Men med laks i små porsjonspakker (frysevare) blir dette god, lettvint og rimelig mat for èn person alene.

Men – nå til dagens tema; blogging og kommentering. I det forrige innlegget mitt skrev jeg om hvor lett det er å bli lei av blogging hvis det ender opp med mange “må-oppgaver” som i forbindelse med awarder og utfordringer etc. Jeg fikk mange og lange kommentarer på dette – så jeg skjønner at dette er et tema mange har tenkt på og som de hadde noe de ville formidle – om. Noen fikk vel følelsen av å “drukne” litt i massene og det ønsker jeg jo ikke noe av .. :o) Så jeg slenger ut ei livline og dette innlegget – hvor jeg prøver å gi tilbakemeldinger på det dere har skrevet. I tillegg blir det en mulighet for dere å lese det som andre har skrevet – uten å måtte gå inn på kommentarfeltet på innlegget under – da jeg like så godt kopierte hele greia :o) Håper ingen har noe i mot det??? Kanskje dere har innspill ifht det de andre har skrevet også??

Oki doki – da setter vi igang!!

……………………………………………………………

solveig sa...

hei, så koselig at du la deg til som følger ;) så pussig at du skrev om akkurat dette temaet, for det har jeg også tatt opp, jeg begynnte å skrive om allt og ingenting..det som opptok meg, men ingen leste bloggen. så fikk jeg et tips at jeg måtte skarive mere om interiør, for da fikk jeg følgere..så det gjorde jeg..men jeg fjernet meg mere og mere fra meg selv i #kampem om seere# ble ikke meg mere, bare ting, ikke unga, hva som driver meg, foto, tanker, spontane ting...grunnen til bloggen. så jeg avslutta allt , brydde meg ikke om at jeg mistet x antall kommentarer, gikk tilbake til meg, har fremdeles interiør, men når jeg!!! vil, ellers er det jeg som bestemmer hva jeg skriver.. så BRA du skriver det, har følt meg pressa til å delta og hå konkurranser, og det er vel ikke derfor vi er her??? men ingen kommenterte innlegget mitt, hehe..ble litt stillt... stå på, klem!!!! god helg

22. januar 2010 00.01

Dette er vel et tema som er litt “tabu” i blogglandia – men som omtrent alle er opptatt av. Kanskje spesielt i interiørbloggernes verden – hvor man har visse “krav” for å være en del av .. tja .. jeg kaller det miljøet. Jeg liker å lese interiørblogger – finner masse ideer og inspirasjon der – men jeg har ikke den samme altoppslukende interessen for det selv og valgte derfor å gå ut av Nib med den forrige bloggen min – og har heller ikke meldt meg inn der med denne. Det er frustrerende å ta opp så “viktige” ting uten å få respons. Bra at du fant tilbake til DIN bloggestil :o)

Lottas Himmelrom sa...

Hallo min bloggvenn:)
Et bra tema du tar opp der. Persolig blogger jeg fordi jeg syns det er kjempe gøy og det har rett og slett blitt en herlig hobby.
Når det gjelder awardser syns jeg det er litt slitsomt, ikke å få, men å takke alle..gi videre..lage eget innlegg..takke igjen..osv osv..Setter selvsagt stoooor pris på det!Er ikke så lenge siden det var en som ble superfornærmet og skrev tre kommentarer over 3 dager eller noe sånn: "DU!Har du ikke sett jeg har gitt deg en award eller?"... Noe i den duren..Så jeg takket pent og laget et lite innlegg naturligvis... Men har ikke hørt noe fra henne siden...ler..
To negative ting til som jeg syns om bloggingen min da..eller tre..
Den første: Jeg føler meg utrolig materalistisk til tider..noe jeg egentlig ikke er(litt selvf..) men blir jo mye innlegg om kjøp osv da..og spesielt siden vi nesten ak har flyttet i "ny" bolig. Den andre tingen er samvittighten..får dårlig samv av ikke å kommentere tilbake og sånn..men det må jeg bare slutte med! Den tredje tingen er at venner feks får vite ting gjennom bloggen..noe som kan bli litt rart til tider.. Hvis jeg feks forteller ei venninne:Vi skal til London i februar..Ja jeg leste det hos deg..
Bør ikke være negativt da men..Du skjønner sikkert hva jeg mener...
Oi høres ut som jeg ikke liker å blogge her nå jo..men jeg gjør det altså:)
Så masse inspirasjon og herlige mennesker!Og super gøy!
Når det gjelder give aways syns jeg det er kjempe kos. Jeg elsker å gi bort gaver.Heller enn å få..Å glede andre gjør mitt hjerte gla. En annen ting er at man oppdager så utrolig mange fine blogger gjennom det...Som man kanskje ikke hadde gjort ellers...
Og jeg innrømmer selvfølgelig at det er hyggelig at folk leser det jeg skriver..eller har muligheten til det om de liker overskriften!om den skulle fenge...
Når det er sagt liker jeg bloggen din kjempe godt...
Og du virker som et nydelig menneske! Koselig å blogge med deg:)
Mange gode klemmer fra
Lotta

22. januar 2010 01.34

Mulig det er like greit å gjøre bloggen award-fri – hvis man ikke har kapasitet til å følge opp dem?? En blogg kan jo noen ganger føles litt for åpen. Slik du skriver om her – at dine venner vet ting om deg før du forteller dem det. Fordi de leste det på bloggen din :o) Men hvis dette føles litt rart – er det jo like greit å vente med å blogge det – til du har snakket med de du vil snakke med – først .. :o) Men jeg skjønner jo hva du mener. Noen ganger er det lettere å blogge det – enn å ta opp telefonen og ta de fem samtalene for å fortelle det selv. Man blir jo lett revet med slik at man blogger om alt mulig :o) Det du forteller om kjøp og følelsen av å være for materialistisk – kjenner jeg igjen fra jeg hadde “ting og tang – bloggen min”. Jeg skrev litt om dette i innlegget Luksusfellen. Det var ikke en god følelse. Enda så lenge siden det er - så får jeg fortsatt litt sånn shoppe-abstinenser når jeg ser alt det flotte i blogglandia. Men jeg har blitt utrolig mye flinkere til å la være. Samtidig som at pengeboken min ikke tillater det lengre. Men av en eller annen grunn kommer kameraet frem – for å forevige det jeg til tross for dette – anskaffer meg. Når det gjelder kommentarer på andre blogger – er jo dette helt opp til hver enkelt. Men jeg tror nok at man må besøke andre – og kommentere litt - for å få besøk og ikke minst kommentarer, tilbake. Og - “give-away” i overskriften – funker alltid for å trekke lesere :o)

Bossa sa...

Hei. Enig med du og det du skriver. Jeg for min del har ikke tenkt på at du ikke blogger om interiør. Jeg leser innleggene dine, fordi jeg synes du har mye fint på hjertet. Men jeg er vel ikke så typisk interiørblogger selv heller. Tenker ikke så mye over hvilken kategori innleggene kommer under. Har bare lyst til å legge ut noe liksom. Synes jeg har fått kontakt på en ok måte med noen hærlige mennesker. Har liksom en kosestund hver kveld/natt med å se på siste innleggene til de jeg følger. Om jeg blir med på noe, så er det fordi jeg har lyst til det. Føler meg aldri tvunget. Men, jeg er jo ikke så gammel i dette landet ennå da......
Ha en super natt og morgendag. Klem :O)

22. januar 2010 02.20

Jeg koser meg også med blogginga – liker å skrive – liker å lese andres innlegg – liker å kommentere og få kommentarer. Man får jo på en måte sine “faste” lesere og når noen nye kommer til – setter man stor pris på det også.

aase sa...

Et tema til diskusjon ja. Jeg føler vel nå at etter å ha blogget i to år så er bekjentskapene så mange at det blir mer og mer tidkrevende å følge opp alt og alle hele tiden. Når jeg blogger så forventer jeg ikke at alle "jeg kjenner" skal kommentere hver gang. Jeg har heller ikke på noen måte tid å følge opp alle hver dag...man må jo gjøre annet også. Full jobb, barn i idrett, egen hobby og mann som er arbeidsnarkoman blir det mye til tider.
Som dere alle skriver skal blogging være gøy og det føler jeg at det er. Jeg blogger det jeg vil, når jeg vil, og lager innlegg om awarder ol. når jeg føler for det. Jeg er alltid høflig innom og takker for de, om jeg ikke har oversett det da...det skjer nemlig. Jeg innrømmer glatt at jeg ikke rekker lage egne innlegg for alle awarder. Når man har blogget lenge blir det veldig mange av de.
Veldig så lange kommentarer vi hadde her da...nå må jeg på jobb!!
Takker for alle superkoselige kommentarer fra deg og sier bare:
Ha en flotters helg!!!

22. januar 2010 08.14

Jeg regner med at det å ha en stor blogg – er mye arbeid. Min er ikke så stor – men jeg legger ned en del arbeid i den allikevel. I tillegg er jeg mye på besøk hos andre bloggere. Det er fordi jeg er hjemme om dagene for tida – og har dermed funnet ut at dette er bra terapi for meg. Og en kjekk hobby – som Lotta skrev. Jeg hadde nok heller ikke hatt kapasitet til dette – hvis jeg hadde vært i full jobb etc. Selv får jeg så mye positivt ut av blogginga - at det er lett å dele med de jeg selv besøker :o)

Røsslyng sa...

Kloke tanker du har skrivd ned! :) Jeg synes man skal blogge når man føler for det og ikke fordi man føler man må. Selv blogger jeg nokså ujevnt og synes det må være opp til hver enkelt hvor ofte og hvor mye man skriver og ikke minst om hva.
Ha en riktig så fin helg!
Klemmm

22. januar 2010 08.28

Helg enig!!

SivJ sa...

Endelig klarte jeg å legge meg til som følger... Tror jeg har blandet deg sammen med en annen som ahe en lukket blogg.. Flott innlegg du hadde, så flott at du har fått så fin respons på det.. Jeg er tydeligvis ikke alene når det gjelder tankene min her om dagen. Ha en strålende helg.
Klem Siv Janne :)

22. januar 2010 09.03

Ser ut som om mange har tenkt på dette med “press” ifht awarder etc. Var flott at du satte fingeren på dette. Ser også at f.eks. Laila-Karin har fulgt opp med et innlegg i samme stil. Håper lysten til å blogge fortsatt er tilstede :o)

Jannickes Hjemmekos sa...

Hei, Toril
Ja, dette er et tema som berører oss alle som blogger. Da jeg startet med blogg for ett år siden, ble jeg utrolig stolt da jeg mottok min første award, men etterhvert følte jeg at det ble mye styr med awardene og syntes det var vanskelig å sende dem videre. Jeg har, i likhet med deg, valgt å være awardfri og liker det slik. Jeg har også innsett at for meg passer det ikke å være med på ulike alonger, for jeg har i periodevis mye å gjøre og da klarer jeg ikke å følge opp diverse alonger. Jeg blogger om det jeg har lyst til når jeg har lyst. Blogging skal være en glede - ikke en stressfaktor.
Når det gjelder det å følge noen blogger, er jeg helt enig med deg; de bloggene jeg følger følger jeg opp med kommentarer og hilsen. Kanskje ikke hver gang de publiserer et innlegg, men så godt som. Av noen får jeg aldri noe "feedback" (på godt norsk) og da går jeg litt tom, men leser bloggen likevel og kommentarer når jeg føler for det.
Jeg skriver mye om interiør fordi det opptar meg veldig for tiden. Mannen min og jeg holder på å pusse opp et hus fra 1953 som vi overtok i slutten av mai-09. Ellers blogger jeg om det som opptar meg akkurat nå.
Liker veldig godt bloggen din og leser den fordi jeg trives med det du skriver om.
Jeg har også ungefri i helgen (egentlig min barnehelg, men pappaen måtte bytte). Kos deg med å gjøre alt og ingenting - klem fra Jannicke

22. januar 2010 13.09

Enig – blir blogging stress – er det ikke noe gøy. Ifht besøk og kommentarer – så tror jeg vi er litt like. Vi “tar vare på” de vi følger – og tar resten hvis vi får tid og lyst :o) Som jeg skrev litt lenger opp her – så liker jeg å lese interiørblogger. Jeg kan bare ikke skrive om slikt selv .. er så mye annet som opptar tankene oppi det hodet her hele tiden :o)

Mira sa...

God helg til deg også.
Deler litt desse tankene. Er litt blogg lei for tia. Hvor personlig skal ein være? Hvor interessante er mine lopper og ting ? I det uendelige? Awarder er ok, og få, fordi da er det noen som tenker på deg, MEN så må ein lage innlegg, og så kan det være vanskelig å velge hvem som skal få fordi det er så mange fine blogger! Liker ikkje så godt awarder med utfordringer, da må ein blogge om noe andre bestemmer da, eller.
Har vunne flere Give awayer , morro det, men føler litt at eg kommer i takknemlighetsgjeld til avsender. Prøver å tenke at det er bare for gøy, og at nå vant eg . Og neste gang er det noen andre. Dessuten er det jo litt reklame da for dei som driver nettbutikk vertfall.
Og ein måte å oppdage nye fine blogger på. Det skal jo vere gøy, skal det ikkje?
Her kommer Helge klemmen vertfall.
Mira.

22. januar 2010 14.07

Tror faktisk ikke man trenger å være personlig i en blogg – i det hele tatt. Det kommer helt an på hva leserne dine leser bloggen din for. Hva slags linje man har lagt seg på – de som liker bloggen sånn – vil jo fortsette å lese den når den er slik. Vet at mange ikke leser blogger med for mye tekst. De vil kanskje heller hatt et interiørmagasin eller Se & Hør .. hihi .. Selv skriver jeg veeeeldig mye .. men slik er bloggen min. De som ikke orker – er egentlig ikke så interessante å ha som “lesere eller følgere” – når de allikevel ikke får med seg annet enn overskrifta og bildetekstene :o) Har sett flere som har give-along’er med reklame-vilkår. Det er greit nok – men jeg følger aldri opp dem. Innimellom deltar jeg på give-alonger – med kommentar og som regel som følger. Det er fordi jeg sjelden besøker blogger bare fordi de har give-along. Men pakker er artig .. skjønt jeg vinner omtrent aldri.

Viola sa...

Ja en må bestemme hva en føler for selv iht hva en vil være med på, hvordan blogge etc.. Nydelig bilde du har her av solnedgangen!! Superflott!! :) God helg til deg med klem fra meg! :)

22. januar 2010 14.28

Så enig – så enig :o) Bildene er tatt ute på Grisvågøya i Aure kommune – kjempefint sted med flott utsikt mot vest.

A-mora sa...

En må bestemme selv hva en vil bli med på. Jeg har lagt meg på samme linje som du.
Ha ei fin fri helg
Klem

22. januar 2010 16.50

Enig her også – vi er for selvbestemt innhold i blogger .. hihi ..

Sylke sa...

Det er viktig å kunne bestemme selv. Vi har jo forsåvidt "snakket" om dette før ;)
Jeg har tenkt gjennom hva jeg vil med bloggen min, og det vesentlige er at det ikke skal bli noe press. Hvis det blir for krevende bl.a. med tanke på awarder, legger jeg meg nok på samme linje som deg. Synes ikke du er "rar", det er bra at noen kutter ut awarder, for da kan andre gjøre det samme - uten å la seg presse av andres forventninger.
Når det gjelder give-awayer, synes jeg det må være greit å følge så lenge man synes at bloggen er interessant. Men jeg setter ikke noe tidspunkt for det. Ellers blir jeg mer og mer besvisst på at jeg unngår give-awayer der jeg må bli fast følger (hvis jeg ikke likevel vil følge, da kan jeg godt delta). Det bør være opp til hver enkelt om man vil følge eller ikke.
Etter hvert har det blitt flere og flere interessante blogger på blogglisten min, og det har gjort at jeg har ryddet litt unna. Ellers blir det for uoversiktlig, og det stresser meg.
Kommer stadig tilbake til bloggen din, fordi jeg synes du har mye å bidra med :) Og mens jeg skrev dette, la jeg meg til som følger hos deg - det hadde jeg nemlig ikke gjort før, men nå syntes jeg det var på tide :)

22. januar 2010 17.29

Enig – liten vits i å legge seg til som følger hvis man ikke liker bloggen – men bare vil være med i konkurransene. Smart å rydde unna de som man ikke finner så interessant – spesielt hvis man heller ikke får noen kjemi med bloggeren. Kanskje er det liten vits i å ha lister med blogger – som aldri kommer på gjenvisitt – eller som aldri gir noen tilbakemelding på kommentarene en legger igjen. Noen ganger legger man igjen spørsmål på “store blogger” og forventer å få svar – men når de så kommer innom for å svare – har de i alle fall ikke tid til å lese det du skriver .. hvis de i det hele tatt tar seg tid til å svare. Fikk besøk av ei som jeg brukte å lese bloggen til – hun hadde mange besøk hver dag – men få kommentarer. Jeg kommenterte som regel innleggene – men fikk aldri besøk tilbake – unntatt èn gang. Jeg skrev et ganske viktig innlegg – og hun kom innom og svarte på en kommentar jeg la igjen hos henne .. om noe helt banalt .. tror ikke hun hadde sett hva jeg skrev om i det hele tatt. Da slettet jeg henne fra lista mi og har ikke vært der siden. Helt i sin egen lille verden … men hun om det!

Hanne sa...

Jeg har fått og sendt avgårde igjen noen få ganger. Sist jeg fikk Award takket jeg avsender, men gjorde ikke mer ut av det. Dette fordi jeg ikke orker bli med på noe som kan bli et stressmoment hos meg. Det er ikke det samme som at jeg ikke setter pris på en Award, men jeg trenger den ikke. For å si det sånn.
Kommentarer og gode ord holder i lange baner for meg. Blogging skal være lystbetont. Men man må legge opp sitt eget løp.
God helg til deg.

22. januar 2010 17.33

Stress trenger vi ikke i blogglandia – dette er vårt fristed :o) Nei – vi trenger ikke awarder for å skrive blogger. Kanskje kan vi skrive en koselig kommentar i stedet?? Men kanskje er det greit for noen å ha awarder å blogge om – hvis de har helt blogg-tørke??

KATE ♥ sa...

Er enig med deg ang. awards.
Koselig å få, men en hilsen er vel så bra.
Noen "Kjedebrev" med spørsmål og utfordringer er også morro, andre ikke.
Givaway er vel ok om det er giverglede som ligger bak, el om man feirer noe( Profeten skriver Om å gi også)
Alt er opp til en selv.
Jeg har vunnet på en giveaway en gang og synest det var skikkelig morro. Hværdagsglede!!!
"Himmelske samtale" har jeg ikke lest. Hvem har skrevet den?
" Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede" gav meg også noe av den følelsen. Noe mystisk og utenomjordisk.
Skrevet av Jan Wise.
Tror han kun har skrevet en bok.
Den anbefales.
Klem og god helg.
( Føler at du er en klok kvinne)
Som jeg kunne tenke meg å møte i det virkelige livet også.

22. januar 2010 17.48

Å vinne noe i en konkurranse er som du skriver; Hverdagsglede :o) Godt ord!! Har ikke lest boken av Jan Wise. Må se om jeg kan finne den på biblioteket – evt. bokhandel. Takk for tips. Himmelske samtaler har jeg skrevet mye om i denne bloggen – boka .. eller bøkene – er skrevet av Neale Donald Walsch. Det ER gøy å gi gaver – helt enig! Men ikke hvis det blir et press om å gjøre det.

snakkemunn sa...

Folk er ulike og liker forskjellige ting.
Jeg tror det er viktig å akseptere at alle er ulike. Tilslutt må man blogge slik som man selv vil. :))

22. januar 2010 18.36

Det er vel ulikhetene som gjør at menneskene utfyller hverandre – aksept er et nøkkelord. Har man problemer med noe – får man heller trekke seg unna. Det er viktig å være ærlig med seg selv og følge det som er rett for hver enkelt. Så lenge det ikke er noe som kan ødelegge/skade andre. Kloke ord :o)

Bestemor Drillo sa...

Du Torilpia får satt ting i perspektiv du ! Jeg synes i likhet med deg at alle kan blogge slik de har lyst til ikke synes at de MÅ !
Jeg må nok innrømme at jeg noen ganger føler meg presset med hensyn til Awarder og utfordringer, men jeg har satt pris på det også så innbilsk som jeg er! Jeg er så impulsiv at får jeg en ide, setter jeg meg ned og blogger om det! Blogglista mi er et must for at jeg kan kommentere de innleggene jeg har lyst til å kommentere ellers blir de borte for meg ! Jeg synes det er synd at flotte bloggere får lyst til å slutte med blogginga for de de føler seg presset og mindreverdig!
STÅ PÅ FOLKENS og blogg om det dere føler for! Uff nå løp tastaturet løpsk igjen ! Ønsker deg Torilpia God Helg! Stor klem!

22. januar 2010 19.02

Man er vel ikke innbilsk fordi om man liker å få skryt av det man gjør vel .. :o) En bloggliste er veldig kjekt .. følger man opp hverandre – så sprer man glede og dermer øker lysten til å blogge. En kommentar skaper glede – en award gir i tillegg en “må-oppgave” .. om man liker det eller ikke. Jeg liker løpske tastaturer i alle fall :o)

Lunalu sa...

Hei! Har også tenkt litt på det du skriver. Synes det er viktig å blogge om det en har lyst til. Det er ikke så viktig for meg å ha mange følgere. Men jeg tror nok at en del synes dette er viktig, og har en del konkurranser og giveaways for å få flere. Men så er det jo mange som har giveaways fordi de synes det er artig å gi! Jeg er med på noen, men legger meg ikke alltid til som følger - hvis jeg ikke vil følge opp bloggen. Jeg syens det er greit å ha tid til å besøke og kommentere hos de jeg følger!
Nydelig bilde av solnedgang!!!
Ønsker deg ei flott helg!
Klem fra Lunalu

22. januar 2010 19.09

Give-aways gir nok flere følgere ja – men det gir også mer arbeid – er jo viktig å følge opp sine egne følgere også. Både med innlegg, gjenbesøk og noen kommentarer innimellom. Gir man ikke noe tilbake – bortsett fra gaven – er det jo ikke så gøy å være følger lenger heller. Man håper vel på en gjenvisitt – innerst inne. Hvis ikke må vedkommende blogg være såååååå bra – da kommer man på besøk allikevel. Tror det er viktig å etablere en slags kontakt. Noen besøker jevnlig – andre sjeldnere. Man finner ut av det etterhvert.

TONE sa...

Heisan.....jeg er nok veldig enig med deg....men jeg var kjempe glad når jeg fikk min første award...OK jeg har fått 2!!! Ble like glad for den....men jeg er kjempe frustrert over å se det har vært 60 stk inne på bloggen min men ingen hilsen. Så jeg tenkte at jeg skulle ta vekk tellern...men det er litt kjedeligt...så jeg la inn et suttre kommentar hos emmeline ang. dette var det noen som oppdaget og la inn kommetarer på bloggen min. Det var jo litt morsomt...men jeg vil ikke suttre over det...men en kommentar gir mersmak!!!! Jeg blogger for det er gøy...Og det er så kjekt å ha slike mennesker som deg....som legger igjen en korslig kommentar....om du ikke vil ha en award ....så får du i alle fall en klem og skryt!!! Kos deg med helgen og sov mye!!!! Klemzzzz

22. januar 2010 20.44

Ja – kommentarer gir mersmak :o) Vet ikke om awarder gjør det samme – spesielt ikke etter den tiende eller tjuende?? Men tror den letteste måten å få kommentarer på – er å besøke andre og kommentere det de skriver – blogger – om. Vise interesse for andres verk. Tror også det er greit å konsentrere kommentarene om de mindre bloggene – for ikke å “drukne” i massen. Har vel aldri fått respons på de kommentarene jeg har lagt igjen inne hos Emmeline – har heller ikke fått særlig respons hos Irina – som begge har store blogger. Det er sikkert flere store også – men det var de jeg kom på i farten. Irina leser jeg allikevel innimellom – Emmeline kun når noen anbefaler et innlegg. Vet det har vært diskusjoner om misunnelse etc i forhold til de bloggerne .. men selv om man ikke er stor-fan av dem behøver det ikke bety at man er misunnelig. Det er heller ikke alle som vil ha så store blogger. Det kan vel bli for mange kommentarer også?? Da blir det fort litt “upersonlig” blogging – til tross for “personlige” innlegg.

Daisys home sa...

Ja ikke enkelt dette med blogging.Men tror man selv må finne ut hvor man skal legge seg!Har iallefall gjort det selv etter hvert.Skriver kanskje litt for lite Personlig på bloggen min,til at det skal bli interessant for andre?...men,men det er jo en Interiørblogg,tenker jeg.Så får se hva det blir til .er eni med deg ang.dette med Give awayer og lignenede.Har enda ikke opplevd å vinne her inne ,untatt EN gangNesten så det er komisk,så nå gidder jeg så og si ikke å delta når jeg ser at det er sånne på gang.har selv hatt en på min blogg og ikke mange av de få som da ble Følgere har jeg hørt ifra i ettertid.Når jeg får Awarder så er jeg jo selvsagt Superglad og takknemmelig,og setter den kun i sidefeltet for ei stund.Så sånn er det hos meg.Ha ei koz helg,Klem Sissel

22. januar 2010 20.57

Nei – det er vel ikke så mange som vinner. Kan se ut som om noen er gjengangere på den fronten. Men det er vel sånn – at noen har vinnerlykke – andre ikke :o) Ga bort en trøstepremie til ei en gang – bare fordi hun “aldri” vant noe :o) Gjett om hun ble glad da?? Blir litt kjedelig å delta på give-awayer i lengden – når man aldri vinner noe. Kanskje vi heller skulle lagt ut hvem som har vunnet og hva i sidefeltene .. og innimellom gi premie til de som ikke har vunnet noe?? Hehe ..

TORUNN sa...

Hei Torilpia!
Du setter ord på akkurat de tankene jeg har hatt den siste tida. Jeg har holdt på en stund nå med blogging. Da jeg startet opp var intensjonen å legge inn bilder av det jeg laget for å ha det som en minnebok og kanskje som litt inspirasjon for andre. Men så har bloggverdnen utviklet seg, og jeg har latt meg rive med. Jeg bestemte meg tidlig for å være så anonym som mulig. (Ikke det at jeg har noe å skjule!) Men idag er det veldig vanskelig dersom en skal følge opp alle awarder og oppfordringene en får gjennom kontakt med andre bloggere. Den siste tiden har jeg ryddet i bloggen min, fjernet bilder av familien og private hendelser. Så kan det hende at andre ikke finner min blogg særlig interessant lenger og slutter å besøke den. Men slik får det heller bli. Jeg kommer til å fortsette å lese innlegg til bloggere jeg følger, og gi kommentarer. Jeg blir også kjempeglad for kommentarer i egen blogg. Men jeg vil bestemme hva som skal fylle min blogg.
Takk for at du tok opp dette temaet!!
Det var godt å få satt ord på det :-)

22. januar 2010 21.22

Tror nok du fortsatt får mange besøkende – er veldig imponert av hva du får til :o) Man trenger ikke ha fullt av personlige bilder eller utlevere seg selv – gir man uttrykk for hva man mener og føler innimellom – er det nok til å gi leserne inntrykk av bloggeren som person og hva vedkommende står for. Noe som er viktig for meg i alle fall. Dessuten gir du jo veldig fin tilbakemelding til leserne dine – noe som også gir mersmak.

Siddis-in-houston sa...

Så enig, så enig! Det blir kunstige vennskap når man kun blir satt pris for på bloggen, ganske ensomt igrunnen, som FB, femhundre venner, men ingen å drikke kaffe med..... en tankevekker, ha en flott helg!

22. januar 2010 21.46

En ny leser :o) Artig!! Bruker en bloggen for å få venner kan det bli litt vanskelig tror jeg – og jeg er veldig enig ifht FB. Men jeg forsøker å skille litt mellom blogg og virkelighet. Når jeg blogger – har jeg mye lettere for å uttrykke meg og ta kontakt (skriftlig) – enn i virkeligheten – hvor jeg er mer tilbakeholden (i alle fall til å begynne med) og har vanskeligere for å være impulsiv og “klemmete” .. :o) Cyber-klemmer strør jeg rundt meg med .. hihi .. Må kikke innom deg på neste bloggerunde :o)

Living next to me sa...

Kommentaren kan evt. leses i kommentarfeltet til innlegget under.

23. januar 2010 03.19

Trist å lese om sønnen din – det har jeg ikke fått med meg tidligere – sender deg en god klem. Tap og sorg kan være vanskelig for mange å forholde seg til. Man finner liksom ikke ord som uttrykker det man føler – og kanskje er man redd for å såre den som sørger enda mer. Men da er det bedre å si nettopp det. Ikke bare bli “borte” liksom. Det sårer mer. Det er sant at det ikke finnes noen “regler” for hvordan man skal forholde seg i bloggeverdenen. Og lesere får man ikke sånn uten videre. Man må rundt og lage spor etter seg – drive litt egenreklame på ett vis. Skjønner det ble rart at en award du har laget til en spesiell blogg – blir gitt videre til andre .. kanskje må man være tydeligere på hva hensikten med de enkelte awardene er. Om de er “stafett-pinner” eller kun en gave til den ene bloggen. Jeg skal ikke uttale meg om de enkelte bloggers – trekninger – men det er vel som jeg nevnte tidliger – noen har vinnerlykke – andre ikke. Og kanskje finnes det “arrangerte” trekninger?? Jeg vet ikke. Men er forsåvidt enig med deg ifht innlegg med bilder fra kataloger/magasiner/nett. Noen kan man tåle i ny og ne – men hvis det blir for mye – gidder jeg ikke kommentere – kanskje slutter jeg til og med å følge bloggen? Men det er helt opp til hver enkelt hva de liker å blogge om – og det er helt opp til de som leser – om de gidder å lese :o)

Mitt hvite hus sa...

Heisan ..tusen takk for hyggelig hilsen hos meg..
Tror det er mange som er enig idet du skriver her...
Utrolig hyggelig å få awarder, men så skla man huske å blogge om det og huske de man har fått de av...gi de videre osv..
Så klart man blir glad når noen setter pris det man gjør...
Ønsker deg en fin helg..
Klem Kerstin

23. januar 2010 07.44

Ja - etter den søte kløe .. osv .. :o)

Hespe sa...

Heisann!
Ja, her tar du opp noe som nok mange, mange føler på - jeg deriblant! Må jo si at det alltid er veldig hyggelig å få tilbakemeldinger om at andre liker bloggen min, men ja, enig med deg om at det også finnes andre måter å fortelle dette på. En liten hyggelig kommentar er GULL verdt! Men, jeg tror at det viktigste "opp-i-alt", er at vi aksepterer ulikheten, jeg jeg skal få gjøre ting på min måte og andre skal få gjøre det på sin måte - ingenting er galt tenker jeg... Selv har jeg valgt å lage en side hvor awardene mine plasseres, og det blir ikke laget spesielle innlegg. Awardene velger jeg heller ikke å gi videre til noen spesielle, fordi jeg føler at alle mine gode bloggvenner fortjener gode tilbakemeldinger. Blogge gjør jeg fordi det er gøy, og jeg gjør mitt ytterste å alltid gå på gjenvisitt. Jeg rekker ikke å følge opp med kommentarer på alle innlegg som blir postet av bloggvennene mine, men får jeg besøk, går det alltid et tilbake....
Nå er jeg i farta med malerkosten, og en speilhylle skal bli ny og fin. Venter på å få gå igang med strøk nr to....
Ønsker deg en supergos helg - kooos deg!
Goklem fra Hildegunn

23. januar 2010 14.45

Vi liker kommentarer – vi liker å bli satt pris på – men vi liker ikke at andre skal bestemme hvordan vi skal blogge. Veldig enig med deg Hildegunn!! En slik side er ikke dumt – for de som ikke vil bruke tiden på award-innlegg etc.

happy in pink sa...

hei toril...hehe, jeg vet jeg akkurat gav deg en utfordring...og egentlig visste jeg vel at du var "award-fri"...men jeg glemte meg litt...;) jeg hadde ikke blitt fornærmet altså, hvis du ikke hadde tatt den;) men du hadde jo noen fine sitater på lur, syns jeg...
jeg er veldig enig i alt det du skriver...veldig koselig å bli satt pris på, men litt ekstra stress...og litt mer å huske på...
når det gjelder hva men skriver om i innlegga, så priser jeg meg lykkelig for at jeg meldte meg ut av NIB...antall besøkende og kommentarer sank betraktelig...men "oh my God" så deilig og befriende det var å kunne skrive om HVA jeg ville, når jeg ville og så MYE jeg ville...slippe å tenke: Ånei, nå har jeg hatt 5 innlegg uten interiør!!! haha...nå kan jeg ha bilder av mikael i ALLE innlegg og INGEN trenger å bry seg:)))
og kommentarer...ja, jeg er jo ikke noen verdensmester der akkurat...(men det er du ihvertfall;))
kos deg med alenetiden din...
stor klem fra meg:)))

23. januar 2010 20.33

Tror jeg skal bli flinkere til å si nei – men har heldigvis ikke blitt overøst med utfordinger etter at jeg begynte med denne bloggen :o) Sitatutfordringen var jo litt spesiell da :o) Man trenger i alle fall ikke utlevere seg selv eller andre i den. Ei heller ramse opp “spesielle” blogger som man MÅ besøke hver dag etc .. :o) Helt enig med deg ang NIB :o) Blogglandia elsker Mikael vettu :o) Jeg har tid til å kommentere – nå om dagen. Ikke sikkert det blir sånn alltid. Har jo hatt lange bloggepauser tidligere jeg. Men akkurat nå – koser jeg meg med min og andres blogger – og kommenterer når jeg føler for det :o)

Elin sa...

Du har nok mye rett i det du skriver. Det kan fort føles som et press med awarder o.l. Det er jo morsomt å blogge og artig om noen er innom bloggen i blant. Jeg blogger mest om det jeg lager, siden jeg synes det er kjekt å ha en oversikt over det jeg lager. Det er mange flotte blogger rundt omkring. Jeg får altfor lite tid til å besøke andre blogger, men de er til stor glede og inspirasjon når jeg av og til kan ta meg en besøksrunde. Ha en flott helg!

23. januar 2010 20.38

Det blir nok litt sånn – gi og få – når det gjelder besøk og kommentarer. Jeg gir nok mange flere kommentarer rundt om – enn jeg får tilbake. Men så får jeg så gode kommentarer at det oppveier “forskjellen” :o)

sessanochprinsessan☆ sa...

Förnuftig debatt.
Jag har testat många upplägg att handtera awarder & har funnit att jag gör som du, Tackar & blir faktiskt uppriktigt glad, men för dom inte vidare.
Jag misstänker att noen uppfattat detta som att jag är otacksam, för nu droppar det mycket sällan awarder på mig.
I perioder kände jag att min blogg inte blev annat än en stor award & till slut blev det bara för dumt, så jag bromsade det hela.
Jag deltar inte på något som kan likna kedjebrev längre, det kan fort bli så tidkrävande att det tar blogg glädjen ifra en.
Tack för sund debatt fina du & Tusen tack för alla trevliga avtryck du lämnar hos mig
Njut resten av helgen

23. januar 2010 22.18

Jeg synes det er for dumt at noen blir fornærmet når man ikke tar imot – eller ikke lager innlegg om awarder man får. Det handler ikke om at man er utakknemlig – det handler om at man ikke har kapasitet til å gjøre det som følger med. Viktig å ta vare på sin egen bloggestil slik at man ikke mister bloggelysten – helt enig Sessan!

Anne sa...

Vel..., skal jeg legge inn kommentar nr 32 tenker jeg?? ...forsvinner blant alle da tenker jeg, og jeg blir den lille musa i kroken...,
vel slik tenker nå jeg, litt rart det også, men slik har det faktisk alltid vært i blogger men mange mange kommentarer.
Vel, vikrig det du skriver her, men en bare MÅ sette de grensene selv. Som jeg har fortalt deg selv, følte en befrielse jeg når kommentarfeltet ble slettet i Litt av meg bloggen, menge kommentarer nemmelig stresser meg faktisk, så mer motto; bedre med få gode venner, enn mange overflødige om du forstår... Venner en kan stole på og kommenterer bilder som de faktisk mener, venner som ser innom selv om du ikke legger ut noe supert!! venner du kan sende en mail om du trenger det, venner som ikke skriver bare pjatt om du forstår, en merker om denne kjemien er tilstede ganske så fort synes nå jeg da...
Kveldsklem til deg oppi lia der.

23. januar 2010 23.18

Nå har jeg alt vært og kommentert hos deg – svart på noe av dette :o) Men det er jo ikke så sjelden at du får tilsvarende mengde kommentarer Anne?? :o) Jeg føler nok det samme når jeg er inne hos deg å kommenterer – noen ganger. Dessuten – slik som jeg kjenner deg fra bloggeverdenen – så kan du aldri bli den lille musa i kroken .. haha .. Du er den musa som står midt på golvet og rocker mest tror jeg .. :o) Eller er det kun web-versjonen av deg – mens ditt virkelige selv sitter ute ved ei myr med kameraet klart?? :o) Uansett så er jeg enig i at det er bedre med få gode bloggevenner enn mange overflødige og at man merker om man har en viss kjemi med med-bloggerne. Også er det ofte slik at fordi om vi liker hverandres blogg – så trenger vi ikke like de andre bloggene/bloggerne den andre liker. Ulikhet – kjemi osv.

~Randi, Hverdagsprat~~ sa...

Hei Torilpia. Dette er det mest fornuftige jeg har lest i bloggeland på lenge, lenge. Er så enig med deg. Jeg linker til deg nå, og håper det er greit? Da kommer jeg helt sikkert tilbake, sjø - for det har jeg lyst til! Jeg har en awardfri blogg, fordi jeg syntes det ble bare pes, og så var det veldig vanskelig å skulle gi den videre. Endte alltid med at jeg ba alle som ville om å ta den med seg. Enten alle eller ingen, synes jeg. Til slutt stoppet det bare opp, synes egentlig ikke awarder har noe med blogging å gjøre i det hele tatt, jeg. Bekreftelse og anerkjennelse må vi søke andre steder. Give Aways har jeg vært med på, og vunnet - men det er lenge siden nå. Poenget med blogginga har for meg blitt å fortsette kontakten med dem jeg føler meg mest "hjemme" sammen med, og kanskje treffe noen flere der kjemien stemmer. For det merker man fort. Jeg trakter ikke etter massevis med kommentarer, det har jeg rett og slett ikke tid til. Jeg vil heller ha få, og føle gode relasjoner med dem. Dette ble litt langt, du engasjerer med dette innlegget, og det er bra! Håper det er greit at jeg setter deg på bloggrollen min, da? Klem fra Randi**

24. januar 2010 00.28

Jeg synes ikke awarder har så mye med blogging å gjøre jeg heller. Når det gjelder kommentarer – så er det jo sjelden jeg får så god respons som dette. Selv om jeg har fått flere lesere i det siste. Jeg har hatt god tid til blogging og dermed mer tid til å besøke andre bloggere og kommentere der. Det er jo så mange fine blogger der ute – og som du sier – blir det for mye/mange får man ikke tid til å følge opp de man har opprettet en kontakt med. Jeg har forsøkt å dele opp blogglistene mine slik at jeg forsøker å følge opp disse når de legger ut nye innlegg. Kommer innom deg på neste blogg-runde og det er helt greit at du legger meg til på lista di :o)

Arya sa...

Her var det mange kommentarer, du - og sier som Anne - kommentar nr 34 - hva blir nå dét?!?
Uansett - jeg tok et oppgjør for meg selv nesten før jeg startet bloggingen at dette skulle faktisk være for meg selv. Og et dytt for å få meg til å dokumentere hverdagen min!
og det har jeg holdt ved. Har fått noen få, men meget gode bloggevenner som jeg jevnt besøker. Alle de andre får bare seile i vei - vi får liksom ikke lønn etter hvor mange treff i har heller, gjør vi?!? Og jeg synes 95000 lesere på en dag høres rimelig stressende ut, jeg (Voe - 14 år...).
Men det var et godt og viktig tema du tok opp, Toril!
En god natt ønskes deg- er du fornuftig ligger du og sover nå, i motsetning til meg...

24. januar 2010 00.58

Enig!! 95000 lesere?? Går det an? Tror ikke vedkommende kan ha mulighet til å følge opp det nei. I alle fall ikke ved å kommentere tilbake. Ble litt mye med 36 kommentarer også – når man gjerne vil gi tilbakemeldinger :o)

Morten Pedersen sa...

Jeg føler meg også helt award-fri. Kanskje en ide å legge det som et slagord i bloggen?

24. januar 2010 11.37

Jepp – har en liten sak i det ene sidefeltet – men det er kanskje ikke tydelig nok?? Kanskje vi skulle hatt en egen samleside for award-frie blogger?? :o) Kommer innom deg også :o)

Vibekes lille grønne sa...

Jeg er sent ute med å kommentere nettopp fordi jeg har hatt en liten bloggpause. Ser du har fått mange bra svar her. Jeg har også tenkt at bloggingen må være lystbetont og prøver å ikke la meg stresse til å ha en bestemt hyppighet eller antall innlegg.
Jeg er stort sett ikke med på give-awayer på blogger jeg ikke følger til vanlig, føler det blir litt feil for meg. Har selv snart et lite jubileum og gleder meg til å ha en give-away, men føler ikke noe press.
Ha en fin søndag fortsatt!

24. januar 2010 13.31

Godt å høre – velkommen tilbake forresten :o)

……….

Vel – det var alle – tror jeg .. dette ble et veldig langt innlegg. Tok vekk noen kommentarer som ikke hadde noen relevans for temaet. For å oppsummere – kan det virke som om det er bred enighet i at awarder skaper et visst press på bloggerne. Kanskje skulle man gått helt bort fra awarder? For vi trenger dem jo strengt tatt ikke. Eller? Mange fine tanker og refleksjoner over dette og de andre momentene i innlegget. Da setter jeg punktum for dette innlegget. Håper dere tar med dere noe av dette videre!

Ha en fortsatt fiiiin søndag. Nå er det jammen middagstid allerede :o)

Stooor klem fra Torilpia!!

Bare sånn for ordens skyld .. :o)

2010-01-21T23:13:00.001+01:00

Etter å ha lest bloggen til Siv Janne; Mors hjerterom, måtte jeg gå litt i tenkeboksen. Hun følte at hun hadde mistet bloggelysten og påpekte alt det “styret” med awarder, utfordinger, give-away’s – gjorde henne litt småstresset ifht blogginga. I alle fall var det slik jeg tolket innlegget. Blogging gjør vi jo fordi vi liker det – men noen ganger skjer det ting som gjør at blogging føles slitsomt og som et mas. Da må man ta en pause og finne ut hvorfor man blogger i utgangspunktet. Ikke la seg styre av besøkstall og antall følgere. Ikke føle press om hvor ofte og hvor mye man skal blogge. Ikke føle seg presset til å lage innlegg om awarder, utfordringer osv.

Selv har jeg valg å la bloggen min være såkalt award-fri. Dette for å slippe slikt press ifht hva jeg MÅ blogge om. Jeg har allikevel fått noen awarder – men bortsett fra å takke for dem – så lager jeg ikke noe mer oppstuss rundt det. Misforstå meg rett – jeg liker at bloggen min blir satt pris på – men jeg foretrekker at dere legger igjen en kommentar (om ikke annet - et lite “Hei”) eller legger dere til som følgere av bloggen min :o) Mulig dette blir oppfattet som sært av noen .. men det får så være – det tar vekk noen av MÅ-oppgavene i bloggeverdenen. Jeg vurderer også å gjøre det samme ifht utfordringer – men tenker at jeg bare må være “voksen” nok til å takke NEI når jeg ikke har kapasitet til å ta dem .. :o) Hender det at dere takker nei til slike?

Når det kommer til trekninger, give-aways, pay-it-forward og lignende – så kan man unngå alt sånt – men det er jo helt opp til hver og en av oss – om vi vil ha en give-away, skrive oss på en pay-it eller delta på andres give-away/trekning. Men kanskje er det slik at hvis man skriver seg på mange slike – føler man etterhvert at man må ha en eller flere sånne selv også? Eller hva mener dere? Hvorfor har man give-aways i utgangspunktet forresten? Fordi man har lyst til å gi bort noe til andre – eller for å få mange besøkende og følgere?? Jeg vet bare – at jeg testet ut dette på min gamle blogg. De første gangene ble det ikke så mange som deltok – men ettersom bloggen ble lest av flere – deltok også flere. Den gang hadde vi ikke “følgere” og mange av de som skrev seg på – så/hørte jeg aldri fra igjen – etter trekningene. Føler dere at det er “greit” å skrive seg på en masse give-aways uten å fortsette å følge bloggene deres?

Nå skal jeg være ærlig å si at jeg har skrevet meg på noen i løpet av min blogge-karriere jeg også – jeg legger meg da til som følger – evt er jeg følger fra før – og følger opp de bloggene. De er prioritert på besøks-rundene mine i blogglandia :o) Ikke at jeg vinner noe – bortsett fra èn gang hos Trude for leeeeenge siden. Jeg husker det så godt. Nesten som å vinne i lotto – skjønt jeg vet ikke egentlig hvordan det føles .. hihi .. Jeg vant en lekker undertøyspose med påbrodert monogram .. *sukk* Den er så fin!!!

Mulig jeg har skrevet meg helt ut på viddene her nå – men jeg er nok litt for trøtt til å tenke helt klart. Så snart jeg har sittet i ro litt idag – så har jeg sovnet. Det er nok på tide å ta kvelden og heller besøke alle dere i morgen. Jeg har barnefri i helga – og masse tid til blogging – hvis jeg vil :o) og det har jeg jo som regel :o) Skal bare slappe av – sove – kose meg – sove – kose meg og gjøre akkurat som jeg vil – når jeg vil :o)

Ha en flott torsdagskveld/-natt, fredag og helg :o)

Stor klem fra

Torilpia!!

Når man MÅ tenke ut noe ..

2010-01-20T16:55:00.001+01:00

Jeg forsøker med en ny tekst-type idag .. fikk høre at den jeg har brukt tidligere her var litt vanskelig å tyde. Har en forkjærlighet for skrifttypen Kristen og har brukt den mye på bloggene mine. Men nå prøver jeg å finne en som er lettere å lese :o)

Tara – med bloggen Happy in Pink – utfordret meg til å komme med et sitat/ordtak og jeg har vridd hjernen min for å klare å komme på noe .. Tara’s blogg er forresten nominert til årets mest Originale Mammablogg hos Foreldremanualen. Sjekk ut bloggen til Tara og stem på henne (hvis du er enig) – det har jeg gjort :o)

Jeg er usikker på hvor denne sitat-utfordringen stammer fra i utgangspunktet – hvem startet den? Vet at Petunia har en lignende utfordring på gang – så jeg linker like godt til henne med dette innlegget også :o)

Dette sitatet er jeg veldig glad i og er det jeg første jeg kommer på vi snakker om ung kjærlighet;

“Det magiske ved den første kjærligheten, er vår

uvitenhet om at den noen gang kan ta slutt.”

Her deles blåbær og naturopplevelser – deilig å være tre år! Gifteplanene er klare og man har jo bare èn kjærest – så det så!

**

Må også ta med et som jeg synes er relevant for alle - hele tiden;

“Alle tenker på å forandre menneskeheten, men

ingen tenker på å forandre seg selv.”

Jeg må så sende stafettpinnen videre – det blir litt vanskelig – for jeg vet veldig mange av dere har tatt denne allerede. Men forsøker meg med følgende bloggere; Christel med bloggen Bakketun (– vet du kanskje har andre ting å tenke på i disse dager, men den er kanskje grei som en avveksling :o)) og Sissel med bloggen Daisys home.

Til det siste sitatet har jeg ikke noe eget bilde som illustrasjon – men tankene mine går til Haiti, hvor store gjenger nå “regjerer” og gjør hjelpearbeidet vanskelig. Gå inn på Unicef’s side (hvor jeg fant dette Scanpix/Reuters-bildet) og gi en donasjon – for å støtte hjelpearbeidet.

Man skulle kunne gjort så veldig mye mer. Jeg føler meg hjelpesløs, maktesløs og oppgitt.

Dere får ha en fredfull onsdagskveld!

Stor klem til alle dere som stikker innom!

Torilpia :o)

Separasjonsangst??

2010-01-18T11:47:00.001+01:00

Det er mandag morgen. Trøtt – men allikevel klar for en ny uke.

Vi har hatt en forholdsvis rolig helg. Jeg kjenner at jeg er mer opplagt nå enn før helga – men allikevel er det noen småting (egentlig er de litt store) som har satt seg fast i tenkeboksen min. Som mange av dere vet har jeg to tenåringsjenter. Den eldste er i sitt attende år. Snart myndig. Den mellomste er snart 14. De er i forskjellige faser i livet – men har også fått en del mer til felles enn tidligere. Alt er ikke lengre preget av konkurranse og søskensjalusi. For jeg kan ikke komme utenom det faktum – at de som yngre kranglet som hund og katt. Det den ene fikk – skulle også den andre ha. De ville ha godene av å være store .. og godene av å være små. Alt ettersom :o) For noen få år siden forandret det seg. Nå er det veldig sjelden – om enn noen gang – at jeg hører at de krangler. Litt uenighet eller diskutering kan det være – men ikke ren krangling.

Deilig :o)

Det jeg hadde tenkt å skrive litt om her – er den følelsen man får – når man oppdager at barna holder på å bli store/voksne. Hvordan slipper man taket og stoler på at de takler livene sine selv? Nå er det noen år til “fjortenåringen” kommer dit – men det er ymtet frempå om å flytte med pappa til Oslo og da kom følelsen over meg som en stor foss. Eldstejenta har bodd hos pappa et par år nå og har også tidligere vært litt her og litt der. Men de bor bare en times kjøring unna – og jeg har vært vant til at det er slik. Jeg har kjent litt ekstra på følelsen – når hun har vært opptatt med venninner og kjæresteri – og ikke hatt tid til å komme hit i helgene så ofte som før. Jeg prøver å si til meg selv at hun er ei fornuftig jente – lite tull og tøys – og at hun snart er myndig. I tillegg er det pappaen som har hovedansvaret nå – ikke jeg .. Slapp av Toril!!! Men jeg liker å ha en liten finger med i spillet uansett :o)

Men så er det fjortenåringen da – lillepia mi som var minstejenta i mange år før Miniprinsessa kom i 2005. Hun har i alle år vært veldig knyttet til meg. Likte ikke å sove borte og ville til enhver tid vite hvor jeg var. Løsrivingsprosessen begynte vel litt brutalt med at det dukket opp en ny minsteunge. Siden har det skjedd litt etter litt. For til tross for at hun har vært nært knyttet til meg – har hun allikevel vært veldig selvstendig og flink til å ordne opp i ting på egen hånd. Hun er nesten litt snusfornuftig når det kommer til festing og slikt – det er ikke interressant nå – men hun ser ikke bort fra at det kan bli det når hun blir litt eldre – eller i alle fall når hun blir voksen. Nå er det hester, data og venninner som er det store. Ja også er man jo litt forelska i en og annen guttevalp innimellom da :o) Og plutselig – hun har riktignok luftet ideen tidligere – men da tok jeg det ikke spesielt alvorlig – plutselig har hun planer om å løsrive seg og flytte heeeeelt til Oslo .. *sukk* Det henger litt i det blå enda – men det er slettes ikke umulig at det kan bli en realitet. Jeg prøver å tenke på at det kanskje bare blir for ett år – kanskje ikke så lenge heller – det avhenger av om hun trives eller ikke. Men det kan også bli slik at hun stortrives og velger å utdanne seg og bosette seg der. Høyt oppe og langt fremme – men dog. Trøster meg med at det er greit for henne å ha pappa-tid også – og har i bakhodet Liv Hege og hennes separasjon fra sin datter – som dro med pappaen helt til Asia. Og Oslo virker ikke så langt unna allikevel :o)

… sulten på livet … Kilde; ukjent!

Men denne følelsen – det må vel være en slags separasjons-angst. Jeg kan ikke finne noe mer dekkende ord. Hvordan forbereder vi oss på dette? Hvorfor er det ingen som forteller oss om denne smerten – denne angsten – som fyller mange av oss når barna drar ut i verden som voksne, selvstendige individer?

Jeg kan ikke svare på dette – annet enn med noen ord fra den boken jeg aldri ser ut til å bli ferdig med; Himmelske samtaler 1;

“Ønsker du garantier i livet, ønsker du ikke livet. Da ønsker du en repetisjon av et manuskript som allerede er skrevet. Livet kan av natur ikke ha garantier, ellers ville hele formålet med det bli fordreid.”

Med dette “hengende” i lufta – ønsker jeg dere alle ei riktig flott ny uke!!!

Stoor klem – fordi jeg trenger det – og kanskje dere også .. :o)

Torilpia

Fant denne ..

2010-01-15T11:57:00.001+01:00

På Magicgate – hvor man også kan finne mye annet spennende og “alternativt”.

Litt moro må man jo ha det når det snart er helg :o)

Fødselsdag fra datoene 1 til 31 og hva de sier om deg.

FØDSELSDAG: 1. Her finnes det en sterk vilje, uavhengighet, entusiasme og kreativitet. Du foretrekker tenkearbeid med behøver også fysiske utløp for den kreative energien, ellers vil du bli veldig irritert eller deprimert. Av din nærmeste omgivelse kan bli betraktet som veldig selvsentrert. Du viser sjelden følelser, men er allikevel veldig følsom. Du nøyer deg sjelden med det nest beste eller sikter midt på treet, for deg er nesten alltid de beste eller høyeste mål det beste. Du har også store humør svingninger, enten er du høyt oppe eller langt nede. Gjør alt hva du kan for at du holder en positiv og optimistisk innstilling til tilværelsen.
FØDSELSDAG: 2. Du er følsom, fleksibel, noe nervøs og varmhjertet. Skifter lett i humør og er avhengig av atmosfære og omgivelse og søker hele tiden kjærlighet og harmoni og samhørighet. Kan ha en følelse av den åndelige verden. Samarbeid og tilhørighet er viktige grunntanker for deg. Se opp for at du ikke mister din egen identitet i forsøket på å være alle til lags. Hær finnen ofte evner for musikk og rytme.
FØDSELSDAG: 3 Her finner vi mye vitalitet og fantasi. Du har mange interesser, mange jern i ilden, som igjen kan føre til skallethet. Etterhvert må du velge noen av dine talenter, kanskje den artistiske eller den literære. Dine sterke følelser kan føre deg opp og ned gjennom emosjonelle kriser. Du er et sosialt individ, og behøver virkelig dine venner som de behøver deg.
FØDSELSDAG: 4. Du verdsetter arbeidsinnsats og familie og har sterk pliktfølelse. Du bør klare like mye intellektuelt som praktisk arbeid og har kunstneriske sider som ikke bør ligge gjemt. Du vet sikkert hvordan saker og ting skal være og har bestemte meninger om dette. Du krever nesten like mye av andre som deg selv, men er ofte blokkert når det gjelder det å vise dine sterke følelser, noe som kan rote det til for deg i forhold til andre. Seriøsitet er bra, men du behøver å ta livet med en humoristisk tone av og til. Skaff deg tid og rom for hvile og avkobling.
FØDSELSDAG: 5. Du er rastløs og nysgjerrig søker som er ut for å oppdage verden. Dine lengsler etter forandring og utfordringer kan få deg til å oppdage mye. Kanaliser energien riktig slik at den ikke renner som sanden mellom fingrene. Du har et umettelig behov for personlig frihet, sørg for at partneren din vet om dette fra begynnelsen i forholdet. Ettersom du har en stor tilpasnings evne, selskapelig og veldig fantasifull er sak sikker, livet sammen med deg er aldri kjedelig.
FØDSELSDAG: 6. Hjemmet og de nærmeste vennene er veldig viktig for deg. Du er forberedt på å søke kjærlighet med den store " K ", til du finner den perfekte Livskamerat. Du trenger å ha mennesker rundt deg for at du skal kunne kjenne deg trygg og at du er til for noen. Her finnes ofte noen artistiske talenter, men det er ikke sikkert at du har denne ambisjonen. Et indre skjønnhetsideal gjør at du ofte ser det vakre rundt deg, uten at andre klarer det samme. Du har også et sosialt ansvar som kan ta seg til uttrykk både på stort og smått.
FØDSELSDAG: 7. Her finnes man ofte musikalske talenter, spesielt instrumentalt. Du lar hjernen jobbe mye, bøker studier i en eller annen form er viktig for deg. Du trenger ensomhet, stillhet og avkobling, helst i naturen. Bruk intuisjonen din, du av alle menneske typer trenger å kunne stole på den. Forsøk å se utenfor deg selv for å virkelig å finne den rette jeg, i deg selv. Du viser sjelden følelser på en vanlig måte, men har dine egne kanaler for dem. Med dine bestemte hensikter og perfeksjons krav må du lære deg tålmodighet og toleranse overfor andre mennesker, det er viktig for din egen lykke.
FØDSELSDAG: 8. Her finner du ambisjoner, kreative ideer og sterke følelser. Du er varm og utadvendt, men de færreste rekker å oppnå å komme deg helt nær. Du har alltid nye planer på gang. Lær deg å slappe av, ellers får du med tiden symptomer på stress som stiv muskulatur, spennings hodepiner, fordøyelsesbesvær. En eller annen form for sport er bra for en personlighet som deg, fordi du har et hav av energi å hente fra. Du vil helst organisere og bestemme, noe du er flink til. Samarbeid er du også flink til, men partneren bør tilpasse seg deg og ikke omvendt. Noen vil nok si at du er beregnende men de er bare misunnelig fordi du for det meste lykkes. Dessuten er du meget lojal når det er påkrevet.
FØDSELSDAG: 9. Du har en kjærlighetsfull og generøs natur og dine følelser kommer til å påvirke ditt liv sterkt. Livet kommer til å inneholde mange forandringer. Medfølelse og solidaritet er veldig viktig. Du kan ha sterke interesser innenfor musikk og kunst. Det er meningen at du skal spre dine talenter, uansett hvilke de er, så skal de være for større menneske grupper. Kjærlighetsfølelse og familie betyr mye for deg. Du har høye krav til din partner og blir ikke fornøyd før du finner personligheten under skallet av han. Du har et stort talent for å hjelpe andre, men med din sterke viljestyrke mestrer du selv livet uten innblanding fra andre.
FØDSELSDAG: 10. Du er en vital person med klart intellekt og en sterk vilje. Du er ingen dagdrømmer som tror på lykketreff av omstendigheter, men en sterk realist som nesten alltid bruker sunn fornuft. Det er meget sjelden du spør andre til råds om vanskelige problemstillinger, i stedet er du den som alltid har svarene klare. Deg finner man som regel i betrodde posisjoner. Effektiviteten din er så bra at du meget mulig klarer å holde mange baller i luften samtidig uten å miste oversikten. Kunst kan for deg være av interesse. Du er sikkert gjestmild men lite huslig av deg.
FØDSELSDAG: 11. Du er en person som ut aggerer med stor energi og impulsivitet og kan inspirere andre, men tving ikke dine ideer på andre. Du kan ha vanskeligheter med å avslutte prosjekter du starter på, mye på grunn av din raske energi til stadighet skifter retning. Din følsomme, og noe nervøse legning gjør at du føler deg bedre når du lykkes å sammenføre intellektet og følelsene. Og særlig i yrkesmessig karriere. Din følsomhet er ditt største redskap, men du lære deg til å balansere den.
FØDSELSDAG: 12. Dine høye idealer, dine verbale egenskaper og din mangel på tålmodighet er de mest synlige egenskaper hos deg. Bruk din kreativitet og fantasi og legg ikke bånd på følelsene. Du er fult klar over at du er så følsom, men du bør også tenke på at andre kan være det også. Mange kan behøve din hjelp og du stiller gjerne opp, ettersom du er glad i nesten alle mennesker. Forsøk og holde fast på dine mål uten å gå trøtt eller å føle deg splittet. Intellektuell aktivitet kan hjelpe deg til å motvirke de negative stundene.
FØDSELSDAG: 13. Dine forskjellige sider som menneske kan skape indre og ytre konflikter i ditt liv. ( Kreativitet/fantasi i 1 og ekspansjon/mot i det stabile 4 ) Jo mere kreativitet og energi du kan få utløp for i ditt liv, desto mere tilfredstillelse vil du oppnå. La ikke din følsomhet blokkere din styrke og se opp for tungsinn ! Du skal bygge opp din selvtillit slik at du på en positiv måte kan bruke dine praktiske egenskaper. Motto ditt bør være bygg, skap, form og spar. Ditt hjem er din trygge havn, men forandring er bra for din vekst åndelig og økonomisk.
FØDSELSDAG: 14. Du har intense følelser, en interessant personlighet og ofte en utmerket analytiker. Du har mange talenter og søker også etter utfordringer for å få brukt disse, er også vitebegjærlig og forsøker å holde deg orientert. Intuisjonen bør du ta på alvor, det er en av dine sterkeste sider. Du kan få mange venner, men har få fortrolige som du kan betro alt. Du trenger et yrke hvor kan bevege deg fritt på alle mulige måter. Du har muligheter til å nå langt yrkesmessig ettersom du er kreativ ( 1 ) og sta ( 4 ) som understøtter din energiske måte å være på. Det kreves at du finner en retning du kan få kanalisert energiene dine og få balansert kraften.
FØDSELSDAG: 15. Du tror på progresjon og satser gjerne på nye ideer. Kjærlighet og familie er viktig men du vil ha den nødvendig frihet til og få utviklet deg selv også. Her finnes en mere dramatiske sider. Forsøk å se på deg selv med litt mere selvironi, ellers kan du lett stivne i dine vaner og livsmønstre. Dine muligheter til menneskeforståelse er store, men du kan også være bevisst andres svakheter. Din yrkeskarriere bør ha noe med mennesker å gjøre. Du har ofte god helse.
FØDSELSDAG: 16. Du strever etter høye idealer, er ofte filosofisk anlagt, ser skjønnhet i alle verdier i livet. Du har ofte en godt utviklet logisk analytisk evne. Du må åpne deg mere for andre mennesker slik at de kan forstå deg lettere, for du er ellers svært lukket og hemmelighetsfull personlighet. Du kan bli nervøs urolig og utålmodig og forstørre problemer mere en nødvendig, det gjør livet mere vanskelig for deg. Du er komplisert nok. Du føler sterkt behov for familien og venner, men må ha muligheter til å være alene med deg selv.
FØDSELSDAG: 17. Det finnes mye uavhengighet, mot, alvorlighet, stolthet og stahet bakom din karismatiske utstråling. Du har en spesiell evne til å holde fatning i stress og kriser. Du kan kalles filosofisk anlagt selv om du krever bevis for det du tror på eller forholder deg til. Du krever en hel del ensomhet, går egne veier selv om det byr på mye motstand i begynnelsen. Dette er en sterk forretnings " tall ". Det du foretar deg er som regel større prosjekter, sjelden små. Om du havner i rampelyset så kommer det av din dyktighet. Dine venner setter pris på din lojalitet.
FØDSELSDAG: 18. Du kommer tidlig i livet til å ha følelsen at det forventes mye av deg, dette fordi du har sterke resurser. Du liker dårlig råd fra andre og har som oftest lite bruk for dem. Du er sterkt bevist i dine hensikter, og lykkes med det du setter i gang med takket være din bestemthet. Du er glad i variasjon og et aktivt liv. For ditt liv vil med sikkerhet inneholde mange forandringer. Du har sterkt følelsesliv men det som styrer deg er intellektet.
FØDSELSDAG: 19. Du er en personlighet som preges av stor uavhengighet og din vitalitet krever forandring og variasjon. Følelses livet går ofte mye opp og ned. Du liker utfordringer og havner ofte i dem, kanskje flere en du ønsker. Du velger sjelden uten å ha mål og mening i livet uten du har tro på at det er riktige valg. Kreativiteten viser seg ofte i uttrykksfullhet i ord. Ditt privatliv kan vesensforskjellig fra ditt ytre offisielle liv.
FØDSELSDAG: 20. Du har en stor følsomhet som preger din natur. Lever du positivt så behøver du ikke å bekymre deg over helsen din. Du strever etter harmoni og behøver et vennlig miljø. Du er ærlig og lojal, flink til å samarbeide, men la deg ikke bli utnyttet. Praktisk arbeid passer ikke særlig bra til din personlighet. Du har stort behov for landlige omgivelser, familien og nære venner betyr mye for deg. Du har et sterkt kritisk sinn og er flink til å samle informasjon, lær deg tidlig til å skrive dem ned. Ta også vare på dine rytmiske talenter, musikk, sang, poesi og dans.
FØDSELSDAG: 21. Du er interessert i mange ting, har en sterkt utstråling, har lettere for å ta imot følelser enn å gi dem. Du er veldig sosial, men med din følelses natur kan dine nervøse sider gjøre at du har depressive tendenser. Skaff muligheter for utløp for dine kreativitet og fantasi. Du kan være gjennom handling, skriving, undervisning som noen av strengene de kan utfolde seg, vanskeligheten er å velge.
FØDSELSDAG: 22. Du har massevis av energi, se til at du lærer å håndtere den. Vær klar over at stor aktivitet ( være seg den er fysisk, mental eller emosjonell ) også krever at du tar deg tid til hvile og adspredelse fra det du er opptatt med. Det er nødvendig at du ser viktigheten av hvilen som arbeidet. Bruk intuisjonen din for den er hos deg meget sterk. Prøv og få uttrykt dine høye ambisjoner og idealer, for det meningen at du skal utrette og bygge mye som en manifestasjon av dine "gudegaver". Prøv så sterkt du kan å ikke være egoistisk i det du skaper, for det vil du i det lange løp ikke tene noe på. Du må lære deg til å balansere den praktiske og den følelsesmessige sidene av din natur.
FØDSELSDAG: 23. Din personlighet kan sannelig ikke stoppes i noen retninger. Du er flink til å komme med uventede reaksjoner eller evnen til å snakke fornuftig fra deg når noen prøver og sette deg fast. For talens gaver er din, en side som du i sterkere grad bør benytte i din yrkesmessig karriere. Din iboende stolthet er sterk og du klare mye på grunn av denne. Du er mye mere følsommere på innsiden en det som kommer til syne på utsiden. Du har stor sans for det sosiale livet og er generelt glad i de fleste mennesker, og kan føles for den rette at du er god partner og venn. Du føler sterkt og har lett for forstå andre mennesker. Dine sterkeste sider er å undervise, foreta analyser eller skape og reparere.
FØDSELSDAG: 24. Du bør være aktiv og utnytte den energien du besitter. Ditt ego krever plass for ekspansjon og behovet for forandringer. Hjemmet og familien setter du høyt, men setter i høyeste grad pris på venner. Vær klar over din evne til forstørre problemer større enn det de egentlig er, for det gjør livet ditt vanskeligere. Du kan ha stor interesse for kunst og musikk, og har stort utbytte av det. Du er svært praktisk anlagt som menneske og er helse orientert.
FØDSELSDAG: 25. Du er riktig perfeksjonist og kan være veldig mistenksom av deg, kritisk og vanskelig og overbevise. Du vet som oftest hva som er riktig for andre, men følger det sjelden selv. Prøv derfor å være mere eksemplets makt. Du er veldig følsom og har sterk intuisjon som du må tørre å anvende. Lær deg til å utnytte din sterke konsentrasjonsevne og målbevissthet. Du kan være vanskelig å til enhver tid å forstå fordi du sjelden viser din innerste natur, og vil bli mere lykkeligere med deg selv om du åpnet deg litt mere. Naturen har en stor innvirkning på deg, den gir ro og fred og får deg til å lade opp batteriene. Lytt også til musikk for det gjør deg også godt.
FØDSELSDAG: 26. Du har sterke evner og forutsetninger for å organisere og administrere, gjerne i samarbeid med andre mennesker. For deg gjelder det store skalaer. Du er veldig stolt av deg og ditt og tar godt vare på det du har. Du har også sterk evne til å dra nytten av en god utdannelse, men klarer deg som oftest eller like langt uten. Mange felt kan ligge åpne for deg på grunn av din allsidighet vist du klarer å balansere dine energier. Lær deg til ikke å se for mye tilbake se heller fremover.
FØDSELSDAG: 27. Du er en veldig følsom personlighet, men har fasthet, sterk vilje og passer ikke i underordnede stillinger. Har en tendens til å vise dramatiske følelser og handling. I partner forhold kan du møte sterke utfordringer som du må jobbe mye med. Du ser ut til å like å stille opp for andre men du skal også lære deg til å trives med ensomheten. Alle dimensjoner kan interessere deg. Litteratur, drama, åndelighet kan spesielt fange din interesse.
FØDSELSDAG: 28. Med denne fødselsdagen finner du høye idealer, store ambisjoner og sterk vilje. Du kan ofre mye for å nå ditt mål men når det er nådd kan du allerede være på vei mot et nytt mål. Du liker lite restriksjoner, er full av energi, men dagdrømmeri kan bli en felle om de ikke har noe skapende ved seg. Du er varm og generøs, har mye følelser, men forstørr ikke problemene. Du er kreativ og individualistisk og har absolutt lederskaps evner, men vil lykkes bedre sammen med andre.
FØDSELSDAG: 29. Sånn passe er ikke det rette uttrykket for deg, men det skulle nok trenges, fordi du har ekstreme følelser, tanker og kanskje handlinger. Du må lære deg til å anvende din intuisjon, følge dine idealer og forsøke å være målbevisst. Konstruktiv og så langt du klarer det være praktisk. Bruk dine dagdrømmer slik at du gjennom disse kan inspirere andre, men søk ikke alltid det perfekte. Hjemmet og venner viktig for deg. Vær forberedt på å måtte jobbe med de menneskelige forhold du har, fordi du lett kan bli irritert og utålmodig.
FØDSELSDAG: 30. Du er svært sosial, elsker å ha mennesker rundt deg og passer best til å jobbe i store sammenhenger med mange mennesker. Fysisk arbeid passer dårlig til din personlighet. Du behøver å kanalisere dine energier i ord og fantasi, kanskje gjennom å bare det å få utaggert for i hele tatt få utløp for dine energier og vitalitet. Du er hellig overbevist om at dine måter å jobbe på er den eneste rette, men du er en lojal venn og en fin kompanjong. Du behøver mye oppmuntring for å orke å være solskinn strålen for andre.
FØDSELSDAG: 31. Arbeid og kreativitet preger din tilværelse. Du er ofte beredt på arbeide hardt, men kan noen ganger sette deg for urealistiske høye mål for deg selv, noe som kan føre til store skuffelser i livet. Du føler at reiser gjør deg godt, og bør helst ikke leve alene. Mange ganger finner du deg i ansvarssituasjoner, for liksom å gi livet mening. Du kan også ha evner til artistiske og literære utfoldelsen, men som oftest vil disse være sterkest i en eller annen yrkessammenheng. Du vil mange ganger oppleve at du ikke har tid til dine egne følelsesmessige sider.

Fant du din dato og stemte noe av det??

Det gjorde det til meg – men det kan jo som med alt annet være tilfeldigheter – eller er det i det hele tatt noe som heter tilfeldigheter???

Noe å tenke på!

Ta vare på deg selv – de du er glad i – de du bryr deg om og alle som bare er der allikevel .. :o)

Stor helgeklem fra Torilpia :o)

Bildet fikk jeg i en mail for lenge siden :o)

Min store hvite bok

Ny blogg

DAGENE SOM KOMMER OG GÅR

Travelt ja ..

Jeg tror Snåsamannen ..

Oiiisann ..

Jentehelg .. ♥♥♥

Tviholder på sommeren ..

Bedre livskvalitet

Medium og sommer ..

Og tiden den går ..

Verdt å få med seg ..

Med blanke ark ..

Vel overstått ..

Jeg fortsetter .. :o)

Gi slipp på bekymringene ..

HELG :o)

GreenGate og loppis

Sent i går kveld ..

Hanen .. og det tredje øyet .. :o)

Påsken er nå vel overstått .. og livet går videre – som vanlig ♥♥♥

Påske og sykdom og andre tanker man gjør seg i disse dager!!

Skal – skal ikke .. men tenk positivt .. :o)

SCAM .. *sukk*

Helg!

Strikkeprosjekt

8. mars

♥ Et innlegg ..

En helg full av kontraster ..

Sliten ..

Omtale .. langt innlegg idag .. :o)

Jippi .. :o)

Kjøpe vårstemning :o)

Om å kjenne hverandre

Ord som blir satt sammen “rett” – kan bli så mangt ..

Stolthet og selvmedlidenhet

Å bli sett .. eller lest …

Hvor blir det av dagene?

Ny uke - nye muligheter – en klisjè?

Snart helg

Early morning ..

Påvirkninger!

Yppersteprestinnen (II)

Kommentarer og blogging – nå må du ha god tid altså :o)

Bare sånn for ordens skyld .. :o)

Når man MÅ tenke ut noe ..

Separasjonsangst??

Fant denne ..

SCAM .. sukk